Attraktiv finansiering akselererer grønn omstilling
Finansnæringen ønsker å være en pådriver til lavutslippssamfunnet gjennom strengere krav til finansiering, men er dette nok?
- Pål Kildemo

Norske finansinstitusjoner jobber på spreng med å utvikle klimakrav til bedrifter som ønsker finansiering. De forventer at bedriftene presenterer prosjekter som ikke bare oppfyller strenge finansielle krav, men også oppfyller kriterier knyttet til bærekraft. Det er bra, og finansnæringen i Norge har kommet et godt stykke med dette arbeidet.
Samtidig er den langsiktige risikoen i grønne investeringer ofte lavere enn det kortsiktige finansielle parametere kan indikere. Å finansiere grønne prosjekter fremfor sorte vil på sikt være mer attraktivt, og derfor bør finansnæringen også bidra til lavere kapitalkostnader for grønne prosjekter, på samme måte som man øker kapitalkostnaden for sorte. Når industrien potensielt påtar seg høyere kortsiktig risiko for langsiktig gevinst, så vil det styrke omstillingen, om bankene tenker likt.
Det er ingen tvil om at retningen vi beveger oss i, er den eneste riktige retningen.
Et eksempel er kredittfasiliteter linket direkte opp mot bedriftens bærekraftsmål, og hvor marginene blir justert basert på fremgangen med å redusere klimautslipp – det blir dyrere å ikke nå målene, men det blir også rimeligere om man når dem. Hydro signerte en slik fasilitet i 2019 for USD 1.600 milliarder, knyttet til vår ambisjon om å redusere klimagassutslipp med 30 % innen 2030.
Behov for skreddersøm
Utformingen av avtalene mellom næringslivet og finansinstitusjonene blir viktig. Setter man alle selskaper inn i samme kategori, samtidig som finansmarkedet i liten grad klarer å skille mellom de forskjellige initiativene, risikerer man at gode prosjekter faller utenfor eller ikke får de lånebetingelse det fortjener. Med andre ord må man forstå måleparameterne og forutsetningene til det enkelte selskap.
Det er et behov for en enda tettere dialog mellom finansbransjen og næringslivet for å utveksle kunnskap. Vi er avhengig av å bygge på den solide gjensidige tilliten mellom våre næringer for at vi både klarer å få finansieringen vi er avhengig av og for å nå målene om grønn omstilling.
Markedskreftene driver utviklingen
Det er ingen tvil om at retningen vi beveger oss i, er den eneste riktige retningen. Og dette forsterkes ved at myndigheter, investorer, interesseorganisasjoner og forbrukere krever at vi leverer på bærekraft i dag, og at vi fremover jobber aktivt for en bærekraftig utvikling. På samme tid har vi aldri hatt sterkere markedsbaserte instrumenter for grønn omstilling.
DNB skal skaffe 1500 mrd. til det grønne skiftet. Samtidig skjerpes kravene til kundene.
Målet bør være at vi bruker alle virkemidlene vi kan for å akselererer dette skiftet. Jo mer finansielt attraktiv man kan gjøre bærekraftige valg, dess sterkere bidrag til det grønne skiftet. Historien har vist at man ikke skal undervurdere markedsbaserte instrumenter. Dersom man klarer å skape løsninger som lønner seg for både lånetaker og lånegiver, skaper det et konkurransefortrinn for begge parter.
Finansinstitusjonene bidrar til å grønn omstilling og reduserer risikoen på sine utlån gjennom å investere i fremtidsrettede bærekraftig selskaper og løsninger. Selskaper og industrier får ytterligere incentiv for omstilling og en konkurransefordel gjennom lavere kapitalkostnader. Samspillet mellom finans og industri har alle forutsetninger for å skape en vinn-vinn-situasjon.