DNB økte overskuddet – varsler utbytte på 14 milliarder

Banken fikk et resultat før skatt på 8,79 milliarder kroner i tredje kvartal, nesten to milliarder mer enn på samme tid i fjor.

TALLSLIPP: Konsernsjef Kjerstin Braathen og finansdirektør Ottar Ertzeid (midten) i DNB, avbildet med konserndirektør for kommunikasjon, Thomas Midteide.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

– Alle viktige piler peker i riktig retning. Norge er åpent, og aktivitetsnivået i økonomien er nå høyere enn det var før nedstengingen, sier DNB-sjef Kjerstin Braathen.

Banken melder torsdag om det beste tredje kvartalet noensinne, etter at resultatet før skatt landet på 8,79 milliarder kroner.

Les også

Konkurransetilsynet utsetter frist om DNBs oppkjøp av Sbanken

Det er opp fra 6,9 milliarder kroner i tredje kvartal i fjor. Det er også høyere enn hva analytikerne hadde sett for seg.

De ventet et resultat før skatt på 7,5 milliarder kroner, ifølge estimater fra TDN Direkt.

Betaler utbytte på 14 milliarder

Norske banker har holdt tilbake overskudd under coronakrisen, men etter 30. september kunne slusene åpnes igjen for utbyttedryss til eiere og stiftelser.

Det melder også DNB at banken nå vil gjøre.

DNB-styret har vedtatt et utbytte på 9 kroner per aksje for 2020. Det tilsvarer rundt 14 milliarder kroner.

Den største eieren i DNB er staten, som sitter på 34 prosent av aksjene gjennom Nærings- og fiskeridepartementet.

Nest største eier med 8,4 prosent av aksjene er Sparebankstiftelsen DNB.

Les også

Banker øker utlånsrenten mer enn innskuddsrenten

Finansdepartementet anbefalte i januar bankene om å være forsiktige med å betale utbytter på grunn av coronauro og frykt for utlånstap.

Bankene innrettet seg ved å betale ut et begrenset utbytte i vår.

I september ble begrensningene opphevet og flere banker betaler nå ut utbyttene som har vært holdt tilbake.

Økte inntekter og lave tap

Braathen sier at DNB har «sterk utvikling på alle områder i banken».

– Vi merker høy kundeaktivitet på alle områder. Det er oppsving i kundenes kortbruk, og blant bedriftskundene ser vi normalisering i nærmest alle bransjer, og en særlig hyggelig økning innen uteliv og restauranter, sier hun.

Les også

NHO-bedriftene frykter mangel på folk og økte innkjøpspriser

DNBs netto renteinntekter, som er bankens viktigste kilde til inntekter, steg til 9,77 milliarder kroner i kvartalet, fra 9,3 milliarder i tilsvarende periode i fjor.

Samtidig blir 200 millioner som tidligere var avsatt til lånetap, reversert.

I pandemiåret 2020 gjorde DNB de største avsetningene til lånetap siden finanskrisen, men siden har banken hatt lave tap og tilbakeført deler av det banken trodde var tapt.

Høyere renter på vei

I september var DNB først ute med å varsle økt rentene blant bankene, etter at Norges Bank hadde hevet styringsrenten til 0,25 prosent, den første renteøkningen etter pandemien.

I etterkant har mange andre banker også skrudd opp prisen på boliglån. Når styringsrenten heves, følger bankene normalt sett etter med å heve boliglånsrentene.

Norges Bank har også anslått at bankene øker renten videre i årene fremover, i takt med at styringrenten settes gradvis opp.

I oktober utsatte Konkurransetilsynet fristen om DNBs oppkjøp av Sbanken, etter at DNB leverte forslag til såkalte avhjelpende tiltak.

Tilsynet meldte i august at det fortsatt er aktuelt å stanse oppkjøpet, etter at det i juni varslet mulig stans.

Bakgrunnen var bekymringer knyttet til mulig redusert konkurranse i markedet for sparing i fond.

Publisert: