Sjeføkonom om ventet rentehopp: – Virker blodig urettferdig

Økonomene tror Norges Bank vil gå for nok en dobbel renteheving på torsdag. Feil medisin, mener sjeføkonom Jan L. Andreassen.

Sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen.
Publisert Publisert

– Ingenting, svarer sjeføkonom Jan L. Andreassen på spørsmålet om hva Norges Bank burde gjøre på torsdag.

Norges Banks rentemøte i august er vanligvis av det lite dramatiske slaget, uten noen endringer i renten. Men ikke i år. Nå ligger det an til en rentethriller, skriver E24.

Les også

Kjøpe bolig nå? NTNU-ekspert har et klart råd

Selv har sentralbanksjef Ida Wolden Bache signalisert en renteheving på 0,25 prosentpoeng på torsdag etter dobbelthevingen på et halvt prosentpoeng i juni.

Blant økonomene som følger Norges Bank venter imidlertid flertallet enda en dobbel renteheving i august, og flere ser også en viss sannsynlighet for en tredje heving på et halvt prosentpoeng i september.

Les også

Swedbank: – De fleste sentralbanker er i panikkmodus

– Virker blodig urettferdig

Andreassen peker på sentralbankens utfordring. Inflasjonen har skutt fart og er for tiden langt over Norges Banks mål om en prisvekst på to prosent. Han mener mye av prisveksten skyldes faktorer som renten ikke kan påvirke.

Sjeføkonomen begrunner synet med at en kombinasjon av forsyningsproblemer og store prishopp på energi har bidratt til å øke inflasjonen.

– Det er veldig lite renten får gjort med inflasjonen nå. Energi og forsyningsleveranser vil ikke påvirkes av renter.

Andre økonomer har imidlertid pekt på at prisveksten har blitt «bredt basert».

Les også

Fortsatt høy prisvekst i Norge – klatret videre i juli

– Det som er argumentet til alle som prøver å sette opp renten nå – mange sentralbanker er i samme situasjon – er at de aksepterer at inflasjonen skyldes spesielle forhold, men de er redde for smitteeffekten neste år, sier Andreassen.

– For arbeidsfolk som har vært moderate, og aksepterer nedgang i kjøpekraften i det som er et godt år for norsk økonomi, så virker det blodig urettferdig at de skal straffes med renteøkninger nå, i frykt for at lønnskravene går bananas neste år, fortsetter han.

Andreassen mener Norges Bank heller burde vente og «se ting an».

– Hadde det vært sånn at det kokte over i kredittmarkedet, men det gjør ikke det. Det er nesten ikke kredittvekst, boligomsetningen i juli er ned og bilsalget likedan.

– Det er ingenting som haster med å heve renten, sier han.

Mener renten burde settes opp

– Jeg tror de må følge etter det de fleste andre sentralbanker har gjort i det siste, og det er å øke tempoet, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen.

Hun mener det er riktig å sette renten opp nå. Holvik peker på to forhold som hun mener har blitt undervurdert:

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen.

Under pandemien ble rentene kuttet til null, samtidig som offentlige myndigheter og sentralbanker, ikke minst i USA, iverksatte kraftige tiltak for å hjelpe økonomien.

– Det har skapt en voldsom vekst i pengemengde og aktivitet. Nå når verden er åpnet opp igjen og folk hadde spart penger, og aktiviteten er i gang igjen, så blir det litt for mye møllers tran.

– De må normalisere både rentene og veksten i pengemengden til hva det var før pandemien. Fortsatt er veksten i pengemengde nesten dobbelt så høy som i årene før pandemien, sier Holvik.

Les også

Feds Minneapolis-sjef: – Langt ifra en seier mot inflasjonen

Sjeføkonomen trekker også linjene tilbake til Kinas inntog i verdensøkonomien tidlig på 2000-tallet, en hendelse som ble etterfulgt av fallende inflasjon og renter.

– Det var et sjokk. Kina kom inn i verdensøkonomien og WTO (Verdens handelsorganisasjon) i 2001, samtidig som vi fikk inflasjonsmålet.

Resultatet ble press nedover på prisene og lave lånerenter i USA, blant annet ved at Kina plasserte mye kapital i amerikanske statsobligasjoner, ifølge Holvik.

– Nå er det en stor diskusjon i USA om det var feil å slippe inn Kina på de veldig gunstige vilkårene de hadde. Man er bekymret for aggresjonen til Kina i Asia, og man må bygge opp veldig mye av teknologiproduksjon, energisikkerhet og militærkapasitet.

– Da må man bli litt mer nøye på hva man bruker penger på. Mer press på hva kapitalen skal brukes til, tror jeg er riktig i den situasjonen.

Publisert