Årstalen på 1-2-3

Øystein Olsen holder sin tolvte og siste årstale som sentralbanksjef. Han er bekymret for økt inflasjon, og frykter at vinterens strømsjokk kan være en forsmak.

Publisert Publisert

Olsen holder sin siste tale etter nesten to år med coronakrise, og det som har vært en usedvanlig periode for både penge- og finanspolitikken.

Olsen var raskt ute da krisen slo ned i 2020 og senket renten i flere omganger, slik at den for første gang havnet på null. Samtidig pøste staten ut penger til næringslivet og de som havnet i økonomiske vansker.

– Faren for at pandemien ville sette varige spor i arbeidsmarkedet var en viktig grunn til at vi holdt styringsrenten i ro på et historisk lavt nivå i mer enn et år, sier Olsen.

Les hele talen her!

Økt fare for inflasjon

Nå har verdensøkonomien fått mer fart på seg, og det er fare for økende inflasjon, knyttet til dyrere frakt og råvarer og strammere arbeidsmarked, påpeker Olsen.

– Internasjonalt har dermed bekymringen økt for om inflasjonen vil holde seg høy, og flere sentralbanker har fremskyndet tilstramminger i pengepolitikken, sier Olsen.

Det er mulig at de siste tiårenes lave prisstigning er forbi, knyttet til bremsende globalisering og aldrende befolkning, påpeker Olsen.

– Perioden der flere land har slitt med for lav inflasjon, ser uansett ut til å være over. Dermed kan sentralbankene stå foran mer krevende avveiinger mellom hensynet til inflasjonsmålet og hensynet til å understøtte sysselsettingen, sier Olsen.

Øystein Olsen på talerstolen for å holde årstale - for 12. og siste gang.

Strømsjokket: – Trolig midlertidig

Sentralbanksjefen trekker frem vinterens strømsjokk her hjemme.

– Mye av oppgangen er trolig midlertidig. Men vinterens høye strømpriser kan være et tidlig varsel. Det grønne skiftet gjør at vi fremover trolig vil se høyere og mer variable strømpriser, sier Olsen.

Det er tradisjon for at partene i arbeidslivet ser gjennom midlertidige og uventede svingninger i prisene. Men hvis lønnskravene økes og bidrar til at inflasjonen skyter fart, må renten heves, påpeker Olsen.

– Skjer dette, er det sentralbankens oppgave å stramme inn pengepolitikken, sier han.

Advarer mot høy oljepengebruk

Olsen har også for vane å advare mot for høy oljepengebruk. De siste to årene har pengebruken vært høyere enn den langsiktige rettesnoren om å bruke under tre prosent av Oljefondet hvert år.

– Så lenge fondet vokser, er det fristende å bli med oppover. Det er ikke like lett å følge med ned når avkastningen blir negativ, sier Olsen.

– Fremfor å sikte mot 3-prosentbanen, gjør vi klokt i å legge bruken av oljepenger under forventet realavkastning, sier han.

Sentralbanksjef Øystein Olsen poserer sammen med noen av sine forgjengere. Årstalen for 2022 er blant Olsens siste oppgaver før han går av.

Kan bli aksjebrems

Verdien av fondet er svært avhengig av globale finansmarkeder, og frykt for høy inflasjon og høyere renter har i det siste skapt uro blant investorer.

– Den lange oppgangen i aksjemarkedet kan være i ferd med å bremse opp, sier Olsen.

– Fremover vil utviklingen også kunne bli preget av demografiske endringer, spenninger mellom land og en mindre integrert verdenshandel. Vi står i tillegg foran en nødvendig omstilling til en lavutslippsøkonomi, sier Olsen.

– Kan ikke skjerme oss

Man må regne med at fondet med jevne mellomrom kan gå på tap på 10 prosent av sin verdi, har Norges Bank regnet ut.

– Vi kan ikke skjerme oss for slike utslag, sier Olsen.

– Vi har heller ingen garanti for at markedene snur raskt og kapitalen bygges opp igjen i påfølgende år etter et fall, sier han.

Olsens siste tale starter med et tilbakeblikk til Nicolai Ryggs første årstale for 100 år siden, og slutter med noen refleksjoner om sentralbankens uavhengige rolle, og om behovet for fleksibilitet og ikke være altfor enøyd og strengt styrt av regler. Olsens avsluttende ord i talen er:

«Sentralbanksjefer kommer og går. Men sentralbanken består. Alltid. Uansett.»

Vedskolen

Nyhetsbrev Gratis: Journalist Eir Stegane gir deg alt du trenger å vite om fyring og ved i tre leksjoner på e-post.
Publisert