Utslippene øker globalt: Flyfart, olje og kull får skylda

Luftfarten er tilbake, og det merkes på det globale klimaregnskapet. – Selv om det er små prosenter, er det snakk om veldig store utslipp, sier seniorforsker.

Globale CO₂-utslipp fra fossile kilder er ventet å øke med 1 prosent i
2022, litt over gjennomsnittet på 0,6 prosent årlig økning de siste ti årene.

Det viser en ny rapport fra Global Carbon Project.

– Selv om det er små prosenter, er det snakk om veldig store utslipp, sier seniorforsker Ida Sognæs ved Cicero senter for klimaforskning.

Sammen med kollega og forskningsleder Glen Peters, har hun og rundt 100 andre forskere jobbet frem den årlige rapporten.

– Politikere snakker seg opp i skyene, men data viser at handlingen deres ikke fører til utslippskutt, sier Glen Peters.

Luftfarten er tilbake

To ting peker seg særlig ut.

Det ene er at luftfarten er tilbake, og med det oljeforbruket. Sammen med kull, står det bak mesteparten av økningen i 2022.

Det andre er at utslippene i Kina har blitt redusert, et land som de siste årene har hatt en betydelig økning i klimagassutslipp. Det er ifølge Peters på grunn av strenge coronarestriksjoner og nedgang i byggesektoren.

– Byggebransjen i Kina krever mye sement og kull. Når byggebransjen er truffet og aktiviteten går ned, så følger utslippene etter, sier Peters.

Pandemi og krig påvirker

Selv om alle FN-landene signerte Parisavtalen i 2015 og lovet å begrense global oppvarming til «godt under 2 grader, helst ned mot 1,5», går det fortsatt gale veien. Hittil har den globale oppvarmingen økt med 1,15 grader.

Peters peker spesielt to faktorer bidrar til at utslippene er ekstra høye i år:

• Verdensøkonomien har kommet seg betraktelig etter coronapandemien. Det betyr økt aktivitet og høyere utslipp. Spesielt ser man dette på utslippene fra flybransjen.
• Krigen i Ukraina har ført til en energikrise, og land har begynt å fyre med kull for å ta igjen tapt gass fra Russland. Kull slipper ut mer utslipp enn olje.

– På et punkt må utslippene gå ned. Spørsmålet er når det kommer til å skje, sier han.

Utslippsøkning i USA og India

Mens Kina har sluppet ut mindre klimagasser enn normalt i 2022, har land som USA og India sluppet ut mer. Her er veksten betydelig.

– India er tilbake på en normal trend. Det vil si: Under pandemien gikk utslippene ned, men nå utslippene tilbake. I USA var det ventet at utslippene ville gå ned fordi de har hatt en overgang fra noe kull til gass, men de har også hatt en stor økning i forbruk, også av olje, noe som gjør at utslippene vokser, sier Peters.

I 2022 ventes det at India vil ha den største økningen i fossile CO₂-utslipp, med en ventet økning på 6 prosent. Dette er drevet av en vekst i utslipp fra kull og olje.

I USA er det ventet at utslippene vil øke med 1,5 prosent i 2022.

EU kutter utslipp

– Er det noen positive nyheter her?

– EU er interessant. Krigen i Ukraina har hatt åpenbare effekter på energibruk, og det har vært krise med atomkraftverk i Frankrike og hetebølger. Samtidig har vind og sol hatt et solid år, sier Peters.

Ifølge en fersk analyse fra Carbon Brief, som E24 tidligere har omtalt, har utslippene fra energibruk i EU falt med fem prosent i løpet av de siste månedene, sammenlignet med samme periode i 2021.

Utslippsfallet skyldes blant annet vekst i solkraft, gode værforhold som har gitt stabil vann- og kjernekraft, og lavere etterspørsel etter elektrisitet og gass grunnet høye priser og energieffektivisering.

Ser ingen topp

Glen Peters og Ida Sognæs ser ingen bevis på at utslippene kommer til å nå en topp i nærmeste fremtid.

– Hvis man tegnet en rett strek fra i dag fram til 2050, så ville utslippene måtte gå ned 3,4 prosent i år. Det er en veldig stor reduksjon som må til, for at vi skal nå netto null i 2050, sier Sognæs.

Peters mener at land og selskaper har lært seg å snakke om klima på en god måte de siste årene, men at de ennå ikke har levert god nok klimapolitikk.

– Hvis du ser på Norge så vil utslippene gå opp og ned, men når utslippene går ned er det som regel flaks. Norge har gjort mye bra, som elbilpolitikken, men som regel er det ikke klimapolitikken som leder til utslippskutt.

Han sikter blant annet til et nedstengt gassanlegg i Hammerfest som var trolig avgjørende for at Norge klarte å kutte klimautslippene i fjor.

Klimaforhandlingene i gang

I disse dager er verdens ledere samlet på klimatoppmøtet i Egypt. Der er det ventet at flere land vil skjerpe klimamålene sine og inngå samarbeid for å omstille verden fra fossil til fornybar energi.

– Det er en ting å avsi løfter, det er en annen ting å gjennomføre det og få det inn i politikken. Det er det vi trenger nå, sier Sognæs.

– Hva må til for at utslippene går ned?

– Det viktigste er at land innfører klimapolitikk som får ned utslipp. Hvis det ikke hadde vært for olje- og gassektoren i Norge for eksempel, så hadde utslippene gått ned i takt sammen med resten av EU-landene, sier Peters.