Private barnehager saksøker staten
Norlandia, FUS og Espira saksøker staten for forskjellsbehandling.
Norlandia Preschools, Espira og FUS har sammen saksøkt staten for forskjellsbehandling.
Det melder selskapene i en børsmelding onsdag morgen.
I børsmeldingen skriver de at barn i private barnehager ikke likebehandles med barn i kommunale barnehager, slik loven tilsier.
Videre skriver de at søksmålet er i tråd med det de har kommunisert gjennom flere år: at sektoren er underfinansiert.
Selskapene saksøker staten, samt Oslo, Bergen, Malvik og Drammen kommune. De ber om at tilskuddene for private barnehager for årene 2020-2022, samt forskriften som regulerer det, erklæres ugyldig.
– Fødselslotteri
– Foreldre bør kunne stole på at kommunene likebehandler alle barnehager gjennom likeverdige tilskudd per barn uavhengig av om barnehagen er kommunal eller privat. Vi ser nå fram til rettens objektive vurdering av om loven oppfylles, sier Kristin Voldsnes, direktør i Norlandia Barnehagene til NTB.
Videre vider NTB til en pressemelding hvor det står at de private aldri har fått krone for krone det samme tilskuddet som kommunale barnehager. Tilskuddene er ytterligere svekket de siste årene, noe som er i strid med barnehageloven, mener de.
– Barn kommer fra familier med ulike forutsetninger. Dette fødselslotteriet kan utjevnes i gode barnehager. Derfor må ha alle barnehager ha like forutsetninger for å kunne gi barna et best mulig tilbud hver eneste dag, og særlig kunne styrke og følge opp de barna som trenger det aller mest. Det kan ikke være slik at barn som går i private barnehager skal få lavere tilskudd enn andre barn, sier Voldsnes.
Vil ha de samme forutsetningene
Administrerende direktør i Norlandia, Yngvar Herbjørnsønn, sier at de mener de blir negativt forskjellsbehandlet når pengene fordeles mellom barnehagene.
Han forklarer at Norlanida mener forskiften i seg selv er ugyldig og at barnehageloven stiller krav til økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager.
– Bakteppet er at vi mener at kostnadene som kommunene har ikke er med i beregningen for hva de private får i tilskudd, slik vi mener loven skal forstås. Det gjelder alt fra kommunens generelle driftskostnader, og slik deres administrative kostnader kommer frem, og de gjelder hvordan pensjon har blitt sjablong, sier Herbjørnsønn.
– Hva er konsekvensen av dette?
– Vi hadde ønsket å investere mer i barnas tilbud, og i de ansatte. Barnehagereformen har vært en stor suksess, det har i mange år handlet om å få opp kapasiteten, og at kravene til barnehagene skal bli høyere.
– Hva har de kommunale barnehagene økonomi til, som dere ikke har?
– Man har lettere for å ta nettopp kvalitative satsinger på både barn og ansatte, og man har mest sannsynlig anledning til å investere mer i nye eiendommer, utvikling av eiendommer og renovering av eiendommer enn hva privat finansiering tillater. Gode fysiske fasiliteter er over tid en svært viktig innsatsfaktor for både barn og ansatte. Igjen, alle må gis de samme forutsetningene – både barna og våre medarbeidere, sier Herbjørnsønn.
