Russlands krigsfinansiering: – Tror Putin lever veldig farlig hjemme nå

Sanksjonene har låst ned mye av Putins krisekasse. USA, Storbritannia og EU skal kjøpe mindre russisk olje og gass. Russland-ekspert tror mangel på finansiering kan stanse krigføringen på sikt.

Denne artikkelen er over ett år gammel

– Jeg tror Putin og den russiske eliten lever veldig farlig hjemme nå. De startet noe som fikk langt større økonomiske konsekvenser enn de hadde forutsett, sier Una Hakvåg, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til E24.

Hakvåg forsker blant annet på russisk offentlig pengebruk og det russiske forsvarsbudsjettet.

Over to uker ut i Ukraina-krigen er det harde kamper mange steder i landet. Russland har så langt ikke klart å innta hovedstaden Kyiv, og mesteparten av Ukraina er fremdeles kontrollert av ukrainerne.

Samtidig er mye av den russiske økonomien rammet hardt av sanksjoner fra USA, EU, Storbritannia og flere andre land.

– Jeg kan ikke se at de på sikt har penger til å gjøre det de gjør nå. De kan ha nok til å krige en stund, men ikke nok til kunne komme fra dette økonomisk over tid, sier Hakvåg.

Les også

Slik har russiske oligarker inntatt den franske rivieraen

Mye av «krisekassen» er låst

Russland hadde rundt 630 milliarder dollar i «internasjonale reserver» før invasjonen av Ukraina startet, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF). Dette dreier seg i alle hovedsak om utenlandske valutareserver og gull.

– Sentralbankens reserver er Russlands krisekasse generelt. Den brukes til å understøtte økonomien i vanskelige tider, sier FFI-forsker Hakvåg.

Disse midlene er av flere, som The New York Times, også blitt omtalt som Putins «krigskasse». Russland har bygget reservene ytterligere opp de siste årene, i utgangspunktet for å være bedre rustet mot sanksjoner. Dollar-andelen skulle blant annet reduseres til fordel for euro, kinesisk yuan og gull.

Nå er mye av disse midlene utenfor rekkevidde.

– De får hverken brukt valutareservene eller solgt verdipapirene som midlene er reservert i, sier Ingerid Maria Opdahl, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).

USA, EU, Storbritannia og Japan er blant landene som har fryst sentralbankens midler. Det gjør at Russland mister tilgang til stor deler av de internasjonale reservene, slik E24/Aftenposten tidligere har omtalt. Så mye som to tredjedeler kan nå være utilgjengelig, ifølge forskerne E24 har snakket med.

Søndag uttalte Russland finansminister, Anton Siluanov, at landet har mistet tilgangen til «omtrent halvparten av reservene», tilsvarende 2700 milliarder kroner, ifølge NTB.

Samtidig forsøkte Siluanov å berolige den russiske befolkningen ved å si at kassen fremdeles er relativt full takket være inntekter fra gass, olje og kull.

Sentralbanken feilberegnet de mulige sanksjonene da de reduserte dollarandelen, men ikke solgte seg ned i euro, påpeker Opdahl.

– Ingen regnet med problemer med å få tilgang til verdiene som var i euro, sier Opdahl.

Deler av midlene hører innunder Russlands nasjonale velferdsfond. Det har noen likheter med det norske Oljefondet, men kan ikke sammenlignes direkte. Det russisk fondet har blant annet mye valuta og mindre verdipapirer, viser en oversikt Reuters har laget.

– Fondet er blitt brukt, veldig forsiktig, til å balansere statsbudsjettet til nå. Men sentralbanken har først og fremst bygget opp større reserver som en buffer mot kriser, uten å bruke dem, sier IFS-forskeren.

Sanksjonene mot sentralbanken og fondet påvirker evnen til å understøtte hele økonomien, men ikke nødvendigvis krigføringen akkurat nå, ifølge FFI-forsker Hakvåg.

– De vanlige utgiftene til helse, skole og slike ting er fortsatt der. Det er her velferdsfondet kan komme inn for å finansiere resten av statens utgifter, sier Hakvåg.

Les også

Kommentar: Sanksjonene vil neppe endre Putins politikk

Vil kjøpe mindre russisk olje og gass

Selv om mye av «krisekassen» er blitt låst av sanksjoner, har inntektene fra olje- og gasseksport fortsatt å strømme inn til russiske selskaper og den russiske staten. Disse inntektene dekker vanligvis inn rundt 40 prosent av det russiske statsbudsjettet.

Sanksjonene ble blant annet utformet slik at det fortsatt skulle være mulig å betale for energi, selv om en rekke russiske banker er utestengt fra betalingssystemet Swift.

Europa er særlig avhengige av Russland på dette området. Landet er kilde til 45 prosent av EUs gassimport og 25 prosent av EUs oljeimport.

Nå vil EU bli mindre avhengige av russiske petroleumsprodukter. Gassimporten skal etter planen kuttes med to tredjedeler allerede i år. USA forbyr samtidig import av russisk olje og gass, mens Storbritannia foreløpig har holdt seg til å stenge for olje.

Det vil merkes, sier FFI-forsker Una Hakvåg.

– USA er ikke spesielt viktig for handelen i seg selv, men symboleffekten er stor. EU er kjempeviktig og kan ikke erstattes. Det er Russlands viktigste handelspartner. Russland har ikke noen andre inntektskilder som kan erstatte olje- og gasseksporten.

Les også

USA stopper russisk olje: – Skader Putin mer enn Europa

Nupi-forsker Jakub M. Godzimirski understreker at disse grepene vil merkes på kroppen også i EU, med høyere energipriser. På russisk side vil det få konsekvenser også utover at inntekter forsvinner. Det er ikke mulig å bruke alt selv og utfordrende å få mer over i andre markeder, forklarer Godzimirski.

– Russland må enten lagre eller slutte å produsere like mye. De vil få et lagringsproblem, og lagring fører også med seg kostnader.

Stopper ikke krigen i morgen

Med en delvis avstengt «krisekasse» og det som kan se ut til å bli mindre eksportinntekter, er det først og fremst to andre grep Putin kan gjøre for å finansiere krigen og andre offentlig utgifter, ifølge økonomiprofessor Halvor Mehlum ved Universitetet i Oslo.

– Myndighetene kan øke skattene og låne penger av privat sektor, sier han.

Det er ikke uvanlig at land i krig innfører slike ekstraordinære skatter, ifølge Mehlum. At aktiviteten i russisk økonomi går ned, kan også gjøre det mulig å låne private midler som bedrifter og investorer ikke tar i bruk, forklarer han.

Les også

Russlands rikeste ut mot Putin: – Kan ta oss 100 år tilbake i tid

Det er likevel ikke slik at krigen i seg selv behøver å tvinger frem slike grep umiddelbart.

– Selv om dette er en stor og dyr militæroperasjon, er det foreløpig ikke snakk om så store beløp til alt det praktiske, som drivstoff, ammunisjon, personell og logistikk. Så sanksjonene påvirker nok ikke Russlands evne til krigføring i dag eller i morgen, sier Una Hakvåg.

Krigen i Ukraina har stort sett vært en bakkekrig så langt, og det er relativt sett billig sammenlignet med å bruke kampfly, forklarer FFI-forskeren.

På lengre sikt er situasjonen derimot en annen, mener Hakvåg. På spørsmål om mangel på finansiering kan stoppe krigføringen svarer hun:

– Ja, men det kan ta tid. Vi må også huske på at Russland ikke har uendelig med personell og materiell heller. Alle tapene vil selvfølgelig få konsekvenser i år og i årene fremover, sier FFI-forskeren.

– Ser ikke bra ut

Russisk økonomi hadde problemer allerede før denne krigen.

To år med koronapandemi og de økonomiske følgene av det like før krigen har heller ikke hjulpet, ifølge Hakvåg. – Det ser ikke så bra ut.

Hun mener Putin og regimet har undervurdert varigheten, tapene og kostnadene av krigen i Ukraina, i tillegg til å undervurdere hvor sterke og raske sanksjonene ville være. Dersom de skulle vinne, vil det også bli utfordrende å gi økonomisk støtte til et eventuelt marionettregime som settes inn i Kyiv, påpeker FFI-forskeren.

Les også

Den vanlige russer merker krigen på lommeboken

Putin har tradisjonelt bygget sin popularitet på velstandsvekst, påpeker Hakvåg. Det synet støtter Nupi-forsker Jakub M. Godzimirski, som sier det russiske regimet er opptatt av to ting: sosialpolitikk, og forsvar og sikkerhet.

– Hovedinteressen er stabilitet og å holde på makten. Da er sosiale utgifter viktig, sier Godzimirski.

Allerede før krigen tydet ting på at Putin ikke ville kunne innfri de økonomiske valgløftene han ga i 2018, sier Hakvåg. – Det er ingen grunn til å tro at det skal gå bedre nå.