Kommisjon: Koronakrisen kan koste 330 milliarder
Koronakommisjonen anslår kostnadene for coronakrisen og smitteverntiltakene til 60.000 kroner per innbygger for perioden 2020-2023, men understreker at anslagene er usikre.
Denne artikkelen er over ett år gammelDet kommer frem i rapporten fra Koronakommisjonen, som legges frem på en pressekonferanse onsdag.
Kommisjonen har hatt som mandat å gjøre en «grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av pandemien». Den har vært ledet av professor emeritus Stener Kvinnsland.
– Kommisjonens vurdering er at myndighetene samlet sett har håndtert pandemien godt, men granskingen har også avdekket kritikkverdige forhold, særlig ved beredskapen, sier Kvinnsland i en melding.
Fersk rapport: Alvorlig svikt at regjeringen ikke var forberedtKan koste 330 milliarder
Pandemien og smitteverntiltakene brakte norsk økonomi inn i det kraftigste tilbakeslaget siden andre verdenskrig.
I forbindelse med rapporten har professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo og forskere i SSB beregnet hva pandemien og smitteverntiltakene kan komme til å koste det norske samfunnet.
«Målt som tapt verdiskaping i Norge kan kostnaden ved pandemien og smitteverntiltakene på usikkert grunnlag anslås til 330 milliarder kroner for årene 2020–2023 samlet», skriver Koronakommisjonen.
Dette er målt som det samlete neddiskonterte tapet i verdiskaping i perioden 2020–2023. Anslaget baserer seg på en rekke forutsetninger, og er derfor ikke noen endelig fasit.
Krisetiltakene har vært dyre, men det har vært bred enighet på Stortinget og blant økonomer om at det ville ha blitt enda dyrere å la være å innføre omfattende tiltak. Det synet støttes også av kommisjonen.
«Dersom myndighetene i mars 2020 hadde ventet med å sette inn inngripende smitteverntiltak, ville kostnaden blitt høyere», skriver kommisjonen.
– Svært stor usikkerhet
Anslaget over coronakostnadene tilsvarer omkring 60.000 kroner per innbygger, oppgir Koronakommisjonen.
«Det er svært stor usikkerhet om anslaget. Det illustrerer likevel at kostnadene synes å være i en helt annen størrelsesorden enn myndighetene har sett for seg ved en pandemi», skriver kommisjonen.
«Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap anslo i 2014 at de økonomiske kostnadene ved en pandemi ville bli mellom 5 og 50 milliarder kroner», legger kommisjonen til.
Kan ta år å hente inn nedturen
Koronakommisjonen påpeker også at en rekke kostnader kan vare utover tidsperioden 2020–2023.
«For eksempel kan de langsiktige kostnadene bli svært høye dersom den høye arbeidsledigheten gjennom 2020 fører til at arbeidstakere støtes varig ut av arbeidsmarkedet», heter det i rapporten.
«Stengte utdanningsinstitusjoner kan redusere andelen som fullfører utdanning
og kunnskapsnivået i befolkningen kan bli lavere enn det ellers ville blitt. Det kan bidra til en varig nedgang i andelen av befolkningen som er i jobb
og til lavere produktivitet», skriver kommisjonen.
SSB-forskerne og professor Steinar Holden anslår at coronakrisen bidro til å senke veksten (BNP Fastlands-Norge) med 4,7 prosent i 2020, særlig på grunn av lavere vekst internasjonalt, lavere oljepris og lavere olje- og gassinvesteringer.
Det betyr at coronakrisen barberte verdiskapingen på fastlandet med 145 milliarder kroner i fjor, ifølge en rapport SSB og Holden har utarbeidet.
De anslår veksten i fastlandsøkonomien til 2,8 prosent i 2021, 3,5 prosent i 2022 og 3,0 prosent i 2023. Det er lavere enn det som hadde vært tilfelle uten coronakrisen, anslår de (se figur).
«Den økonomiske veksten er anslått å bli høyere i årene framover enn prognosene før pandemien tilsa. Det vil likevel gå flere år før nedgangen i 2020 er hentet inn igjen», skriver Koronakommisjonen.
NHO bekymret for vaksine-utsettelse: – Åtte til tolv uker er kritisk
Verre uten krisetiltak
Brutto nasjonalprodukt på det norske fastlandet (utenom oljevirksomheten) falt med 2,5 prosent i fjor. Til sammenligning falt Sveriges BNP med 2,8 prosent og Danmarks BNP falt med 3,3 prosent, ifølge kommisjonen.
«Fallet i verdiskaping i Norge i 2020 var om lag som i Sverige og Danmark, til tross for ulike smittevernstrategier. Nedgangen var klart mer moderat enn i flere andre vestlige land», skriver kommisjonen.
Beregningene fra professor Holden og SSB-forskerne viser at nedturen hadde vært langt verre uten krisetiltakene.
«Deres beregninger indikerer at nedgangen i BNP for Fastlands-Norge i 2020 ville vært 0,7 prosentenheter større uten ekstrabevilgningene Stortinget har vedtatt gjennom 2020», skriver kommisjonen.
Rammet kultur og reiseliv
Koronakommisjonen påpeker at pandemien og smitteverntiltakene særlig gikk ut over tjenestenæringer som reiseliv og kultursektoren.
«I løpet av noen uker i mars 2020 ble den registrerte arbeidsledigheten firedoblet. Ved utgangen av 2020 var ledigheten nær dobbelt så høy som før pandemien», skriver kommisjonen.
«Økningen har vært størst blant personer med kort utdanning, lav inntekt og blant personer som er født utenfor Norge», legger den til.
Kommisjonen mener også at regjeringens omfattende økonomiske mottiltak bidro til å dempe inntektstapet for bedrifter og for dem som mistet jobben.
Den norske regjeringen har tidligere oppgitt at den så langt har satt av 202 milliarder kroner til å håndtere krisen i 2020 og 2021.
«Utgiftsveksten på statsbudsjettet har aldri vært høyere i moderne tid enn den var fra 2019 til 2020», skrev finansminister Jan Tore Sanner (H) i et skriftlig svar til Stortinget nylig.
