Nordmenn følger interessene sine, svensker mer opptatt av jobb

Nesten halvparten av de svenske studentene sier i ny undersøkelse de heller ville jobbet hvis arbeidsmarkedet så lysere ut.

Publisert Publisert

FORELESNING: Førsteårsstudentene ved dataingeniørskolen i Oslo har her forelesning i matematikk. ARKIVFOTO: ANETTE KARLSEN

  • Jørgen Svarstad

Det viser en undersøkelse utført av Studentum, et selskap som driver nettsteder med utdanningsinformasjon i Sverige, Danmark, Norge, Finland og Nederland, skriver Aftenposten.no.

I januar sendte de spørsmål til 150.000 medlemmer og fikk i underkant av 8000 svar. De viser klare forskjeller mellom landene.

Les også

Fornyar Voss stasjon for ein kvart milliard

I Sverige og Finland svarte henholdsvis 48 og 43 prosent at de ville jobbet i stedet for å studere hvis arbeidsmarkedet så lysere ut. Kun 24 prosent av danskene og 27 prosent av nordmennene av svarte det samme.

Ungdomsledighet

Tallene sammenfaller delvis med ungdomsledigheten i de undersøkte landene. Ledigheten er lavest i Norge (8,8 prosent) fulgt av Danmark (14,2), Finland (19) og Sverige (24,8), ifølge Eurostats januartall.

Dessuten viser det seg at nordmenn og dansker i større grad enn svensker synes det er viktig at studiene er interessante.

Som viktigste grunn for studievalg oppga 64 prosent av nordmennene at «utdanningen interesserer meg», mot 44 prosent av svenskene.

Svenske studenter er derimot mer opptatt av at studiene fører til at de får jobb enn det vi er.

Velger utdanning i krisetider

Som viktigste grunn for studievalg satte 40 prosent av svenskene et kryss ved «det er gode muligheter for å få jobb etter endt utdanning». Bare 23 prosent av de norske studentene syntes jobbmulighetene var viktigst for utdanningsvalget.

Forsker Erling Barth ved Institutt for samfunnsforskning tror forskjellene mellom Norge og Sverige skyldes forskjeller i arbeidsledighet. Han viser til at i Norge valgte flere å studere under lavkonjunkturbølgen på 1990-tallet.

— Når det er lav ledighet tenker man litt mindre på arbeidsmarkedet og tar litt mer hensyn til hva man er interessert i, sier han.

Selvrealisering

Professor i samfunnsøkonom ved Handelshøgskolen BI Espen R. Moen presiserer at det ikke trenger å være noen motsetning mellom å følge interessene sine og å skjele til hva det er behov for i samfunnet.

Les også

To av tre vil ikke være sjef

Les også

Tar fire måneder fri, reiser til Sør-Amerika

— Det er en fordel at man interesserer seg for det man studerer, da studerer man ofte hardere. Men det kan være problematisk hvis man bare tenker på interessene. Man skal studere i fem år, men jobbe i 40 år. Man må også se på hva utdanningen skal brukes til, sier han.

— Ser man for mye på studier som selvrealisering i Norge?

— Kanskje til en viss grad. Fag som sosialantropologi og psykologi er i hvert fall veldig populære. Men vi ser også at studier som sivilkonom, jus og medisin er vanskelig å komme inn på, noe som viser at også matnyttige studier er populære, sier han.

Publisert