Venter sterkeste vekst i reallønnen siden før oljekrisen

Ifølge SSB blir 2022 enda et magert år for lønnstagerne, hvor høy prisvekst spiser opp mye av lønnsveksten. Men de neste tre årene snur trenden og gir den største oppgangen i reallønn på mange år, venter SSB-forsker.

SSB-forsker Thomas von Brasch presenterer ferske prognoser for den norske økonomien. Bildet er fra en tidligere anledning.
Publisert: Publisert:

– Vi må tilbake til før 2014 for å komme tilbake til et nivå hvor reallønnsveksten blir slik vi mener den kommer til å være fra 2023 til 2025, sier SSB-forsker Thomas von Brasch til E24.

SSB venter at lønnsveksten fratrukket prisveksten, reallønnsveksten, vil ligger rundt to prosent i hvert av de tre årene.

En slik vekst over en sammenhengende periode er ikke sett siden før oljekrisen tilbake i 2014. Reallønnsveksten vil likevel være lavere enn den var på begynnelsen av 2000-tallet, påpeker von Brasch.

Les også

SSB venter fire rentehevinger i år

– Det er en betydelig og høy vekst vi venter fra 2023 til 2025, men den er ikke rekordhøy i historisk sammenheng.

Fredag la han frem SSBs nye prognoser for norsk økonomi frem til 2025.

Åtte år med «mager reallønnsvekst»

Prognosene viser at norsk økonomi er på vei tilbake til normalen, men den høye inflasjonen vil gjøre et stort innhugg i årets lønnsvekst.

Russlands invasjon av Ukraina har sendt allerede høye råvarepriser enda høyere. Priser på strøm og drivstoff har fulgt etter, og det er varslet store hopp i matprisene.

Les også

Prissjokket på råvarer: – Alle kommer til å måtte betale

De neste årene ser betraktelig lysere ut for lønnstagerne, men først kommer enda et magert år, ifølge anslagene.

– Vi har nå vært gjennom åtte år hvor det har vært en mager reallønnsvekst. Det skyldes at vi har vært gjennom en oljekrise og en pandemi. Og nå står vi i en situasjon med krig i Ukraina, sier von Brasch.

lønn

Mener krigen demper økonomien

Norsk økonomi vil bli påvirket av krigen i Ukraina på spesielt to måter, ifølge SSB-forskeren.

– Aktiviteten i internasjonal økonomi blir lavere. Det gjør at etterspørselen rettet inn mot norske eksportbedrifter også blir lavere.

I tillegg vil problemene i forsyningskjedene internasjonalt forverres, som fører til økt press på prisene også i Norge, fremholder von Brasch.

– Det har vi allerede sett tydelig gjennom økte elektrisitetspriser, økte drivstoffpriser og trolig økte matpriser gjennom året.

Les også

Tror EU-planer kan gi dyr strøm lenge: – Dette kommer til å bli vondt

Strømstøtten til blant annet husholdninger og redusert elavgift gjør likevel at inflasjonen blir lavere enn den ellers ville vært.

SSB anslår at konsumprisveksten blir på 3,3 prosent i år, men uten støtten ville tallet vært 4,5 prosent.

– Vi snakker om betydelig størrelser, sier SSB-forskeren.

Kutter vekstanslag

SSB har kuttet anslaget for økonomisk vekst hos Norges handelspartnere med ett prosentpoeng. Anslaget for veksten i norsk økonomi er redusert fra 4,2 til 3,6 prosent i år.

– Vi har vært gjennom en pandemi. Samfunnet er åpnet, men det er fremdeles en risiko for at det skal oppstå nye varianter som er resistente mot immuniteten vi har i befolkningen. På toppen av det har vi en krig i Ukraina, sier von Brasch.

– Usikkerheten, den er nå ekstraordinær, sier han.

SSB-forskeren understreker at prognosene forutsetter at krigen blir «relativt kortvarig». Skulle den ikke bli det vil de negative økonomiske konsekvensene bli større, påpeker han.

«Nedsiderisiko» fremfor overoppheting

Mandag denne uken varslet finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) at regjeringen må holde tilbake på oljepengebruken for unngå overoppheting av økonomien.

Finansdepartementet fremholdt at det er sterk økonomisk vekst i Norge, men samtidig økt mangel på arbeidskraft og tiltagende lønns- og prisvekst.

Samtidig har Norges Banks siste undersøkelser vist press på priser og at bedriftene har vanskeligheter med å få tak i folk.

– Hovedbanen vår er at vi relativt raskt kommer opp til en normalsituasjon. Ja, det er betydelig press i arbeidsmarkedet og ledigheten er nå lav. Men det kommer også flere folk som melder seg på i arbeidsmarkedet, sier von Brasch.

– Vi peker i større grad på nedsiderisiko i forbindelse med krigen i Ukraina, fremfor oppsiderisiko, sier han.

Publisert: