Witzøe om NTS-kjøp: – To sterke selskaper blir enda sterkere

Gustav Witzøe har stor tro på kombinasjonen av Salmar og NTS, forteller han E24.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Laksekonsernet Salmar har sikret kontroll i konkurrenten NTS, etter at det onsdag ble bekreftet at over halvparten av sistnevntes aksjonærer har signert bindende forhåndsaksepter for et varslet bud på 15,1 milliarder kroner.

Den Rørvik-baserte aksjonærgruppen i NTS som nå selger unna, inviterte nylig Salmar, Mowi og andre aktører til å by på selskapet, etter å ha flagget sin misnøye med eierstyring og ledelse.

Mowi endte opp med å trekke sitt lavere bud på 13,9 milliarder da Salmar kom på banen mandag, men Mowi-sjef Ivan Vindheim bekreftet til E24 så sent som onsdag morgen at de fortsatt var interessert i NTS hvis det var mulig å få tak i en kontrollerende eierandel på over 50 prosent.

Muligheten for det, og dermed potensielt enda høyere bud, ble borte da de siste Rørvik-aksjonærene takket ja til Salmars bud noen timer senere.

– Hva var avgjørende for at dere klarte å overtale disse aksjonærene i NTS til å selge til dere?

– Her har det ikke vært noen overtalelse, men et felles ønske om å utvikle et globalt ledende havbruksselskap som kan bidra til å realisere myndighetenes ambisjon om Norge som verdens ledende sjømatnasjon, sier Gustav Witzøe til E24.

– Har ikke noe imot å bli størst

Fredag legger han frem Salmars tall for fjerde kvartal, og må dermed velge sine ord med omhu.

Han har imidlertid vanskelig for å skjule sin entusiasme for at NTS blir en del av Salmar.

– To sterke selskaper blir enda sterkere ved å forene kompetanse og kapasitet for økt verdiskaping langs store deler av norskekysten. Selskapet har alle muligheter til å bli den største bidragsyter til arbeidsplasser, eksportinntekter og lys i husene fra Møre og Romsdal til den russiske grensen, og samtidig bidra til at store deler av verden blir forsynt med sunn sjømat fra Norge, sier Witzøe.

De ekstra laksevolumene fra NTS, som blant annet kontrollerer oppdretterne Salmonor og børsnoterte Norway Royal Salmon (NRS), vil øke Salmars forventede produksjonsvolum fra Norge i 2022 med 40 prosent, til 245.000 tonn.

Dermed vil Salmar ta kraftig innpå giganten Mowi, som per i dag er størst i Norge med en forventet produksjon på 272.000 tonn i 2022.

– Er det et mål for Salmar å bli størst i Norge? Og betyr det noe for deg personlig?

– Vi har naturligvis ikke noe i mot å bli størst på produksjon av laks i Norge, men dette handler om noe helt annet enn olympiske medaljer. Norge og hele verden vil være den store vinner dersom vi lykkes med næringens og selskapenes ambisjoner om bærekraftig vekst i norsk sjømatproduksjon, sier Witzøe.

– Vi ønsker velkommen alle gode krefter og selskaper som bidrar til dette, og ønsker våre konkurrenter lykke til. Verden vil trenge mer helsebringende sjømat enn næringen kan produsere de nærmeste årene, legger han til.

– Kystens folk har alltid likt utfordringer

En kombinasjon med NTS, som i likhet med Salmar driver oppdrett både på Norge og Island, vil gi konsernets en forventet global produksjon i 2022 på 297.000 tonn.

Det er nest størst i verden, igjen kun slått av Mowis 460.000 tonn.

– Har Salmar et mål om å bli verdens største lakseoppdretter i løpet av de neste ti årene? Og hvilke fordeler vil det i så fall gi selskapet og aksjonærene?

– Som sagt vil jeg advare mot å gjøre dette til en idrettskonkurranse. Kystens folk har alltid likt utfordringer, men vekst må aldri gå på bekostning av bærekraft i alle ledd i verdikjeden. Men jo mer vi lykkes, desto gladere vil både selskapet, aksjonærene og skattemyndighetene bli, sier Witzøe.

Han viser til at selskapet betaler 22 prosent skatt av overskuddet i tillegg til store beløp i produksjonsavgift for leie av sjøareal.

– Om det ene selskap har noe mer produksjon enn det andre vil ikke ha betydning for noen. Det er evnen til miljømessig bærekraftig og kostnadseffektiv drift i alle ledd som vil avgjøre hvem som blir fremtidens vinnere, også her, sier Salmar-sjefen.

Rival kan cashe inn 5,6 mrd.

Nå som rett over halvparten av eierne i NTS har valgt å selge til Salmar, gjenstår det å se om storaksjonær Helge Gåsø, som har ligget i konflikt med den nevnte aksjonærgruppen, velger å gjøre det samme.

Gåsø eier 37 prosent av NTS, og kan dermed innkassere nær 5,6 milliarder for sin andel. 80 prosent av det tilbudte oppgjøret er imidlertid i Salmar-aksjer.

I boken «Glad laks – historien om Salmar», beskriver forfatter Otto Ulseth et tidvis betent forhold mellom Gåsø og Witzøe, som begge er oppvokst og fortsatt bosatt på øyen Frøya langs Trøndelag-kysten.

– Ønsker dere å kjøpe 100 prosent av både NTS og NRS?

– Vi ytrer ingen ønsker utover det som vil fremgå av vårt tilbud, sier Witzøe.

Med på kjøpet følger også en kontrollerende eierandel i børsnoterte Frøy, et av landets største brønnbåt- og servicerederier, som er bygd opp av nevnte Gåsø.

– Ønsker dere å beholde aksjene i Frøy?

– Vi ønsker å bygge verdens beste havbruksselskap, og ikke spekulere i hvilken fremtidig struktur det sammenslåtte selskapet skal ha. Men la meg presisere at Frøy er et flott og veldrevet selskap - og en viktig leverandør av service- og brønnbåter til havbruksnæringen, sier Witzøe.

Kan bli vannet ut

Hvis samtlige NTS-aksjonærer godtar budet, må Salmar trykke opp over 18 millioner nye aksjer for å finansiere transaksjonen, ifølge E24s beregning.

Det tilsvarer over 15 prosent av dagens aksjeantall, og vil følgelig innebære en utvanning som kan føre Witzøe-familiens Kverva Industrier under sin nåværende kontrollerende eierandel på over 50 prosent, som er blitt opprettholdt helt siden børsnoteringen i 2007.

– Vil Kverva Industrier opprettholde sin eierandel i forbindelse med transaksjonen, og eventuelt hvordan?

– Vi har ikke behov for å spekulere i eierandeler på nåværende tidspunkt, sier Witzøe.

E24 har foreløpig ikke lykkes med å få en kommentar fra Helge Gåsø.