Festen kan være over

Etter 81 år med salg av morosaker kan det bli slutt for Kina-Japanhuset.

Publisert Publisert

INGEN HENGEHODER: Laila Michelsen er snart 65 år, mens Berit Sommer er 81 år. Hvordan de holder seg så godt? - Vi ler så mye på jobben, forteller de. Foto: Roar Christiansen

  • Marit Holm

De tre siste årene har den tradisjonsrike lille butikken på Tårnplass gått med stadig større tap. De siste månedene har ikke innehaver Laila Michelsen tatt ut lønn engang.

— Nå går det så dårlig at jeg vurderer å avvikle eller selge. Synd, men sant, sier Michelsen.

Like gammel som butikken

Det betyr at Berit Sommer (81) snart kan ha solgt sine siste prompeputer og puppekrus. Sommer er like gammel som butikken, og har jobbet der siden 1968. Michelsen (snart 65) har jobbet der siden 2000, og overtok butikken i 2005.

— Jeg har hatt oldefedre som kommer hit med oldebarna sine, og forteller at her brukte de å gå da de var barn. Det er jo flere generasjoner med bergensere som har handlet her, sier Michelsen.

Stinkbomber mest pop

Og de er ikke et sekund i tvil om hvilken morosak som er mest populær: Stinkbombene. O grøss, o gru.

- Hva er det for noe?

— Noe svineri! kommer det kontant fra Berit Sommer.

— Helt forferdelig. De lukter verre enn råtne egg, medgir Laila Michelsen.

Da er det kanskje ikke så rart at har det har blitt noen klagetelefoner i årenes løp, gjerne fra lærere som har vært i harnisk etter høyst ureglementert stinkbombing av klasserom.

Truet med bøter

Nå kan jo ikke damene på Kina-Japanhuset ta ansvar for hvordan rampeproduktene blir brukt. Men da en fortvilt mann fra blomsterforretningen på Galleriet kom på besøk for en tid tilbake siden, tok Berit Sommer affære.

— Han fortalte at det var blitt høyeste mote å gå opp i 6.etasje i Galleriet, og slippe stinkbombene derfra. Kan du tenke deg for en llidelse for de som jobbet der? Pluss at kundene selvfølgelig forsvant som dugg for solen når angrepene kom, sier Sommer. Som da straks innførte advarsler ved hvert eneste stinkbombe-salg:

— Jeg sa at de ikke måtte finne på å slippe stinkbombene på Galleriet. Der var nemlig politiet koblet inn. Hvis de ble tatt, ville foreldrene deres få 5000 kroner i bot.

Laila Michelsen humrer henrykt.

— Noen uker etter kom den samme mannen med en bukett blomster til oss, fortsetter Sommer. - Problemet hans var løst.

Økende konkurranse

Mellom fargeglade parykker, kunstige lorter, englevinger og dopapir for millionærer (sånne med 1000-kronerssedler på) oppsummerer damene årsakene til nedgangen:

— Ungdommer er en kundegruppe som nesten har forsvunnet. De kommer innom, men skal ikke ha noe. De ser bare på priser. Så bestiller de varene på internett, sier Michelsen.

— Enda du priser varene altfor lavt, skyter Berit Sommer inn.

— For en liten butikk som vår er det heller ikke enkelt å konkurrere med de store landsdekkende kjedene. Når det for eksempel er karneval og halloween, selger de varene nesten billigere enn det vi får kjøpe dem for, sier Michelsen.

— Før hadde vi mye vaser og andre gjenstander fra Kina. Men skal vi ta inn det nå, må vi kjøpe hele kasser. Det har vi ikke plass til, sier Berit Sommer.

— Og mange av de småtingene som ungene er så glad i, og som de pleide å kjøpe masse av, får vi ikke tak i lenger, supplerer Michelsen.

Asbjørn Myrlund, direktør for analyse og bransjeutvikling i Virke, sier at det ikke er tvil om at det blir stadig vanskeligere for små og frittstående butikker å klare seg.

Tapt egenkapital

Ikke bare går omsetningen ned, og virksomheten i minus. Da 2012-regnskapet ble avsluttet utgjorde egenkapitalen 42 prosent av totalkapitalen, mot 60 prosent året før.

— Vi har det så kjekt her, så det er grådig synd at jeg sannsynligvis må gi meg. Men sånn er det. Vi kan ikke fortsette å gå med underskudd i all evighet, heller, sier Laila Michelsen.

Publisert