– Rentebunnen er nådd
Sentralbanksjef Øystein Olsen ser ikke for seg negative renter med mindre uroen i finansmarkedene blusser opp igjen. Over tid legger Norges Bank til grunn at bankene kutter boliglånsrentene like mye som sentralbanken.
Denne artikkelen er over to år gammelNorges Bank overrasket torsdag med å kutte renten med nok en kvarting til ny historisk bunn på null prosent. Siden 13. mars har sentralbanken kuttet styringsrenten med 1,5 prosentpoeng.
Samtidig sier sentralbanksjef Øystein Olsen at det ikke ligger an til ytterligere kutt de nærmeste årene. I sentralbankens prognoser ligger renten flat på null ut 2023.
Rentekuttet kommer som svar på coronakrisen og oljeprisfallet, og det understrekes at det er stor usikkerhet om utsiktene fremover.
– Hva skal til for at renten kuttes ytterligere slik at vi får negative renter?
– Det er kanskje særlig den eventuelle muligheten at det skulle oppstå situasjoner i deler av finansmarkedene, med uro og volatilitet av en slik art at det ville hjelpe å gjøre noe fra vår side, sier Olsen til E24.
– Men det vil vi vurdere veldig nøye. Vi har ikke utelukket noen ting, men slik det ser ut nå, er rentebunnen nådd, tilføyer han.
Årsaken til at banken styrer unna negative renter er usikkerhet om effekten.
– Vi er ikke veldig bastante på at det ikke virker i det hele tatt, men vi sier at det er stor usikkerhet om det virker i dagens situasjon.
Det er også usikkerhet om hvordan negative renter påvirker finansmarkedene, og sentralbankens rentekomité understreker at det nå er særlig viktig å sikre velfungerende finansmarkeder.
Norges Bank grep inn i kronen
Nedsidescenario
Norges Bank kuttet renten i to omganger med totalt 1,25 prosentpoeng etter nedstengningen i midten av mars, som følge av coronapandemien. Kuttene kom i takt med stadig svakere utsikter for økonomien og en eksplosiv vekst i permitteringer.
I bankens hovedscenario spås det et fall på drøye fem prosent i fastlandsøkonomien i år, og at nedgangen stanser i løpet av våren.
På grunn av den uvanlig store usikkerheten, har banken også laget et nedsidescenario der veksten faller nær syv prosent. Men heller ikke her ligger det an til lavere rente.
Dette er imidlertid bare en teknisk forutsetning som er lagt inn i modellen, og ikke et uttrykk for hva sentralbanken faktisk venter om renten i en slik situasjon, forklarer Olsen.
Danske Bank kutter boliglånsrenten
Billigere boliglån
Etter den forrige runden med rentekutt og banktiltak i mars, har bankene imidlertid ikke fulgt opp med like store kutt i boliglånsrentene.
Grunnen til det har vært høye finansieringskostnader, men den siste tiden har pengemarkedsrentene (som styrer bankenes innlånskostnader) falt, og flere har etterlyst billigere boliglån.
– Vi legger til grunn at bankene kutter like mye over tid, sier Olsen.
Norges Bank anslår nå en boliglånsrente nær 1,75 prosent i årene fremover.
Flere andre land, inkludert Sverige og eurosonen, har tydd til både negative renter og støttekjøp av verdipapir (QE) for å presse rentene ned de siste årene.
Verdipapirkjøp har ikke vært brukt av sentralbanken i Norge, av flere grunner, blant annet at markedet er lite.
– Er det noe dere har vurdert nå?
– Ingenting er utelukket, men det norske finansmarkedet er annerledes. De som låner penger, særlig på husholdningssiden, baserer seg stort sett på flytende rente, mens fastrentekontrakter og følgelig betydningen av verdipapirmarkedet, har større betydning for husholdningene i andre land.
For at det skal være aktuelt i Norge, må det være godt begrunnet med hva det faktisk kan bidra med, sier Olsen videre.
– Vi har vurdert på hvilken måte det kunne virke i ulike situasjoner i Norge, men enn så lenge så er vår tiltakspakke den vi har gjentatt i dag, som vil vare ut august, med massive tiltak mot bankmarkedet, sier Olsen videre.
I tillegg til rentekutt, utvidet Norges Bank torsdag bankenes tilgang til ekstraordinære lån (f-lån) ut august.
«Norges viktigste rente» faller videre: Ber bankene kutte renten
Oljepengebruk
– Hvis det skulle vise seg at det går mye dårligere enn ventet, mener dere da at det er finanspolitikken (oljepengebruken) som må trå kraftigere til?
– Vi sier tydelig nå at vi ikke ser for oss at renten skal settes ytterligere ned, til tross for at tilbakeslaget er historisk markant og det verste siden annen verdenskrig. Hvis vi hadde ment at det hjelper vesentlig med negative renter, så ville vi nok formulert oss litt annerledes, svarer Olsen.
Han påpeker at regjeringen har gjennomført massive tiltak i Norge, men at heller ikke det har kunnet hindre nedgang i økonomien, selv om det har hjulpet.
– Jeg har betydelig forståelse for at myndighetene slik situasjonen har blitt, bruker det handlingsrommet som Norge har i finanspolitikken. Det er jo tidenes tilbakeslag i økonomien. Skal man noen gang bruke den adgangen til å fravike treprosentregelen, så er det nå.
Handlingsregelen for oljepengebruken åpner for å bruke mer enn den forventede avkastningen på tre prosent av Oljefondet i dårlige tider.
– Men så er det viktig, og vi legger til grunn, at pengebruken gradvis kommer tilbake til den retningslinjen når situasjonen normaliserer seg.
