Denne artikkelen er over ett år gammelMandag 22. november slår Nav-sjefen fast at krisen i arbeidslivet er over.
Men skulle det komme nye, inngripende smitteverntiltak, vil prognosen bomme, sier han.
Tre dager senere kommer de første meldingene om en ny mutant i Sør-Afrika. Den får navnet omikron.
«Fryktindeksen» Vix skyter i været. Den måler volatiliteten, eller svinginene, i markedet.
Dagen etter har Scatec julebord i Oslo.
Senere skal festen vise seg å bli verdenskjent for massiv omikron-smitte.
Tidligere samme dag faller hovedindeksen på Oslo Børs 3,2 prosent. Dow Jones faller 2,12 prosent. Årets verste for de to indeksene.
Halvannen uke senere føles det for mange ut som at vi rykker tilbake til start når regjeringen nok en gang innfører inngripende tiltak.
– Månedene med smaken på det vanlige liv, gjør denne innstrammingen tyngre å takle, sier psykolog Gjermund Moum.
– Folk begynner å bli frustrerte nå. Hvorfor? Hvor lenge? Folk savner klare tilbakemeldinger.
Moum har lang erfaring som arbeids- og organisasjonspsykolog.
Gjennom sine pasienter har han fått et innblikk i hvordan pandemien påvirker psyken vår.
Innstrammingene fører raskt til konsekvenser for næringslivet. Bare i løpet av den siste uken har nær 2.000 ansatte i Oslo fått permitteringsvarsel, ifølge NHO Reiseliv.
– Det gjør at folk lever i en konstant uvisshet. Når blir det? Hvem blir det? Folk er ikke bare bekymret for egen arbeidssituasjon, men er redde for å miste gode kolleger, sier Moum.
Noen av dem som blir hardest rammet, er de som lever av å samle mennesker.
Bak scenene på Folketeateret er det en elektrisk, men litt sørgmodig stemning onsdag kveld. Det er bare timer igjen til de nye tiltakene trer i kraft.
Rundt 60 skuespillere, musikere og crew gjør seg klare til kveldens oppsetning av Mamma Mia – som plutselig viste seg å bli årets siste.
– Rar dag. Det er det. Følelsen av å være her igjen er litt overveldende, sier Karoline Krüger, mens hun blir sminket til karakteren Donna.
Fra natt til torsdag ble det igjen innført antallsbegrensninger: Maks 600 personer på innendørs arrangementer. Disse må fordeles i tre kohorter, og det må være minst to meter avstand mellom kohortene.
Med denne ordningen har ikke Folketeateret plass til flere enn 400 tilskuere. Dermed kanselleres alle resterende oppsetninger av «Reisen til Julestjernen» og «Mamma Mia» de neste fire ukene.
– Så få tilskuere i en sal som rommer 1400 publikummere, vil ikke dekke de løpende kostnadene ved å gjennomføre en forestilling. Vi ville pådratt oss et stort underskudd for hver forestilling, forklarer hun.
Teateret planla å dra inn 26 millioner på billettinntekter og bardrift, anslår ansvarlig produsent Karianne Jæger.
– Sørgelig, sier skuespiller Ingar Helge Gimle.
Han spiller eventyreren Bill i «Mamma Mia» og nissefar i «Reisen til Julestjernen». Særlig leit syns Gimle det er for publikum og alle barna som hadde gledet seg.
Han og kollega Kåre Conradi er enige om at det er en vanskelig tid for alle.
I fjor rakk de ikke mer enn generalprøven av «Reisen til julestjernen» før de måtte stenge. I år fikk de spilt julefortellingen 15 ganger.
Karoline Krüger synes det er rart at regjeringen ikke står klar med en ordning som gjør at teateret kan holde åpent.
– Vi kommer i en skvis. Vi er avhengig av at folk samles. De ordningene som treffer folk som driver enkeltvis har vært gode. Men det er synd at de ikke tar høyde for at det er en kulturøkonomi som er så stor, og som driver på så lang sikt, sier skuespillerinnen.
I det sceneteppet går opp for siste forestilling på Folketeateret, har det allerede blitt folketomt hos bank- og forsikringsselskapet Storebrand på Lysaker utenfor Oslo.
Bare en og annen ansatt er å finne. De har god avstand til hverandre.
Men her er de ikke like avhengige av å samles som på scenen og i teatersalen.
Siden pandemien traff i fjor, har selskapets 1.350 ansatte på Lysaker rukket å venne seg til en mer digital arbeidshverdag.
Studioet ble bygget under pandemien for digitale allmøter og webinar. Nå har de bestemt å sende årets juleavslutning herfra.
Det er snart to år siden selskapet har hatt alle ansatte samlet på kontoret samtidig.
– Vi skal være en hybrid arbeidsplass, og det gjør oss bedre rustet til å måtte sende folk på hjemmekontor denne gangen, sier Tove Selnes over telefon fra hyttekarantene.
Hun er HR-direktør i Storebrand.
– Mye avlyses på jobb og på hjemmefronten nå, og det bekymrer oss litt, sier Selnes.
Hun tenker spesielt på unge som bor alene i trange hybler, eller andre som ser få folk i hverdagen. Derfor legger de til rette for at de som trenger det, kan få komme på kontoret noen dager.
En av de som kan velge er Maria Garø (27) som er forretningsutvikler i Storebrand.
Hun har nesten hatt hele sin jobbkarriere med hybrid arbeidshverdag, og synes det går greit å ha hjemmekontor fra leiligheten på Løkka.
– Vi har blitt så vant med det og jeg konsentrerer meg godt hjemme. Men det er noe med den sosiale delen som man mister, og den savner jeg jo, sier hun.
Psykolog Moum forteller at selv om mange trives med hjemmekontor, så sliter mange med at skille mellom jobb og hverdag forsvinner.
– Ledere bør oppfordre ansatte å passe på dette skillet slik at de kan passe på fritiden sin, sier han.
Dette skillet har Maria blitt bevisst på.
Selv om stuen har bedre utsikt, så sitter hun som oftest på det lille kontoret for å få følelsen av å gå hjem fra jobb når dagen er slutt.
– Noen møter, hvor jeg kun trenger å lytte inn på, tar jeg gjerne på øret mens jeg går tur langs Akerselva, forteller hun.
De ringer alle som har booket. Mange lurer på hva som skjer og om de fortsatt kan dra på julebord.
– Det blir samme oppsett som i fjor, bare at det da var alkoholfritt i tillegg. Hyggelig julestemning blir det uansett, sier Andreasson. Nå er det skjenkestopp klokken 24.
Hos Sats Akersgata desinfiserer senterleder Therese Ellingsdalen treningsapparater og manualer. Hun er glad for at de slipper å stenge ned senteret.
– Medlemmene våre er veldig lettet. For mange er treningen en viktig sosial arena, sier Ellingsdalen.
Treningssenteret må ha redusert kapasitet for å sørge for at medlemmene kan holde avstand.
Ellingsdalen vet akkurat hvordan hun skal løse det – hun har gjort det før.
Annenhver mølle er stengt. Og på gruppetimer sørger hun for to meter avstand mellom medlemmene ved hjelp av oppmerkede plasser.
– Det siste året har jeg hatt mange klienter hvor problematikken har vært knyttet til hjemmekontor og permitteringer. Dette har gjort noe med psyken til folk, sier psykolog Gjermund Moum.
– Åpningen av samfunnet ga forhåpninger, og når de da kommer med nye innstramminger, så blir det psykologisk sett enda tyngre enn første gang.
Innstrammingen varer i første omgang i fire uker.
Kontantstøtteordningen er gjeninnført – og etter mye press fra LO, NHO og Virke bekrefter regjeringen fredag at det også vil komme en lønnsstøtteordning.
Men for Folketeateret er det for sent.
– 2021 er gone for vår del, sier ansvarlig produsent Karianne Jæger, til E24 onsdag denne uken.
Søndag ettermiddag varsler regjeringen at de gjeninnfører stimuleringsordningene for kultursektoren, bekrefter kulturdepartementet til NTB. Ordningen gjelder fra 8. desember.
Avgjørelsen innebærer at arrangører av allerede planlagte konserter og lignende i desember som må redusere antall fysiske deltakere eller besøkende på arrangementet, vil kunne søke ordningen og få eventuell støtte utbetalt i ettertid.
Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken sto det at helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol kalte munnbindet for «minnjbunnjet». Dette var et forsøk på å sitere henne på hennes trønderdialekt. Helseministeren har i etterkant opplyst om at det hun sa var «minnbund». Saken ble rettet 12. desember 2021, klokken 11.58.
