Hotellet valgte å holde hjulene i gang da landet stengte på nytt. Det kan bety mindre støtte nå.

LILLEHAMMER (Aftenposten/E24): Fra mandag kan bedrifter igjen søke om kompensasjon for faste kostnader. Hittil har fem store fått klart mest. – Helt absurd å fortsette å dele ut penger til de største, mener professor.

Denne artikkelen er over to år gammel

– Det hadde kanskje lønnet seg å stenge helt.

Vert og daglig leder Geir Evensen ved Stasjonen hotell og café på Lillehammer har en tøff høst bak seg. I vår hadde hotellet helt stengt. Da regjeringen innførte nye, strenge smitteverntiltak i november, valgte de i stedet å holde hjulene i gang.

– Vi har beholdt det meste av kjøkkenpersonellet og drevet litt catering, gjort ekstra renholdsarbeid og andre slike ting, forteller han.

Nå håper Evensen han vil få kompensasjon for noen av kostnadene han hadde i høst.

– Vi kommer til å søke for november og desember, sier han.

Ny ordning klar mandag

Kompensasjonsordningen som ble stablet på bena i rekordfart i mars og april, ble opprinnelig forvaltet av Skatteetaten. Nå er den flyttet til Brønnøysundregistrene.

Fra mandag 18. januar kl. 08.00 kan bedrifter sende inn sine søknader. Kriteriene i ordningen er stort sett uendret fra i vår.

Det betyr at bedrifter fortsatt må kunne vise til et omsetningsfall på 30 prosent eller mer for å få støtte. Da kan man få dekket inntil 80 prosent av de faste, uunngåelige kostnadene.

På Stasjonen vil de trolig ikke få støtte for september og oktober, forteller Evensen.

Fordi han har valgt å opprettholde noe aktivitet, blir ikke omsetningstapet stort nok sammenlignet med året før. Men marginene presses ytterligere ned.

– Hadde vi ligget mer bakpå, så kunne jeg kanskje søkt om mer penger nå. Det er jo litt kjedelig å bli straffet for å være offensiv, sier Evensen.

– Straffes for å ha åpent

– Kompensasjonsordningen egnet seg godt for en akuttsituasjon i noen måneder. Men den egner seg ikke for den langvarige situasjonen vi står i nå, sier Kjetil Smørås. Han er administrerende direktør i hotellkjeden De Bergenske.

– Slik den fungerer nå, er ordningen altfor puslete, mener Smørås.

De Bergenske består av seks hoteller og 12 restauranter. 80 prosent av hotellstaben er permittert. Siden mars har kjeden til sammen fått rundt 20 millioner kroner i støtte.

Han sier deres utfordring er at de ikke får dekket noen av lønnskostnadene.

– Jeg kan ikke permittere økonomi og ledelse. Men hadde vi outsourcet økonomi og renhold, så hadde vi fått kompensasjon for det som en uunngåelig utgift, påpeker han.

Rigget for de største

Ole-Andreas Elvik Næss er forsker ved samfunns- og næringslivsforskning på Norges handelshøyskole (NHH). Han er blant dem som mener ordningen slik den er innrettet nå, favoriserer de største bedriftene.

– De som har fått mye, har fått veldig mye, sier Næss.

Han har analysert tilskuddene som ble tildelt i den første runden fra mars til august.

Fem store bedrifter har til sammen fått like mye som de andre 27.000 bedriftene, viser analysen.

Fire av disse fem er reiselivsbedrifter: Petter Stordalens Strawberry Group, som eier Choice-hoteller i Norden, Scandic Hotels, Hurtigruten og Fjord Line. I tillegg står seismikkselskapet PGS på listen.

Næss viser til at Stordalen-hotellet The Hub fikk 6 millioner kroner i støtte i juli, til tross for at hotellet økte omsetningen fra året før.

– I juli var situasjonen en helt annen enn i mars og april. Det er vanskelig å forstå hvorfor de samme kriteriene skal gjelde for de små som for store konserner som enten er børsnotert eller eies av milliardærer, sier Næss.

– Helt absurd

Næss får støtte av økonomiprofessor Gisle James Natvik ved Handelshøyskolen BI.

– Det er helt absurd at man fortsetter å dele ut penger til store konserner på denne måten, nå som aksjekursene er på det høyeste og rentene er på det laveste noensinne, sier Natvik.

Han mener de største bedriftene bør kunne hente penger ved å utstede nye aksjer eller be banken om lån. I motsetning til i vår går kapitalmarkedet nå så det suser, sier Natvik.

Han mener kompensasjonsordningen burde vært justert i runde to.

– Jeg synes det er rart at man ikke har målrettet ordningen bedre for små og mellomstore bedrifter.

Nybø: Har satt tak

Næringsminister Iselin Nybø (V) skriver i en e-post til Aftenposten/E24 at ordningen tar hensyn til at store bedrifter også kan finansiere seg i markedet. Dette ved at det er satt et tak på 80 millioner kroner pr. måned og at beløp over 30 millioner avkortes med 50 prosent.

«Det er også satt et tak på hvor stort tilskuddet til den enkelte bedrift eller konsern kan være», skriver Nybø.

Om støtten The Hub fikk i sommer, skriver Nybø at dette skyldes «en spesialregel for såkalte vekstbedrifter som gjaldt under den forrige kompensasjonsordningen». Regelen er ikke videreført i den nye ordningen, opplyser hun.

– Favoriserer enkeltstående bedrifter

Konsernsjef Torgeir Silseth i Nordic Choice Hotels mener det er rimelig at myndighetene kompenserer hotellet for tapene de har som følge av restriksjonene.

– Støtten våre hoteller mottar, er kjærkommen og høyst nødvendig, men dekker ikke det tapet restriksjonene i samfunnet har påført oss. Det øvrige tapet dekkes inn av banklån og oppspart likviditet, sier han.

Han viser til at Nordic Choice Hotels har fått mer enn halvert sin omsetning etter pandemien.

– Det rammer først og fremst de mange tusen ansatte i selskapet, sier Silseth. Han legger til:

– Å mene at noen virksomheter ikke bør kompenseres, er det samme som å mene at noen arbeidsplasser er verdt mer enn andre.

På grunn av måten ordningen er innrettet på, mener Silseth at deres hoteller «blir straffet» fordi de er organisert i et konsern.

– Ordningen favoriserer dermed de enkeltstående bedriftene i Norge, sier han.

Ikke unaturlig

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO mener ikke det er et problem at de store bedriftene har fått mye i støtte.
– Mindre bedrifter får forholdsmessig mer enn større bedrifter, sier Dørum og viser til at de store også sysselsetter mange folk.

– Derfor har NHO hele veien ment at det er viktig å ha en støtteordning som også omfatter store bedrifter, sier Dørum.

Heller ikke kommunikasjonssjef Joachim Dagenborg i SMB Norge, som representerer små og mellomstore bedrifter, synes det er unaturlig at de store får støtte. Men mange av de mindre aktørene nå opplever press på likviditeten, sier han.

– Mange har klart å redusere omsetningstapet ved å vise en imponerende vilje til å omstille seg. Men når man klarer å finne nye inntektsstrømmer, ser noen at de ikke får like mye i kompensasjon, sier Dagenborg.

Kunne tenkt taktisk

Geir Evensen ved Stasjonen på Lillehammer sier han er takknemlig for de rundt 500.000 kronene bedriften har fått.

– Men det dekker likevel ikke mer enn 40–50 prosent av de faste utgiftene, sier han.

Han har ikke noe imot at store selskaper får mer. Men han synes det er feil at små bedrifter taper støtte dersom de velger å holde hjulene i gang.

– Hadde vi tenkt taktisk, hadde vi permittert alle igjen etter sommeren. Men vi vil jo helst ha folk på jobb.