Studentene er blitt fattigere

Kvalitetsreformen skulle gi flere heltidsstudenter. Siden den gang er studielånet blitt mindre og mindre verdt.

Publisert Publisert

TRAVEL HØST I MØTE: Joakim Hammersland må belage seg på å jobbe deltid i butikken til Manchester Uniteds supporterklubb ved siden av studiene for å klare seg økonomisk utover høsten. Her ekspederer han Dan Helland Strømsnes (i midten) og Sivert Helland Veseth. Foto: PAUL S. AMUNDSEN

  • Fredrik Mandal
  • Stine Grihamar
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

I 2002, før kvalitetsreformen ble iverksatt, fikk studenter 80.000 kroner i året i lån og stipend fra Statens lånekasse. Før skoleåret 2010/2011 steg beløpet til 89.000 kroner i året.

Justert for inflasjon var studielånet i 2002 verdt 93.588 2010-kroner. Altså er studielånet siden den gang blitt 4588 kroner mindre verdt, en nedgang på fem prosent.

Hadde studielånet fulgt lønnsveksten fra 2002 til 2010, ville studiestøtten ha vært 114.602 kroner.

—  Alle jobber

Joakim Hammersland (21) skal begynne på annetåret på økonomi- og administrasjonsstudiene ved Høgskolen i Bergen. Første året bodde han hos foreldrene for å spare penger. Nå vil han flytte til sentrum med en kompis. For å få råd til å bo for seg selv har han skaffet seg sommerjobb på Manchester United-supporterbutikken i Strandgaten.

Les også

[No available link text]

—  Til høsten må jeg jobbe én til to dager i uken for at det skal gå rundt. Det er vanskelig å klare seg kun på stipend og lån, sier han.

Hammersland forteller at alle vennene hans også er nødt til å jobbe ved siden av studiene. Bare de hjemmeboende slipper.

Umulig å klare seg

Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) lager årlig et standardbudsjett som skal vise hvor mye det koster å leve et nøkternt liv:

  • For en kvinne på 20 år kostet det ifølge SIFO-budsjettet 87.360 kroner i året å opprettholde et rimelig, alminnelig forbruksnivå i 2010.
  • For en mann på samme alder kostet det ifølge samme budsjett 90.120 kroner i året å opprettholde det samme forbruksnivået.
    Dette er rene forbruksutgifter og inkluderer ikke utgifter som husleie og strømregninger. Eller en pils på byen, som jo er nokså vanlig blant studenter.

—  Hvordan kan en student leve på studielånet?

—  Det kan de ikke, sier Kim O. Kantardjiev, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO).

—  Den siste undersøkelsen (fra Statistisk sentralbyrå, journ.anm.) viste at 94 prosent av studentene jobber ved siden av studiene. Det er i utgangspunktet ikke noe problem at studentene jobber, men det er et problem at de er nødt til å jobbe. I perioder kan det være behov for å bruke all tid på studier, men det er nesten umulig å få til med dagens system, sier han.

Reformen som uteble

Kvalitetsreformen, en omfattende reform av høyere utdanning i Norge, ble iverksatt ved studiestart høsten 2003. Ett av målene ved reformen var at den økte støtten fra Lånekassen skulle gjøre det mulig for studentene å studere på heltid.

«Det er viktig at utdanningsstøtten er på et nivå som gjør det mulig for de som ønsker det (.) å studere på heltid, uten andre inntekter i løpet av semesteret», står det i en stortingsmelding fra 2007.

I begge plattformene til den sittende regjeringen, Soria Moria I og II, står det at det skal være mulig å studere på heltid. Likevel utgjør differansen mellom studiestøtten og en studiestøtte som hadde fulgt lønnsveksten fra 2002 til 2010 nesten 26.000 kroner.

Avhengig av inntekten

Joakim Hammersland får en travel høst i møte. I tillegg til å være student spiller han fotball for A-laget til Åsane. Det innebærer trening fire dager i uken og kamp i helgene. Han erkjenner at jobben kan gå ut over studiene, men mener han ikke vil klare seg uten den ekstra inntekten.

—  Leiemarkedet her i Bergen er så dyrt. Det er jo ikke mulig å komme under 5000 kroner i måneden i husleie pluss strøm. I hvert fall ikke den standarden vi ønsker oss, sier han.

-  Utopisk

—  Hvor realistisk er heltidsstudenten?

—  Hun ser ut som et stadig mer utopisk mål, sier NSO-leder Kantardjiev.

Han mener regjeringen har gjort enkelte grep som er viktige for studenter med spesielle behov, men at det for den generelle studenten fortsatt er umulig å være fulltidsstudent.

—  Vi har bedt om at studiestøtten skal bli 1,5 G (folketrygdens grunnbeløp). Det er viktig at den nærmer seg bedre kostnadsutviklingen i samfunnet, sier han.

I 2010 tilsvarte 1,5 G 113.461 kroner.

Synspunkter? Del dem med leserne her!

Publisert