Regjeringen tar inn 6,6 milliarder mer enn Solberg

Den nye regjeringen øker skattene og setter ned avgiftene. Bilistene blir kompensert for to tredjedeler av økningen i CO₂-avgifter.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) la mandag frem sitt forlag til statsbudsjett for 2022.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel

Netto øker skatter og avgifter med 6 milliarder kroner påløpt neste år, sammenlignet med i år. Men bak dette nettotallet ligger det store endringer opp og ned på enkeltposter.

Regnet i forhold til Solberg-regjeringens forslag for neste år er økningen større. Men forskjellene på endringen i skatt og avgifter er stor:

  • I forhold til Solbergs forslag øker skattene med 8,9 milliarder kroner.
  • Avgiftene går ned med 2,3 milliarder kroner.
  • Det vil si at Ap-/Sp-regjeringen tar inn 6,6 milliarder kroner mer fra folk og næringsliv enn det regjeringen Solberg foreslo tidligere i høst.

Store beløp går opp og ned i regjeringens forlag for 2022. Små nettoposter kan skjule store endringer i enkeltskatter og avgifter.

Her er en gjennomgang av de viktigste endringene i beløp og regler.

Lavere inntektsskatt

I inntektsskatten for personer er det netto lettelser på 418 millioner kroner, regnet i forhold til 2021. De viktigste endringene bak nettotallet er slik:

  • Gjennom såkalt «mer omfordelende inntektsskatt» blir det gitt lettelser på 3,2 milliarder kroner.
  • Utbytteskatten på aksjer blir økt nøyaktig like mye, det vil si med 3,2 milliarder.
  • Det blir gitt lettelser til pendlerne med 800 millioner kroner.
  • Økt fradrag for fagforeningskontingent er en lettelse på 410 millioner kroner.

I forhold til Solberg-regjerings forlag er økningen i inntektsskatten 4,4 milliarder kroner.

Høyere formuesskatt

Formuesskatten øker med netto 4 milliarder kroner påløpt i forslaget, regnet i forhold til i år. De viktigste endringene bak nettotallet er slik:

  • Økt verdsettelse av aksjer og driftsmidler betyr 1,6 milliarder i økt skatt.
  • Økt sats betyr knapt 2,2 milliarder kroner i økt skatt.
  • Økt bunnfradrag betyr 550 millioner i redusert formuesskatt.

Regnet i forhold til Solberg-regjeringens forlag er økningen i formuesskatten litt større.

Økte avgifter på miljø og bil

Netto øker avgifter på miljø og biler med 3 milliarder kroner netto, regnet i forhold til i år. De viktigste endringene bak nettotallet er slik:

  • Avgiften på utslipp av klimagasser fra sektorer uten kvoteplikt øker med 2,2 milliarder kroner.
  • Veibruksavgiften på bensin, diesel og biodrivstoff blir redusert med knapt 900 millioner kroner.
  • Engangsavgiften på hybridbiler blir økt med 1 milliard kroner.

For bilistene betyr det at regjeringen på denne måten kompenserer for drøyt to tredjedeler av økningen i CO₂-avgiften.

Endringene regjeringen gjør, medfører en reduksjon i pumpeprisen på 31 øre pr. liter for diesel og 28 øre pr. liter for bensin, sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag for neste år.

I forhold til Solberg-regjeringens forslag foreslår regjeringen lettelser i avgiftene på biler og miljø på netto nesten 700 millioner kroner.

Andre avgifter og toll blir kuttet

I samleposten «andre avgifter og toll» foreslår regjeringen lettelser på nesten 800 millioner kroner netto regnet i forhold til i år. De viktigste endringene bak nettotallet er slik:

  • Gjeninnført flypassasjeravgift betyr 1,8 milliarder kroner ekstra inn.
  • Lavere elavgift gir 2,9 milliarder kroner i lettelser.

Regnet i forhold til Solberg-regjeringen er lettelsen i «andre avgifter og toll» nær 1,7 milliarder kroner.

Nye regler: Formuesskatt

Satsen i formuesskatten øker fra 0,85 prosent til 0,95 prosent. Verdsettingen av aksjer og driftsmidler som andel av antatt faktisk verdi øker fra 55 prosent i år til 65 prosent neste år.

Bunnfradraget i formuesskatten øker fra 1,5 millioner kroner i år til 1,65 millioner kroner neste år. Dette er 50.000 kroner mer enn Solberg-regjeringen foreslo.

Formuesskatten på primærboliger verdt mer enn 10 millioner kroner blir skjerpet. Ligningsverdien av fritidsboliger blir oppjustert med 25 prosent.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) la mandag frem sitt forlag til statsbudsjett for 2022.

Fordeling: Skattelettelser på rundt 1000 kroner

Personer med inntekter 250.000–700.000 kroner får 900–1400 kroner i skattelettelser neste år.

For inntekter over 700.000 vil skatten i gjennomsnitt øke. Det dreier seg om noen hundrelapper like over denne grensen. De med inntekter på 2–3 millioner kroner får i gjennomsnitt drøyt 25.000 kroner mer i skatt neste år.

De med inntekter over 3 millioner kroner får 170.000 kroner i økt skatt i gjennomsnitt for neste år. For disse fordeler økningen seg på rundt 100.000 kroner mer i inntektsskatt og resten på økt formuesskatt.

Nye regler: Lettelser til pendlere

Reisefradraget for pendlere blir økt. To ulike satser blir slått sammen til en høyere sats på 1,65 kroner pr. kilometer.

Regjeringen foreslår å redusere bunnbeløpet til 14.000 kroner for alle. «Med regjeringens forslag vil en skattyter få reisefradrag dersom daglig reiseavstand er over 37 kilometer, mot 66 kilometer i 2021», skriver Finansdepartementet.

Sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag for 2022 er dette en lettelse på 500 millioner kroner for pendlerne.

Les også

Øker skattene for de rikeste

Nye regler: Fradrag for fagorganisering

«Fagforeningsfradraget for arbeidsfolk økes» er tittelen på pressemeldingen fra Finansdepartementet.

Både arbeidsfolk og andre får økt fradraget for fagforeningskontingenten med 50 prosent til 5800 kroner. For den enkelte betyr dette en lettelse på inntil 429 kroner, sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag.

– Med dette viser regjeringen at vi vil gjøre hverdagen bedre for vanlige arbeidsfolk, om en jobber i industrien, i politiet eller som sykepleiere, sier Vedum.

I pressemeldingen understreker Finansdepartementet at fradraget også gjelder for kontingent til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Publisert: