SAS-aksjonærene har bestemt seg: Godkjente redningsplanen

Den siste brikken har nå falt på plass for SAS-ledelsen i arbeidet med den omfattende redningsplanen. Tirsdag stemte aksjonærene for og nå skal friske milliarder sprøytes inn. Samtidig vil selskapet fortsatt nedbemanne totalt 5.000 stillinger.

Denne artikkelen er over to år gammel

Flyselskapet SAS er hardt rammet av coronapandemien. Tirsdag klokken 10:00 skulle aksjonærene stemme over redningspakken ledelsen har foreslått, etter at kreditorene til slutt ga grønt lys 2. september.

Det grønne lyset fikk SAS, for aksjonærene stemte enstemmig for pakken forteller konsernsjef Rickard Gustafson i SAS til E24 på telefon fra Stockholm.

Dermed har ledelsen fått alle fullmakter de trenger for å gjennomføre planen.

– Dette kjennes bra. Det har vært et intenst arbeid i seks måneder og selv om vi har oppnådd noen viktige milepæler tidligere i denne prosessen, så var det viktig å få denne støtten fra aksjonærene, sier Gustafson.

Det neste konkrete steget nå er at styret i SAS skal møtes onsdag for å fatte beslutningene som trengs for å gjennomføre rekapitaliseringsplanen, forteller SAS-sjefen.

Redningsplanen går i korthet ut på at SAS skal hente inn 12 milliarder kroner i ny kapital og hybridobligasjoner, et milliardbeløp i eksisterende gjeld skal slettes og konverteres til aksjer og det skal tas nye kutt som skal kutte kostnadsnivået med fire milliarder.

Les mer om detaljene i redningsplanen nederst i saken!

Etter at SAS i slutten av juni la frem et forslag til en finansiell redningsplan for selskapet har det vært intens jobbing og krevende forhandlinger for å lande en avtale.

Flere kreditorer ville ikke gå med på vilkårene i den første planen og SAS måtte avlyse planlagte kreditormøter i sommer der man egentlig skulle stemme.

Etter hvert kom ledelsen med et revidert forslag på bordet og i august gjorde ledelsen det klart at de ikke ville strekke seg lenger enn de allerede hadde gjort.

Den 2. september ble det klart at nok kreditorer hadde stemt for forslagene i redningsplanen og dermed gjensto bare aksjonærene.

Vil fortsatt nedbemanne 5.000

Selv om kreditorer og aksjonærer, inkludert storaksjonærene Sverige, Danmark og Wallenberg-stiftelsen, har sagt ja så er ikke arbeidet over ennå.

SAS må nemlig fortsatt bli enige med de ansatte og deres tillitsvalgte om nye lønns- og arbeidsvilkår hvis de skal klare å innfri løftet om å kutte kostnadsnivået med fire milliarder svenske kroner.

De store kostnadskuttene kommer på toppen av alle de omfattende kuttene som SAS og de ansatte har fått til i årene etter krisen i 2012.

De nye kostnadskuttene er en del av planen aksjonærene og kreditorene har stemt for.

– Er den neste store oppgaven å bli enige med pilotene og de kabinansatte?

– Dette er en del av planen som omfatter alle medarbeidere – ikke bare piloter og kabinansatte, men også ansatte på teknisk, bakketjenester og i administrasjonen. Vi har en aktiv dialog med alle disse, sier Gustafson.

SAS-ledelsen varslet i mars at de selv tar et lønnskutt på 20 prosent og at de ba de ansatte om det samme.

Uansett hvilken avtale som kommer på plass så mener SAS-ledelsen at selskapet fortsatt har for mange ansatte, sammenlignet med det markedet man forventer de neste årene.

I april annonserte SAS at de ser seg nødt til å kutte 5.000 stillinger i konsernet, som tilsvarer et sted rundt 40 prosent av arbeidsstokken.

– Dessverre ser jeg ingen mulighet til å endre på det tallet. Per dags dato har vi gjennomført over 4.000 av den varslede nedbemanningen på 5.000, sier Gustafson.

Les også

Foreslår at lånegarantiordningen for luftfarten forlenges ut året

Tror det skal holde ut corona-krisen

Coronakrisen og reiserestriksjoner har sørget for at passasjertallet og inntektene har stupt i flybransjen. Flyselskapene klarer ikke å kutte kostnadene like mye som inntektene har falt og derfor renner pengene ut av kassene i bransjen.

For SAS sin del regner selskapet med at de «brenner» 500 til 700 millioner svenske kroner i måneden. Selv om selskapet endte juli måned med 6,2 milliarder kroner på bok, så trenger de altså påfyllet som de får i den nå vedtatte pakken.

– Slik situasjonen ser ut nå, vil denne rekapitaliseringsplanen som er godkjent være nok for å SAS gjennom corona-krisen?

– Som vi har sagt har vi lagt til grunn at 2020 og 2021 vil bli økonomisk anstrengte år. Så tror vi at vi fra 2022 vil se en etterspørsel i markedet som nærmer seg nivåene vi hadde før krisen, selv om vi ikke forventer å være helt tilbake til normalen, sier Gustafson og fortsetter:

– Dette er forutsetningen vi har basert rekapitaliseringsplanen vår på, så svaret mitt er at dette er det vi tror at vi trenger for å komme oss gjennom krisen.

Den norske staten ble aldri med på redningsplanen av SAS. Norge solgte seg ut av SAS et par år før coronakrisen kom, men har avstått fra å bistå med noe frisk kapital til SAS.

Norske myndigheter har under coronakrisen kuttet i avgifter og tilbudt flyselskapene statsgaranterte lån med en total ramme på seks milliarder kroner, hvorav Norwegian ble tildelt halvparten.

SAS har så langt ikke benyttet seg av den norske ordningen, blant annet fordi de mener den er for dyr og vilkårene for krevende å etterleve.

– I disse dager møter både dere og andre flyselskaper den norske regjeringen. Ønsker du mer støtte fra Norge videre i prosessen?

– Vi ser på mulighetene for hvordan den norske staten kan støtte luftfarten generelt med ulike ordninger som er like for alle aktører. Det ønsker vi velkommen, sier Gustafson og fortsetter:

– Når det gjelder den norske kredittfasiliteten så er vi glade for at regjeringen har forlenget perioden den gjelder. Det gjør at vi kan vurdere om vi skal benytte oss av den eller ikke.

– Nå ble ikke Norge med i denne pakken og bidro med kapital. Ønsker du fortsatt at Norge skal bidra med kapital og ikke bare lån fremover?

– Man skal aldri utelukke noen ting, men her og nå har man fra norsk side vært tydelige på at man ikke vil bli eier i noe flyselskap, og at det skal være likebehandling. Det får vi bare akseptere, sier Gustafson.

Bakgrunn: Slik er redningsplanen til SAS

Planen som ble lansert 30. juni går i hovedtrekk ut på:

• Fire milliarder svenske kroner i kostnadsforbedringer innen 2022
• En rettet emisjon der de største aksjonærene kjøper nye aksjer til 2,006 milliarder svenske kroner for 1,16 svenske kroner per stykk (Sverige, Danmark og Wallenberg-familien)
• En emisjon på 3,99 milliarder svenske kroner som tilbys eksisterende aksjonærer på 1,16 kroner per aksje (hver aksjonær mottar ni tegningsrettigheter for nye aksjer for hver aksje de eier fra før)
• Utstedelse av hybrid gjeld for totalt 6,0 milliarder svenske kroner til den svenske og danske staten, fordelt på to lån på 5,0 og 1,0 milliarder
• 81,3 prosent av obligasjonslånet på 2,25 milliarder som forfaller i november 2022 konverteres til aksjer
• 70,8 prosent av den eksisterende hybridobligasjonen på 1,5 milliarder konverteres til aksjer

Den 7. august ble følgende endret:

• Hybridgjelden på totalt 6,0 milliarder tilbys økt rente
• 81,3 prosent av obligasjonslånet på 2,25 milliarder som forfaller i november 2022 skal ikke lenger konverteres til konverteres til aksjer. I stedet skal 100 prosent av lånet konverteres til en ny hybridobligasjon med trappetrinnsrente
• Konverteringen av den eksisterende hybridobligasjonen på 1,5 milliarder skal økes fra 70,8 til 90 prosent. I tillegg tilbys en bedre kurs. Kreditorene får nå flere aksjer for å slette gjelden – ettersom konverteringskursen senkes fra 1,89 til 1,16 kroner

Den 14. august ble følgende endret:

• Alle rentepåslag til den danske og svenske staten for ny hybridkapital på seks milliarder økes med 0,9 prosentpoeng