Håper på drahjelp fra Energikommisjonen: – Vil kreve investeringer på kanskje 200–300 mrd.

(E24) Onsdag skal Energikommisjonen si hvordan Norge kan sikre nok strøm. Fornybar Norge tror det må investeres opp mot 300 milliarder. – Kommer ikke av seg selv, sier Fornybar Norge-sjef Åslaug Haga.

Den regjeringsoppnevnte Energikommisjonen ble nedsatt i februar i fjor, og onsdag legges rapporten frem.

Bransjeorganisasjonen Fornybar Norge og fagforeningen Industri Energi håper rapporten kan gi drahjelp til å få økt kraftproduksjonen, mens Naturvernforbundet er bekymret på naturens vegne.

– Vi har store forventninger til rapporten. Vi håper at den forklarer pedagogisk hvorfor vi trenger mer kraft for å nå klimamålene og ivareta industriarbeidsplasser, sier leder Åslaug Haga i Fornybar Norge til E24.

Hun lover å ikke kompromisse på lokal forankring og miljøundersøkelser, men håper at kommisjonen kommer med forslag til raskere konsesjonsbehandling og hvordan man kan få kommuner til å vurdere å sette av arealer til fornybar energi.

Haga håper også at kommisjonen sier noe om hvilke investeringer som trengs.

– Skal vi nå klimamålene trengs det 40–50 TWh kraft frem mot 2030. Det kommer ikke av seg selv, det vil kreve investeringer på kanskje 200–300 milliarder, utenom kostnadene til nettutvikling, sier hun.

Ifølge lekkasjer vil flertallet i Energikommisjonen gi konkrete råd om å øke Norges kraftproduksjon og spare energi. Både VG og Aftenposten oppgir at flertallet mener Norge bør sette et mål om 40 terawattimer (TWh) ny produksjon fra vannkraft, vindkraft, havvind og solkraft frem mot 2030. I tillegg vil de ha et mål om 20 TWh energieffektivisering.

– Veldig urealistisk

Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen tror ikke det er mulig å bygge ut så mye kraft frem mot 2030 som det antydes i lekkasjene fra kommisjonen. Men han er positiv til et betydelig mål om energieffektivisering.

– Det er bra hvis energieffektivisering får en sentral plass i denne rapporten, og det er realistisk med store innsparinger hvis forslagene følges opp med både penger og forbud og påbud. Men dette vil ikke gå av seg selv, sier Gulowsen.

– Min magefølelse er at det er veldig urealistisk å få til veldig stor ny kraftproduksjon innen 2030 hvis man ikke får i gang havvind tidligere enn det som har vært skissert, sier han.

Frykter «frontalangrep» på naturen

– Hvis det kommer en voldsom utbyggingsplan, hva da?

– Vi er redde for at dette kan bli et frontalangrep på norsk natur. Hvis det skal bygges titalls terawattimer av ny vindkraft på land eller man skal legge mange små og store fosser i rør på kort tid, så er det stor fare for at man gjør ting som har uopprettelige naturkonsekvenser basert på et urealistisk hastverksscenario, sier Gulowsen.

– Det er helt riktig at Norge har somlet med både energisparing og kraftutbygging i mange år, og brukt masse tid på å prate om å bruke kraft, men lite tid på å frigjøre kraften. Men vi løser ikke dette med desperate tiltak med mye naturødeleggelse, legger han til.

Gulowsen er positiv til solkraft på hustak, som ikke legger beslag på naturområder. Han peker på at Multiconsult nylig anslo et potensial på 60 TWh solenergi på norske tak.

– Jeg forventer at sol er en viktig del av pakken, sier han.

– Må ha mer kraft

Leder Frode Alfheim i fagforeningen Industri Energi håper at kommisjonen peker på hvor, hvordan og hvor raskt Norge kan få bygget ut mer kraft.

– Vi må ha mer kraft inn i systemet for å nå klimapolitiske og industripolitiske mål, sier han til E24.

– Det bygges ut lite ny kraft. Er det realistisk å få opp farten?

– Det må det være. Jeg er evig optimist. Jeg skulle ønske vi hadde vært mer frempå med havvind, men nå har i alle fall farten kommet opp, og vi får trolig tildelinger om kort tid. Det er tunge industrielle aktører som nå posisjonerer seg, så jeg er optimistisk til at vi skal få fart på dette, sier han.

– Equinor har foreslått havvindprosjektet Trollvind allerede fra 2027, og jeg håper at det blir realisert. Så får det komme mer havvind etter hvert. I tillegg må kraftbransjen komme raskere på banen med oppgradering av vannkraften, legger han til.

– Hvordan vil en eventuell fartsøkning innen kraftutbygging bli mottatt av befolkningen?

– Folk må forstå at hvis vi skal nå klimamålene uten å miste arbeidsplasser, så må vi ha mer kraft, sier Alfheim.

Han mener det letteste er oppgradering av vannkraften. Han oppfatter også at mange er positive til havvind, også fordi det kan bli en ny næring for norske industriaktører. Han støtter også vindkraft på land, særlig der de kan utløse industriaktivitet lokalt.

– Det var fornuftig å ta en pause på landvind, men jeg tror at vi kan få noen flere prosjekter der det er lokal forankring og lokale ringvirkninger i form av både inntekter og industriaktivitet, sier Alfheim.

Etterlyser mer effektiv energibruk

Også energipolitisk rådgiver Linda Ørstavik Öberg i forbrukerorganisasjonen Huseierne etterlyser økt energieffektivisering.

– Er det noe vi har lært det siste halvannet året så er det at det er mange interesser i energipolitikken, og det har vært lite interesse for å ta de store beslutningene. Vindkraft og kraftlinjer er omstridte. Derfor er vi opptatt av at energieffektivisering er et lite omstridt virkemiddel, og at vi kan sette i gang umiddelbart. Men det har vært liten vilje til å sette av penger, sier Öberg til E24.

Hun trekker frem at momsfritak på kjøp av dører og vinduer kan være et bidrag til mer effektiv energibruk. Det samme kan skattefradrag på håndverkertjenester knyttet til energieffektivisering.

– Vi mener man må utvide støtteordningene for blant annet solkraft på taket, smart strømstyring, og bedre isolasjon og utskiftning av dører og vinduer. Det er på høy tid å utvide støtten til varmepumper. Men da må Enova, embetsverket og politikerne slutte å peke på hverandre og gjøre noe, sier Öberg.

– Vil trenge mer fornybar energi

Fornybar Norge-sjef Åslaug Haga tror ikke energieffektivisering er nok til å løse utfordringene.

– Jeg støtter effektivisering, men da tar man ikke høyde for at vi skal legge om landet til et nullutslippssamfunn. Vi vil trenge mer fornybar energi for å kutte ut de mer enn 45 prosentene av energiforbruket vårt som er olje og gass, sier Haga.

– Uten mer fornybar kraft betyr det høyere priser for husholdninger og industri. Og det perspektivet håper jeg kommer tydelig frem i rapporten, legger hun til.