Barberte utgiftene for å hjelpe flybransjen: Avinor kuttet hver tiende ansatt gjennom pandemien

Luftfarten er på vei tilbake, og Avinor har kuttet kraftig i egne utgifter for å få bransjen de er avhengig av på beina igjen. Til sammen har luftfartgiganten kuttet 390 årsverk og én milliard kroner.

Administrerende direktør i Avinor, Abraham Foss, mener de har et ansvar for å hjelpe flyselskapene gjennom krevende tider.
  • Pernille Klund Dalgaard
Publisert Publisert

Avinor eier og drifter norske flyplasser og har i likhet med resten av luftfartssektoren blitt hardt rammet av pandemien.

Fra 2019 til 2020 gikk årlig antall passasjerer ned fra 54 millioner til 20 millioner.

– Det er klart at det har enorm påvirkning på både Avinor og flyselskapene, sier Foss til E24

Avinor har kuttet i egen drift gjennom pandemien, ikke bare for deres egen skyld men for å redusere kostnadene for flyselskapene. Samferdselsdepartementet og Avinor har vært enige om å ikke øke luftfartsavgiftene som flyselskapene betaler for Avinors tjenester.

– Det er både fordi vi har et ansvar og fordi det er positivt for oss i lengden. Luftfart er definisjonen på et fellesskap hvor ulike aktører har ulike roller. Da kan vi ikke jobbe isolert, vi må jobbe i forhold til omgivelsene våres, forklarer Avinor-sjefen.

Kuttet mer enn hver tiende ansatt

Avinor hatt et koronarelatert inntektsbortfall på 15 milliarder kroner gjennom pandemien. Om lag halvparten har staten dekket inn gjennom 7,6 milliarder kroner i driftsstøtte.

– Det betyr ganske mange milliarder som vi bare kan hente på tre forskjellige måter, sier Foss. Det ene er å kutte kostnader, det andre er å utsette eller kutte investeringer og det tredje er å tære på egenkapitalen.

Avinor har også redusert antall årsverk i selskapet. Fra 2019 til 2022 har de kuttet 390 årsverk som tilsvarer en reduksjon i ansatte på 13 prosent.

Foss forteller at denne prosessen har foregått over lengre tid, for å gjøre det så skånsomt som mulig for de ansatte.

– Ingen tiltak har gått på akkord med sikker og stabil drift, det må man ha stålkontroll på i luftfart.

Foss forteller videre at de har benyttet alle virkemidlene, men det er særlig utsettelse og kutt i investeringer som de vil merke konsekvensen av.

– Vi har redusert vedlikeholdsinvesteringene med mellom en og to milliarder kroner totalt i denne perioden og det er klart at vi kommer til å slite med det fremover. Vi er nødt til å utføre mange av de vedlikeholdsinvesteringene i tiden som kommer.

Samferdselsdepartementet og Avinor har vært enige om å ikke øke luftfartsavgiftene som flyselskapene betaler for Avinor sine tjenester.

Unngikk køkaos

I sommer har det vært køkaos på flere europeiske lufthavner, bemanningsproblemer etter pandemien er en av hovedårsakene. Avinor-sjefen peker på permitteringsregler og gode forberedelser som hovedgrunnene til at norske flyplasser har styrt unna kaoset.

Han forteller at de har overvåket situasjonen og forholdt seg til endringene hele veien. Før omikron-versjonen av coronaviruset inntraff så de i fjor høst at trafikken tok seg opp raskt.

– Derfor var vi ganske forberedt på at en økning i trafikk ville komme raskt. Organisasjonen var godt forberedt slik at vi kunne skalere opp driften raskt og effektivt.

– Det har også vært en fordel at vi i Norge har andre permitteringsregler som gjør at færre innen bakkemannskap og sikkerhetskontroll har blitt permanent sagt opp.

Krevende prosess

Foss sier til E24 at Avinor har vært gjennom en omfattende endringsprosess gjennom pandemien.

– Først kom det umiddelbare da pandemien slo til med håndtering av kriseledelse og sikre kontroll i løpet av de første månedene. Deretter satte organisasjonen seg et veldig ambisiøst mål om å sikre stabil drift, til lavest mulig kostnad. Det innebar tøffe prioriteringer i forhold til å skalere ned så mye som mulig på mange områder, denne jobben varte i halvannet år.

– Nå er vi inne i den tredje fasen hvor vi jobber med å minimere kostnadsøkningene som følger av at trafikken tar seg opp igjen. Samtidig har vi etablert et strategisk program hvor vi skal jobbe med langsiktige kostnadstiltak.

Selv om flytrafikken har tatt seg opp igjen er den fortsatt ikke oppe på normalnivå.

– Vi opererer nå med forventning om at totalt antall passasjerer i 2022 vil være i overkant av 80 prosent av antallet i normalåret 2019. Vi har altså fortsatt betydelig lavere inntekter i forhold til 2019.

Avinor ser et par år frem i tid før også inntektene er tilbake på nivået før pandemien.

– Vi ser for oss at vi er godt ute i 2024 før vi er oppe på 2019-nivå igjen, da lå vi på mellom 11 og 12 milliarder kroner i inntekter.

Foss forteller at prosessen har vært krevende. Han ble Avinor-sjef i 2021 og har dermed til gode å kunne lede selskapet gjennom et normalår.

– Det har vært krevende, både for meg, men også for alle andre ledere i systemet. Samtidig er det derfor vi er ansatt, vi må til enhver tid kunne håndtere den rådende situasjonen.

Publisert
  1. Avinor
  2. Luftfart
  3. Flytrafikk
BT anbefaler

Store forskjeller mellom kommunene. Her får innbyggerne billigere strøm.

Flere kommuner i Vestland innfører fast lavpris til innbyggere og næringsliv.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Milliardsprekk til Fyllings­dalen – sjefen trekker seg

  2. Bergensfilm klar for en av verdens største festivaler

  3. Tidenes beste år for Spar Kjøp: – Vi har snudd alle steiner

  4. Butikksjefen parkerte utenfor. Noen timer senere så det slik ut.

  5. – Mann (55) kan være akkurat det MDG trenger

  6. Smell ved Danmarks plass