IMF ser lavere vekst og høyere inflasjon etter Ukraina-krigen

– Utover de umiddelbare humanitære konsekvensene vil krigen sette den globale innhentingen kraftig tilbake, bremse veksten og øke inflasjonen ytterligere, skriver IMFs sjeføkonom.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Den globale økonomiske veksten anslås til 3,6 prosent i 2022, ned fra en vekst på 6,1 prosent i fjor, viser en fersk prognose fra Det internasjonale pengefondet (IMF).

Prognosen innebærer et kutt på 0,8 prosentpoeng fra januar-rapporten, som også var nedjustert fra prognosene i oktober i fjor.

Russlands invasjon av Ukraina og følgene av krigen er de klart viktigste grunnene til at IMF venter svakere vekst.

– Utover de umiddelbare humanitære konsekvensene, vil krigen sette den globale innhentingen kraftig tilbake, bremse veksten og øke inflasjonen ytterligere, skriver IMFs sjeføkonom Pierre-Olivier Gourinchas i rapporten «World Economic Outlook».

Neste år tror IMF også at den globale veksten vil ligge på 3,6 prosent, noe som igjen er lavere enn januar-prognosene.

Krigen sender prisene opp

Anslagene til IMF forutsetter at selve krigen ikke sprer seg ut av Ukraina, at eventuelle nye sanksjoner mot Russland ikke rammer energisektoren direkte og at pandemiens påvirkning på økonomi og helse avtar i år.

Ukraina-krigen har drevet opp prisene på drivstoff og matvarer, og bidratt til ytterligere inflasjonspress. Allerede før krigen var dette en bekymring som har presset frem renteøkninger og varsler om innstramminger fra mange av verdens sentralbanker.

IMF anslår en inflasjon på 5,7 prosent i industrilandene i år, opp 1,8 prosentpoeng fra januar-rapporten. Samtidig venter IMF en inflasjon på 8,7 prosent i fremvoksende økonomier og utviklingsland, opp 2,8 prosentpoeng fra forrige prognose.

Inflasjonen antas nå å bli liggende på et høyt nivå mye lenger enn da forrige rapport kom i januar, skriver IMF.

Dette vil gjøre det mer krevende for sentralbankene å balansere mellom å holde kontroll på prisveksten og sikre økonomiske vekst.

IMF peker også på at Russland og Ukrainas plass i enkelte verdikjeder og som viktige handelspartnere for naboland skaper problemer. Det har blant annet rammet bilindustrien.

Landene er også viktige leverandører av neongass til produksjon av databrikker, som allerede er sterkt påvirket av leveringsproblemer etter pandemien. Slike databrikker brukes i alt fra elbiler til dataspill og hjemmekontorutstyr.

I tillegg rammes matproduksjonen av forstyrrelser i gjødselproduksjon fra Hviterussland, som gir høyere matpriser.

Bratt fall både i Russland og Ukraina

Ukraina og Russlands økonomier ventes begge å falle mye i 2022 på grunn av krigen.

I Ukraina er det invasjonen i seg selv som senker den økonomiske veksten kraftig, med ødelegging av infrastruktur, liv som går tapt og mange ukrainerne som er drevet på flukt.

IMF anslår at Ukrainas økonomi vil gå tilbake 35 prosent bare i år, og understreker at er umulig å finne presise mål på hvor store ødeleggelser økonomien påføres.

– Selv om krigen snart skulle ta slutt, vil tap av liv, ødeleggelse av fysisk kapital og innbyggerflukt i stor grad hindre økonomisk aktivitet i mange år fremover, skriver fondet.

Russlands økonomi anslås å falle 8,5 prosent i år, med en videre nedgang på 2,3 prosent i 2023.

Økonomiske sanksjoner, bedrifter som trekker seg ut og stans eller reduksjon i importen av russisk olje og gass hos en rekke land er noen av utfordringene som ligger bak IMFs tro på en slik kraftig tilbakegang.

Les også

Inflasjonen i eurosonen stiger til ny rekord

Flaskehalser og kinesiske nedstenginger

– På noen få uker har verden igjen opplevd et stort sjokk. Akkurat når en varig innhenting etter pandemien var i sikte, brøt krigen ut, med potensial til å viske ut fremskrittene, skriver Gourinchas i IMF-rapporten.

Coronapandemien slipper heller ikke helt taket i verdensøkonomien.

Nedstengingene i Kina, blant annet i storbyer som Shanghai og områder som er viktig for vareproduksjon, bidrar sammen med krigen til de svakere vekstanslagene.

IMF venter at varemangelen knyttet til forsyningsproblemene vil vare inn i 2023 i noen sektorer.

Les også

På innsiden av Wall Street: – Dette er den perfekte drittstormen

Kan øke risikoen for sosial uro

Situasjonene verden nå står oppe i gjør at det er større usikkerhet enn vanlig rundt disse prognosene, understreker IMF.

Rapporten peker samtidig på at risikoen er større for at et avvik fra prognosene vil skje i negativ retning.

En forverring av krigen i Ukraina vil kunne skape enda større problemer for forsyningskjedene og kraftigere prisvekst på råvarer.

Enda kraftigere prisøkninger på drivstoff og matvarer kan igjen øke risikoen for sosial uro, særlig i fremvoksende økonomier og utviklingsland, påpeker IMF.

En ny forverring av pandemisituasjonen, en forverring av den økonomiske situasjonen i Kina, forventninger om enda høyere inflasjon på sikt og gjeldsutfordringer i lys av økende renter, er andre mulige usikkerhetsmomenter IMF peker på.