Gunstige solcelle-regler også for næringsbygg: – En gladnyhet
Regjeringen åpner for at både næringsbygg og borettslag skal slippe å betale elavgift for solcelleanlegg som deles mellom ulike bygg.
Denne artikkelen er over ett år gammelSolbransjen sa i forrige uke at næringsaktører burde få samme gunstige regler for solcelleanlegg som det borettslagene ble lovet i revidert budsjett.
Hvis reglene endres, vil altså både næringslivet og borettslagene kunne bygge ut solstrøm på egne tak og dele strømmen med nabobyggene uten å måtte betale nettleie og elavgift.
Nå sier finansminister Jan Tore Sanner (H) at solbransjen har misforstått, og at hele intensjonen har vært å likebehandle borettslag og næringsaktører.
– Her har solbransjen misforstått. Jeg har en gladnyhet til solenergibransjen, nemlig at hele formålet med den endringen vi gjør er å likebehandle, sier Sanner til E24.
– Den endringen vi forbereder er ikke forbeholdt boligselskaper, men skal kunne gjelde både for boligselskap og næringsbygg, sier han.
– Forstår du at dette kunne bli misforstått, når dere i revidert bare nevnte borettslag og ikke større virksomheter?
– Det kan godt tenkes at det var uklart formulert i revidert nasjonalbudsjett. Men mitt formål har hele tiden vært at det skal være likebehandling mellom næringsaktører og boligbyggelag, og jeg er glad for å kunne oppklare dette, sier Sanner.
Krever samme solcelleregler for næring som borettslag– Ser lovende ut
I forrige uke omtalte regjeringen også det kommende forslaget om fritak for elavgift for borettslag. Den sa at forslaget skulle treffe «boligselskap og større virksomheter bedre enn i dag».
Solbransjen er glad for signalene om at regelendringen vil kunne gjelde også for næringsbygg.
– Det er kjempefint at vi får oppklart dette, sier daglig leder Trine Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen til E24.
Hun tar likevel ikke noe for gitt før regjeringens forslag er gjennomført.
– Det ser lovende ut. Hvis disse reglene endres, så blir det mer forutsigbare rammebetingelser for dem som skal bygge ut solanlegg. Aktørene må vite at det er lønnsomt å bygge ut solanlegg, enten det gjelder kommuner, skoler eller næringsbygg, sier hun.
– Hvis reglene endres så vil du kunne bygge ut mer solkraft på de byggene som egner seg for solcelleanlegg, i stedet for bare et lite hjørne av et tak, sier Berentsen.
Ørsted vil bruke 478 milliarder på fornybar energi
Kan bli mer lønnsomt
Inntil videre må borettslag betale avgift og nettleie fordi strømmen fra taket teknisk sett må en kort tur innom kraftnettet før den leveres til hver enkelt leilighet.
E24 skrev i forrige uke at Orkla Foods planlegger solceller på takene på flere bygg i Fredrikstad, men frykter lav lønnsomhet med dagens regler.
– Vi hadde håpet på samme regler som for borettslag. Det ville gjort denne typen prosjekter mer lønnsomme, sa produksjonstrainee Oda Kristine Sneen Fjeldsæter i Stabburet til E24.
Snart får både Orkla Foods, solbransjen og andre aktører si sin mening om forslaget, som skal ut på høring.
– Alt burde ha skjedd raskere, vi ligger etter EUs politikk når det gjelder lokale energisamfunn. EU har styrket aktørenes rett til å dele strøm lokalt, for å unngå å skape bremseklosser i det grønne skiftet, sier Berentsen.
Kullfyrte Polen vender seg mot sola
Høring etter sommeren
– Vi forbereder nå et forslag som skal på høring, mest sannsynlig rett over sommeren, sier Sanner.
Han peker på at det er tre krav som må tilfredsstilles for å ha fritak for elavgift etter dagens regelverk. Solkraften må være til eget bruk, den må være produsert i eget anlegg, og den må være fordelt gjennom internt ledningsnett.
– Det er det tredje leddet her vi vil endre, sier Sanner.
– Betyr dette at også næringsaktører kan bygge ut så mye de vil på et næringsområde uten å måtte betale elavgift, eller vil det være en maksgrense?
– Det er det som ligger i det nye, alternative kravet. Vi fjerner kravet om internt ledningsnett, men vil samtidig sette et øvre tak for den maksimale kapasiteten i anlegget, sier Sanner.
– Betyr det at dette fritaket bare vil gjelde for mindre anlegg?
– Diskusjonen vil gå på hvor denne terskelen skal gå. Det er det vi nå vurderer, nettopp for å bidra til at det blir realisert mer solenergi både i boligselskaper og næringsbygg, sier Sanner.
– Er det noen fare ved å sette en for høy grense?
– Her snakker vi om fritak for en avgift. Da må det også vurderes EØS-regler om statsstøtte. Men jeg håper at vi lander på en løsning som vil gjøre at det blir bygget ut mer solkraft i Norge, sier Sanner.
Solenergiklyngen frykter at en for lav maksgrense kan dempe utbyggingen av solkraft blant næringsaktører.
– Det er viktig at bransjen får lov til å være med å diskutere denne grensen. Hvis grensen er for lav, så kan anleggene bli mindre enn det de kunne ha vært, sier Berentsen.
Energipolitisk talsperson Ask Ibsen Lindal (MDG) sier det er fantastisk om også næringsaktører kan få dele strøm mellom bygg uten avgift.
– Vi vil i så fall gi ros for at dette nå kommer på plass. Litt seint, men veldig godt, sier Lindal.
– Vi venter likevel på det faktiske forslaget som legges fram, og er spent på om dette reelt muliggjør deling av lokalt produsert strøm i tilstrekkelige mengder mellom nærliggende gårds- og bruksnummer, sier han.
– Veldig bakpå
Solenergiklyngen har tidligere lagt frem et veikart som viser store muligheter innen solkraft i Norge, og påpeker at bransjen var Norges nest største eksportrettede fornybarnæring i 2019.
Berentsen peker på at energimeldingen som ble lagt frem i forrige uke vier lite plass til mulighetene for å skape jobber i norsk solkraft.
– De har skrevet mer om solkraft her enn i tidligere meldinger, så det er positivt, sier Berentsen.
– Men de er veldig bakpå når det gjelder mulighetene. Vi mener at det trengs en nasjonal handlingsplan for utvikling av solkraft i Norge, akkurat som for hydrogen og andre teknologier. Vi vet at for hver megawatt solkraft som installeres, så blir det skapt fem til seks årsverk direkte sysselsatte, sier Berentsen.
I energimeldingen nevnes det at solkraft utgjør en mindre del av kraftforsyningen i Norge, men at flere anlegg har blitt bygget de siste årene. I løpet av 2020 ble det installert rundt 40 megawatt ny solkraft i Norge, noe som økte samlet solkraftkapasitet til 160 megawatt.
Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) er kritisk til at solkraft ikke vies mer oppmerksomhet i energimeldingen.
– Solenergi ser det ut som Norge overhodet ikke har noen tro på. De kom med en regelendring på borettslagene i revidert som vi har ventet på i fem år, men vi trenger en massiv satsing på solenergi i Norge, sier Haltbrekken til E24.
