Boligkjøpere i Oslo under 23 år bruker i snitt 4 millioner

De yngste kjøper oftest bolig alene. For å komme inn på Oslo-markedet, så Henrik Broen (23) imidlertid ingen annen utvei enn å slå seg sammen med søsteren.

FORNØYD: Kollektiv med venner er bra, men Henrik Broen (23) er godt fornøyd med å ha kommet seg inn på boligmarkedet. Det krevde flere lag av familiehjelp.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Prognosesenteret har hentet ut ferske tall for boligsalg i Oslo. Grunnboken viser det følgende for 2020:

  • Eneeiere under 23 kjøpte i snitt for 3,8 millioner kroner.
  • Eneeiere under 26 kjøpte i snitt for 3,73 millioner kroner.
  • Eneeiere under 31 kjøpte i snitt for 3,97 millioner kroner.

I starten av 2021 har det vært et stort press på de minste Oslo-leilighetene, slik E24 flere ganger har omtalt. Grunnboken viser også at snittprisene for de yngste øker.

Enekjøpere under 23 har hittil i år brukt i overkant av 4 millioner i snitt på Oslo-boligen.

– Unge mennesker kjøper overraskende dyre boliger og dette gjelder også dem som kjøper alene, kommenterer sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret.

Snittpris for de under 23Slik påvirker renten boligmarkedet: Rekordhøye storbypriser presser folk ut

Uunngåelig med hjelp fra foreldrebanken

Med utgangspunkt i boliglånsforskriften skulle man kanskje tro at et boligkjøp på 4 millioner kroner for en 22-åring er utenfor rekkevidde.

Forskriften sier at boligkjøper må stille med minst 15 prosent egenkapital og at personens samlede gjeld ikke skal overstige fem ganger årsinntekt.

Med en lønn på 500.000 kroner tilsier det et lån på 2,5 millioner kroner. Har kjøper studielån på 200.000 kroner, blir maksimalt boliglån 2,3 millioner kroner. Da trengs 1,7 millioner i egenkapital.

Men tinglysningene sier ingenting om finansieringen, poengterer Nejra Macic.

– Vi må anta at foreldrebanken sponser en del av disse summene. Med den inntekts- og formuesøkningen som foreldregenerasjonen har hatt de siste par tiårene, er det uunngåelig at denne kapitalen havner hos neste generasjon og dermed finner veien inn i boligmarkedet.

Macic påpeker at Oslo-snittprisen for de under 31 økte hadde den prosentvis sterkeste økningen i årene 2015–2017, noe hun ser i sammenheng med at arveavgiften forsvant i 2014.

I hvert av de to foregående årene har snittprisen for samme gruppe økt med 6 prosent.

OVERRASKET: Nejra Macic i Prognosesenteret sier det er overraskende hvor dyre boliger unge i Oslo kjøper.

– Null sjans alene

Henrik Broen (23) var blant dem som var avhengig av hjelp hjemmefra for å komme inn på boligmarkedet i Oslo.

– Jeg hadde hatt null sjanse til å kjøpe i Oslo alene. Jeg mangler både den faste inntekten og egenkapitalen for å få til det, sier han til E24.

Løsningen ble dermed å kjøpe sammen med hans eldre søster som er i full jobb. I august i fjor la de 4,6 millioner kroner på bordet for en 55 kvadratmeter stor leilighet på Løren i Oslo.

– Det passet veldig bra. Det er hyggelig å bo sammen, og det er fint å kunne bo sentrumsnært, sier 23-åringen som studerer på NLA Høgskolen.

Sanners løsning på boligprisveksten: – Det må bygges flere boliger

Søsteren tok seg av tre fjerdedeler av egenkapitalen de behøvde. I tillegg har foreldrene stilt sikkerhet for lånet, forteller Henrik Broen.

Nå betjener han og søsteren hvert sitt boliglån mens de deler på de månedlige kostnadene til borettslaget. Broen forteller at han også likte å bo i kollektiv med venner, men er fornøyd med å ha kommet seg inn på boligmarkedet.

– Det er bedre å betale på lånet enn å leie, sier han.

OPPFYLLER IKKE KRAV: Som student er Henrik Broen langt unna å få boliglån.

2018: Fire av ti fikk foreldrehjelp

SSBs ferskeste tall på foreldrehjelp stammer fra 2018. Den viser at 39 prosent av boligkjøpere i 20-årene fikk støtte fra «foreldrebanken», mens det samme gjaldt for 34 prosent av de i 30-årene. Det vanligste var sikkerhet eller kausjon.

Ny statistikk er ikke ventet før i 2023.

For å få ferskere data, har E24 tatt en runde med landets største banker og bedt om tall som viser hvor utstrakt foreldrehjelp er blant dagens boligkjøpere. Den type oversikt har de ikke tilgjengelig, har vi fått opplyst.

Landets største bank DNB kan imidlertid by på oversikt over bruk av realkausjonist. Den vanligste formen for realkausjon er at foreldre stiller med sikkerhet i egen bolig og slik dekker over manglende egenkapital.

Andelen boligkjøp med realkausjonist ligger på 11 prosent for landet som helhet og på 7 prosent for Oslo, opplyser Ingjerd Blekeli Spiten, leder for personmarked i DNB.

Andelen har holdt seg stabil over tid, sier hun.

Tre eksperter: Slik unngår du investeringstabbene
Publisert: