Flere oppdrettere valgte å levere fisken sin til slaktebåten «Norwegian Gannet». Slaktebåten tar laksen direkte fra merdene og inn i EU til Hirtshals i Danmark, fremfor å frakte den til bedrifter på vestlandskysten, som på Sotra, for slakting og foredling.

– Nå er slaktebåten i drift. Det må vi bare forholde oss til, sier daglig leder Kjell Inge Eide i Sotra Fiskeindustri.

Han sier bedriften har kjempet seg tilbake, og fått avtaler om levering av fisk fra andre oppdrettere.

Startet i kjelleren

Glesvær var på 1700- og 1800-tallet det største og viktigste fiskeværet på Sotra. Gamle naust og bygninger er bevart og restaurert, men det er bare tyske turister å se i småbåtene som legger ut fra kaiene.

SOTRA: Styreleder Ellen Pedersen og daglig leder Kjell Inge Eide ved ventemerdene utenfor slakteriet. Her leverer brønnbåter laks fra oppdrettsanlegg på Vestlandet, før fisken pumpes inn i slakteriet.
Silje Katrine Robinson

For 40 år siden startet Kjell Inge Eide med røykeri hjemme i kjelleren. Sammen med fire kamerater lykkes han for 29 år siden å kjøpe konkursboet etter Hordafisk. Nå heter bedriften Sotra Fiskeindustri, har eget havneanlegg like ved Glesvær, over 150 ansatte og driver med slakting av laks fra oppdrettsmerdene på Vestlandet.

Rundt 30 prosent av fisken bearbeides og brukes til filetering og røyking. Merkenavnet er Sotra Seafood.

Resten selges som hel og ubearbeidet fisk. Det meste sendes med vogntog til Polen og andre EU-land der den bearbeides, mens noe går til land utenfor EU.

Bratt fall

I fjor opplevde laksefabrikken et bratt fall i lønnsomheten. Omsetningen gikk fra 460 millioner kroner i 2017, til 410 millioner i fjor. Overskuddet på 17,2 millioner i 2017, ble redusert til 3,3 millioner kroner i fjor.

– Det kan vi ikke laste «Norwegian Gannet» for, men svært høye innkjøpspriser på laks fra oppdretterne. Prisen var opp til 80 kroner kilo for fersk laks. Vi hadde budsjettert med en pris på rundt 65 kroner. Det betyr at vi tapte stort på den fisken vi selv bearbeidet – for eksempel røykelaksen, sier Eide.

– Taper 25.000 arbeidsplasser

Det er spådd at «Norwegian Gannet» kan revolusjonere oppdrettsindustrien i Norge. Men det har oppstått problemer. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) har krevd at den såkalte produksjonsfisken, fisken av dårligste kvalitet som hentes i oppdrettsmerdene, skal bli igjen i Norge. Det har «Norwegian Gannet» protestert mot.

Nå har «Norwegian Gannet» fått dispensasjon frem til 1. juli neste år for å sortere produksjonsfisk i Danmark, og sende den tilbake med danskebåten for bearbeiding i Norge. Etter det må slaktebåten selv levere produksjonsfisken i Norge.

SOM FORVENTET: Fiskeriminister Harald T. Nesvik regnet med at en del foredlingsbedrifter ville miste råstoff da «Norwegian Gannet» kom i drift. Men han tror det er mulig for Sotra Fiskeindustri å tilpasse seg med ny drift og nye markeder.
Silje Katrine Robinson

Fiskeriminister Nesvik besøkte denne uken Sotra Fiskeindustri, og ga et tips for hvordan produksjonen av foredlet fisk kan økes i Norge, uavhengig av «Norwegian Gannet».

En utregning viser at Norge i dag taper over 25.000 arbeidsplasser fordi det ikke er lønnsomt at norske bedrifter selv bearbeider oppdrettslaksen - fileterer den eller røyker den.

Tollsatsene på bearbeidet laks er så høy inn til EU, at Norge i hovedsak er en råvareleverandør også på laks.

– Tollfrihet til Storbritannia

Fiskeriministeren tror det snart kan det bli slutt på den høye tollsatsen på bearbeidet fisk inn til Storbritannia, der et marked på 56 millioner mennesker venter.

– Blir det en hard Brexit 31. oktober, betyr det at Norge får samme tollregime til Storbritannia som andre EU-land. I dag selger Norge svært mye hel fisk til Polen, Danmark og Frankrike. De bearbeider den og kan siden selge den til andre EU-land uten tollsatser. Nå kan også Norge få tollfrihet inn til Storbritannia. Det er en kjempesjanse for norske foredlingsbedrifter, sier Nesvik.

HØY PRIS: I fjor betalte Sotra Fiskeindustri opp til 80 kroner kiloet for fersk laks.
Silje Katrine Robinson

Sotra Fiskeindustri eksporterer også i dag røykelaks til Italia og Australia, men produserer mest for det norske markedet.

– Sotra Fiskeindustri kan doble produksjonen ganske raskt ved å endre skiftordningene. Dessuten har vi planert ut et område på 16.000 kvadratmeter som vi kan ta i bruk til nybygg. Slakterikapasitet har vi nok av, men det er mulig å bygge enda et produksjonslokale for foredling og røykeri, sier Eide.

– Vi vil overleve

Det blåser nesten alltid på Glesvær. Den store brønnbåten «Ronja Nordic» ligger til kai og er tømt for fisk. Seks oppdrettsmerder, såkalte ventemerder, tar imot laks, som deretter sluses inn på slakteriet.

For ti år siden solgte gründerne bak Sotra Fiskeindustri 23 prosent av selskapet til Coast Seafood i Måløy, som forhandler fisken til utlandet.

Styreleder i selskapet er Ellen Pedersen, tidligere seksjonsleder i Falck-Nutec, og selv bosatt på Glesvær. Hun mener laksefabrikken ute i havet vil overleve.

– Vi er en av Norges mest fremtidsrettede næringer. Historien viser at alle næringer og produksjonsmåter endrer seg. Vi vil tilpasse oss, vokse, og har plassen nok til å bli større, sier hun.

BEARBEIDET LAKS: Det meste av laksen som produserer i Norge eksporteres til utlandet uten at den bearbeides. Det taper Norge rundt 25.000 arbeidsplasser på, ifølge en utregning.
Silje Katrine Robinson
Sotra Fiskeindustri AS
2018 2017
Driftsinntekter 411 180 000 460 353 000
Driftsresultat 3 253 000 17 199 000
Resultat før skatt 3 342 000 16 732 000