Hundre prosent klar for å streike inn i nytt skoleår

Lærernes organisasjoner starter streiken tidligst 7. juni. Streikeleder Bente Myrtveit i Bergen og andre læreledere varsler en mye mer omfattende lærerstreik når skolene starter opp igjen til høsten.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Når lærerne streiker igjen er det bare få uker igjen av skoleåret. Derfor forbereder lærerorganisasjonene seg på å trappe streiken betydelig opp fra skolestart i august.

– Streikeviljen var upåklagelig fra før. Den steg kraftig etter kommunesektorens (KS) endelige tilbud tirsdag, sier Bente Myrtveit til VG.

Hun er streikegeneral i Bergen og leder for de første som blir tatt ut i streik – i første omgang rundt 40 lærere i Vestlandets hovedstad.

Brennsikker på opptrapping

Myrtveit har ingen tro på at partene ved hjelp av Riksmekleren eller regjeringen kan finne noen løsning i løpet av sommerferien, etter at Utdanningsforbundet ikke godtok KS og Riksmekleren sin skisse til løsning tirsdag.

– Nei, jeg er hundre prosent sikker på at en streik vil vare inn i et nytt skoleår. Jeg regner det også som sikkert at det vil bli en betydelig opptrapping de første ukene av skoleåret 22/23, legger hun til.

– Hvor krevende blir det å streike etter to år med pandemi som har svekket tilbudet både i skoler og barnehager?

– Jeg vil snu på det – og si at det styrker streikeviljen. Til tross for en enorm innsats og krevende tider, er det lærerne som sitter igjen med minst tillegg og mest etterslep – også målt opp mot utdanningslengde, svarer Myrtveit.

Sentralstyret i Utdanningsforbundet, som er den desidert største lærerorganisasjonen med 185.000 medlemmer, sa onsdag formelt nei til å anbefale den siste skissen til løsning fra Riksmekleren og arbeidsgiver KS.

Dermed blir det streik blant lærerne fra tidligst 7. juni.

Streike-strategi

LO-tilknyttede Skolenes landforbund (SL) har allerede sagt nei til skissen og ja til streik. Streikegeneral Bodil Gulseth i SL er åpen om streike-strategien:

– Vi går ut i streik med et lite streikeuttak fra 7. juni. Så er planen å trappe opp i begynnelsen av det nye skoleåret. Slik må det bli siden meglingen er litt kjelkete plassert på kalenderen, sier Gulseth.

Hun legger ikke skjul på at hun har forståelse for at noen kan oppfatte lærerne som vel streikekåte. Lærerne streiket også i 2014 og i fjor, som en del av Unio-sammenslutningen.

– Det er alltid en utfordring. Nå er situasjonen i samfunnet spesiell. Vi har hatt pandemi, nå er det krig i Ukraina og flyktningbarn som kommer til skolene våre. Det er ikke med lett hjerte vi sa nei til den skissen som kom tirsdag. Men vi måtte. Uttellingen var ikke god nok, sier Gulseth.

Norsk Lektorlag er den tredje lærerorganisasjonen som nå forbereder seg på streik. Lektorene sa nei til skissen fra Riksmekleren og KS fordi den ga «ingenting» for å bøte på lønnsetterslepet til undervisningspersonalet.

Tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) viste at lærerne i fjor fikk 2,3 prosent lønnsøkning mens snittet for landet som helhet var på 3,4 prosent.

Forstår at Oslo ikke streiker

Alle de tre lærerorganisasjonene har imidlertid full forståelse for at lærerne i Oslo kommune, som er et eget forhandlingsområde, sa ja til det siste tilbudet fra KS.

– Det var en høyere disponibel ramme i Oslo, det var mer penger å fordele. Dette fordi det var lavere overheng i Oslo i år, enn det var i KS-området, sier Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet og forhandlingsleder i Unio kommune.

Onsdag ble han også av sentralstyret valgt som sentral streikeleder i Utdanningsforbundet.

Motparten, forhandlingsleder Tor Arne Gangsø i KS, minner om ansvaret som en streik innebærer, etter å ha forhandlet frem- og fordelt en ramme for lønnstillegg på 3,85 prosent – som lærerne ikke godtok.

– Det er helt legalt å eventuelt sette ut i livet en streik. Men en streik er beklagelig fordi den rammer en tredje part. Det er et ansvar som lærerorganisasjonene er nødt til å ta, sier Gangsø til VG.