Ny rekord i misligholdte forbrukslån: – Korthuset faller sammen

Siden gjeldsregisteret ble innført i fjor sommer, har misligholdte lån økt med syv milliarder kroner. Inkassotopp advarer om en ny bølge med gjeldsofre i Norge.

Denne artikkelen er over to år gammel

I dag står vi oppført med betalingsanmerkninger for 64 milliarder kroner i usikret gjeld. Det viser bransjetall E24 har fått fra Kreditorforeningen.

Den misligholdte forbruksgjelden har økt med syv milliarder kroner etter at regjeringen innførte gjeldsregisteret sommeren 2019, ifølge tall fra Bisnode.

Og økningen kommer ikke på tross av det nye verktøyet som skal redde nordmenn fra gjeldsfellen, men som en direkte konsekvens av det, mener administrerende direktør Bjørn Grønnesby i Kreditorforeningen.

Les også

Norges Bank: Ingen grunn til å endre lånekrav nå

– Korthuset faller sammen

– Vi har gått på kunstig stimuli i mange år, hvor skyldnere har tatt opp nye lån for å betjene sine gamle. Men nå stenges denne gjeldsspiralen. Korthuset faller sammen, sier Grønnesby til E24.

Gjeldsregisteret gir bankene oversikt over forbruksgjelden vår. Slik skal de hindre nye lån til mennesker som allerede er i betalingstrøbbel.

– Vi ser nå en sterk økning i lån som blir misligholdt. Og det mener jeg skyldes gjeldsregisteret, som gjør at folk ikke lengre greier av refinansiere gjelden sin. Det vil jo fort oppdages noen som har fire-fem kredittkort fra før, poengterer Grønnesby.

– Og det er vel bra at disse menneskene ikke får låne enda mer?

– Det er veldig bra. Det har vært en usunn utvikling over flere år, og disse betalingsproblemene ville meldt seg før eller siden uansett.

Men stengte lånekraner betyr også at «oppgjørets time» nå har kommet for veldig mange nordmenn samtidig, forklarer inkassotoppen.

Han varsler en ny bølge med gjeldsofre og nye milliarder i misligholdte lån fremover.

Les også

Advarer Sanner mot å stramme inn på boliglån

Nav ruster opp hjelpeapparatet

– Mange har levd over evne i lang tid. Disse blir nå svartelistet og får store økonomiske problemer. Gjeldsrådgivere blir førstelinjen for å hjelpe disse, og jeg tror Nav kan vente seg en sterk økning i klienter som trenger hjelp, sier Grønnesby.

Han er bekymret for manglende kapasitet i det offentlige hjelpeapparatet.

– Vi ser at det allerede er kapasitetsutfordringer i kommunene, sier han.

Nav tilbyr rådgivning for personer med gjeldsproblemer. Avdelingsdirektør Jan Erik Grundtjernlien sier de har rustet seg for mer pågang fremover.

– Vi har økt staben på Gjeldsrådgivning, samtidig som vi jobber med en ny digital veileder og åpning av nye direktelinjer, sier Grundtjernlien til E24.

– Hittil har vi ikke registrert noen sterk økning i pågangen, men fylkesmennene våre er beredt på at flere vil trenge gjeldshjelp, enten det skyldes corona-situasjonen eller følger av gjeldsregisteret, legger han til.

Les også

Ferske tall fra Gjeldsregisteret: Her er forbruksgjelden størst

Forbrukerrådet: – Har gått bedre enn fryktet

Fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge Jensen, støtter inkassosjefens resonnement om utfordringene gjeldsregisteret gir. Men han er ikke så bekymret.

– I fjor høst var vi svært urolige for de kortsiktige negative virkningene av gjeldsregisteret. Vi vet jo at en del forbrukere har levd på å gå fra lån etter lån, og visste ikke mange som ville gå på en smell samtidig. Men effekten ble ikke så sterk som vi fryktet, sier Jensen.

– Inkassobransjen melder om syv milliarder mer i misligholdt gjeld siden gjeldsregisteret ble innført?

– Ja, men i mellomtiden har vi fått en pandemi på toppen. Alt i alt synes jeg dette har gått bedre enn ventet.

– Samtidig tror Grønnesby at toppen ikke er nådd: Han forventer mer misligholdt gjeld og flere nye gjeldsofre fremover?

– Det kan selvsagt være det øker videre, men jeg tviler på at det i så fall vil være på grunn av gjeldsregisteret. Den effekten burde vi sett allerede, sier Jensen.