Blomkålene på havbunnen kan forsvinne helt. Derfor må oppdrettsanlegget flytte.

Blomkålkorallrevet utenfor Husevågøy omtales som «unikt» av Havforskningsinstituttet.
Publisert: Publisert:

Vil du ha ukens viktigste grønne nyheter rett i innboksen din? Meld deg på her og få en mail fra meg hver fredag.

1. Åpner for kraftverk i vernede vassdrag

Brudesløret i Samnanger er vernet i dag.

Den rekordhøye strømprisen fortsetter å dominere nyhetsbildet. Nytt i debatten om hvordan krisen kan løses er at flere partier nå åpner for utbygging av kraftverk i vassdrag som i dag er vernet. I dag er 390 vassdrag i Norge vernet. Der er det kun tillatt å bygge mikro- eller minikraftverk, så lenge det ikke går ut over verneverdiene.

På den ene siden: Utbygging av vernede vassdrag skal ifølge Ap-politiker Terje Aasland (Ap) sikre at Norge har nok strøm til økt industrialisering og elektrifisering i fremtiden. Han får støtte av både Høyre, Frp og Sp. I Stortingets spontanspørretime ville ikke statsminister Jonas Gahr Støre utelukke at utbygging kan skje.

På den andre siden: Rødt-politiker Sofie Marhaug støtter ikke forslaget og sier vi ikke får billigere strøm av å bygge ned mer norsk natur. Marhaug viser også til at det er det europeiske energimarkedet som er årsak til priskrisen vi i dag står oppe i. Ap-statsrådene Marte Mjøs Persen og Espen Barth Eide sier i et intervju med BT at utbygging i verdenene vassdrag kun er aktuelt hvis det kan hindre skadeflommer.

Olje- og energiministeren sier det er større potensial i annen kraftutbygging som havvind og peker også på energieffektivisering som et tiltak. Eide trekker frem sol som en energikilde med stort potensial. I Tyskland har to delstater innført krav om solceller på parkeringsplasser og nye næringsbygg, som et svar på strømkrisen, skriver Teknisk Ukeblad.

2. Oppdrettsanlegg må flyttes fra korallrev

Blomkålkorallrevet utenfor Husevågøy omtales som «unikt» av Havforskningsinstituttet.

Da jeg snakket med klima- og miljøminister Espen Barth Eide sist uke, mente han at naturvern og biodiversitet kom til å bli en av de største grønne sakene i 2022. Og i en rettssak som startet i Hordaland tingrett denne uken er det nettopp naturvern som skaper konflikt. Tre oppdrettere har saksøkt staten fordi de har fått nei til å drive oppdrett utenfor Husevågøy i Kinn kommune.

Årsaken er at det ble oppdaget et 1,5 kilometer stort rev av blomkålkoraller ved oppdrettsanlegget. I januar 2020 bestemte Miljødirektoratet at anlegget måtte bort av hensyn til revet. Det resulterte i et søksmål fra oppdretterne.

Både oppdretterne og myndighetene sier det mangler kunnskap om hvordan koraller påvirkes av oppdrett. Men erfaringer fra Finnmark viser at blomkålkorallrevene forsvinner helt når oppdrettsanleggene ligger nærmere enn 250 til 300 meter, ifølge Havforskningsinstituttet.

Derfor er det viktig: Korallrevene kalles ofte for «havets regnskog», på grunn av det yrende livet som finnes der. Korallrev dekker under én prosent av havbunnen, men hele 25 prosent av havets arter er avhengige av dem for å leve.

3. Karbonselskap til himmels på børsen

Bjørgulf Haukelidsæter Eidesen, administrerende direktør i Horisont Energi AS.

Sandnes-selskapet Horisont Energi var den store vinneren på Oslo Børs torsdag formiddag. Aksjen skøyt opp dagen etter at selskapet kunngjorde et samarbeid med den europeiske energigiganten Eon.

Horisont Energi ble etablert i 2019, og skal satse på to forretningsområder i det europeiske energimarkedet. Et for karbonfangst- og lagring og et for produksjon av ren ammoniakk. Selskapet vil blant annet bygge en fullskala karbonnøytral ammoniakkfabrikk i Finnmark. Rett før jul sikret Horisont Energi seg nesten en halv milliard som staten delte ut til hydrogenprosjekter.

Administrerende direktør, Bjørgulf Haukelidsæter Eidesen, sier at Eon har kunder som vil redusere utslipp gjennom karbonfangst. De to selskapene skal også samarbeide om bruk av ren ammoniakk i Europa, som er ventet å ha stort potensial som utslippsfritt drivstoff for skip og i annen industri.

Bli klokere: Hydrogen, ammoniakk eller batteri? Bli klokere på teknologiene som skal bidra til å kutte store utslipp.

4. De vil tjene penger på mindre bruk og kast

Tore Totland, Gard Sviggum Saabye og Fitia Andriana.

Kun 2,4 prosent av den norske økonomien er sirkulær, ifølge en undersøkelse fra 2020. Det vil tre gründere fra Bergen gjøre noe med. De har startet nye selskaper hvor forretningsideen er basert på sirkulær økonomi. Det betyr at produktene må vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen, ifølge Miljødirektoratet.

Grønne ambisjoner: Mens Andriana vil at folk skal leie fremfor å kjøpe nye klær, fokuserer selskapet til Totland på hvordan avfall kan utnyttes som en verdifull ressurs. Saabye jobber med å utvikle maskiner som kan få flere med på det grønne skiftet. Maskinene skal gjøre det enklere å resirkulere plast i land som Etiopia, Algerie, Uganda og Tanzania.

Derfor skriver vi om det grønne skiftet

For at Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn, der økonomisk vekst og utvikling skal skje innenfor naturens tålegrenser, må hele samfunnet gjennom en enorm omstilling. Næringslivet er en viktig drivkraft i denne utviklingen, som etter alle solemerker kommer til å akselerere fremover.

Har du tips til oss? Send det til tips@e24.no

Nyhetsbrev

Det skjer enormt mye innen det grønne skiftet. Om du melder deg på vårt nyhetsbrev får du hver uke en oppsummering av nyhetene forklart på en enkel og forståelig måte. Du melder deg på nyhetsbrevet HER.

Følg E24 på sosiale medier:

Publisert: