Han realiserte drømmen

For åtte år siden sto Henrik Lie-Nielsen (36) på listen over byens unge og lovende. Siden har han skapt minst 120 nye arbeidsplasser i Bergen.

Publisert:

UT AV GUTTEROMMET: Som 18-åring hjemme i Åsane startet Henrik Lie-Nielsen selskapet Reaktor. For tre år siden kom svenske Knowit inn på eiersiden. Nå jobber 160 mennesker i Knowit Reaktor i Bergen. Gründeren ser urovekkende trekk ved utviklingen i hjembyen: - Gjennom kontakten med kunder merker vi at Bergen blir stadig mer av en filialby, sier han. Foto: ODD E. NERBØ

— Som gründer har jeg en drøm om å skape noe med nedslagsfelt utover meg selv, sier Henrik Lie-Nielsen.

— Det føler jeg jo at jeg har fått til her, legger han til.

i 2005 sto unge Lie-Nielsen på BTs liste over byens unge og lovende. Listen besto av nesten 100 navn på mennesker som var spådd en fremtidig lederrolle i politikk, næringsliv, kulturliv eller akademia. Den gang skuet vi fremover mot Bergen i 2020.

Nå vi nå, halvveis til 2020, henter frem igjen listen, finner vi blant annet en partileder, tre nyvalgte stortingsrepresentanter, musikere, forskere, en filmskaper med fotfeste i Los Angeles, viserektor ved NHH, professorer, advokater, en mulig byrådsleder og en avtroppet statssekretær.

Startet som 18-åring

Og altså fortsatt unge Henrik Lie-Nielsen, som sitter her i et møterom hos IT-selskapet Knowit Reaktor i Nagelgården på Nordnes og snakker om hvordan det er gått med databedriften Reaktor, som han startet 18 år gammel hjemme i Åsane. For tre år siden kom svenske Knowit inn på eiersiden.

I dag summer det av ung tiltakslyst i den gamle sjøboden. Rundt 160 mennesker jobber hos Knowit Reaktor i Bergen. Lie-Nielsen har overlatt den daglige driften i Nagelgården til andre. Selv leder han hele den norske virksomheten til selskapet.

For Reaktor har pilene pekt bare en vei. Gjelder det samme for Bergen?

- Filialby

Lie-Nielsen mener byen lider under sentraliseringen som pågår i mange store konsern.

— Gjennom kontakten med kunder merker vi at Bergen blir stadig mer av en filialby. Det betyr at byen har mistet de sentrale miljøene, der fremtidige nøkkelfolk kan få bred erfaring, sier han og legger til:

— Løsningen mener mange er å bygge nye arbeidsplasser knyttet til olje- og gassnæringen. Men alle kan ikke tenke olje og gass. Jeg mener det ligger et stort potensial for Bergen i it-industrien. Leverer du nett-tjenester, betyr det ingenting hvor du sitter.

- Positive trekk

HARALD VICTOR HOVE

Høyres Harald Victor Hove sto også på listen over unge og lovende i 2005. Siden har han vært byråd og dermed hatt et medansvar for byens utvikling.— Selv om jeg er inhabil, mener jeg utviklingen i Bergen har mange positive trekk. Folketallet vokser mer enn på lenge og vi har fått på plass en bærebjelke i vårt fremtidige kollektivsystem, nemlig Bybanen. I årene som kommer skal byens ansikt forvandles ganske betydelig når tidligere havneområder på begge sider av Puddefjorden åpnes for byutvikling.

- Går litt tregt

LUBNA JAFFERY

Ap-politiker Lubna Jaffery var i 2005 opptatt av at Bergen må bli en kunnskapsby.— Det har skjedd mye positivt, men det går litt tregt, sier hun.

På plussiden plasserer hun miljøforskningen ved Bjerknessenteret og det bergensbaserte helseforskere har oppnådd.

Mer negativt er bergensernes høylytte hovedstadskompleks, påpeker hun.

— Ja, vi er Norges nest største by, men Stavanger puster oss i nakken. Hvis vi ikke vil bli forbigått, må Bergens-regionen gå sammen og finne styrkene våre, formaner Jaffery.

- Kjempeutfordring

ANNE-KATHRINE VABØ

Arkitekt og byaktivist Anne-Kathrine Vabø har brent for bymiljøet siden hun som 15-åring meldte seg inn i Natur og Ungdom. I dag jobber hun i fylkeskommunen, der hun lager planer for fremtidens Bergen.— Det skal bli 160.000 flere i bergensregionen innen 2040. Kjempeutfordringen er å finne ut hvordan disse kan transporteres. Fortsatt satsing på kollektivtransport er helt avgjørende for byutviklingen, sier hun.

Bergens Tidende vil nå gjenta øvelsen fra 2005. I samarbeid med leserne våre og nøkkelpersoner i sentrale miljøer skal vi lage en ny liste over de unge og lovende.

- Nyskapende

Hva skal vi da se etter når vi leter etter fremtidens ledere?

Anne-Katrine Vabø: - Samfunnsengasjement er utrolig viktig. De unge som skal fortsette å bo her i byen, kan påvirke utviklingen.

Harald Victor Hove: - Ungdommens styrke er evnen til å peke på andre muligheter. Når vi andre har diskutert og forkastet løsninger for tredje og fjerde gang, kan et nyskapende grep få hull på byllen. Det blir spennende å se hva som blir neste generasjons bybane.

Lubna Jaffery : - Fremtidens ledere må klare å tenke på tvers og ha gode samarbeidsevner. Så trenger vi folk som har med seg erfaringer fra utlandet. Å være bergenser er i seg selv en god egenskap, men vi trenger påfyll utenfra.

- Dynamikk

Henrik Lie-Nielsen har lært at det viktigste er å se etter de riktige egenskapene når han rekrutterer. Kunnskap kan tilegnes, men ikke holdninger.

— For en virksomhet, og sikkert også en by, er det viktig å få den dynamikken som skaper spenningen mellom mange års erfaring og ung sulten gnist. Så lenge vi klarer å holde virksomheten i vekst, får vi ny energi gjennom de unge som kommer inn. Uten dette påfyllet risikerer vi å bli satt, sier Lie-Nielsen.

Som er i gang med å skape enda flere arbeidsplasser i hjembyen. Denne gangen nøyer han seg med å være styreleder og investor i et nytt internettselskap. Livet som gründer med jobbing døgnet rundt, er han ferdig med. Nyskapingen heter Bookeeper. Ideen er å lage enkle nettbaserte regnskapssystemer for mindre virksomheter.

— Visjonen vår er å snu opp ned på regnskapsbransjen. Nå har vi 60 ansatte, men blir nok 100 ved årsskiftet. Nye jobber i Bergen, sier Lie-Nielsen med et overbevisende smil.

Publisert: