Folketrygdfondet tjente 23,5 milliarder kroner i 2020

Folketrygdfondet økte til drøyt 292 milliarder kroner etter et år hvor spesielt renteinvesteringene gjorde det bra. Fondet gikk imidlertid på en smell i hydrogenaksjen Nel.

Denne artikkelen er over to år gammel

Folketrygdfondet gjorde det spesielt godt i rentemarkedet i fjor, mens aksjeporteføljen hang etter utviklingen i markedet, viser årsrapporten tirsdag.

I aksjeporteføljen endte avkastningen på 8,1 prosent, eller 16,5 milliarder kroner. Dermed gjorde fondet det 0,2 prosentpoeng dårligere enn indeksen det sammenligner seg med.

Nel-smell

Og spesielt én aksje forklarer mye av differansen i fondets disfavør. Folketrygdfondet hadde nemlig mindre aksjer i hydrogenselskapet Nel enn det selskapets størrelse skulle tilsi – en såkalt undervekt.

– Det er én aksje som forklarer både den mindreavkastningen og langt mer enn det. Jeg skal ikke si at hadde det bare vært for den så hadde det blitt bra, det er en kontrafaktisk analyse som jeg ikke har sansen for, sier Folketrygdfondets leder sier Kjetil Houg til E24.

Nel-aksjen var en fjorårets børsvinnere. Aksjen som har ridd på en grønn bølge, steg mer enn 250 prosent gjennom 2020.

Rapporten viser at fondet gikk ut av året med en posisjon på 29,46 millioner Nel-aksjer, som på det tidspunktet hadde en verdi på 853 millioner kroner.

Les også

Folketrygdfondet vil ikke godta noen av budene på Entra

Har tro på porteføljen

Houg vil ikke kommentere om fondet har beholdt undervekten i Nel etter årsskiftet.

– Men vi tror at det er store muligheter for aksjeporteføljen fremover til å ta igjen noe av det tapte når markedene kanskje får et litt annet forløp fremover.

Tross mindreavkastningen mener Houg at aksjeporteføljen har levert bra i 2020, i et marked han kaller krevende for en stor investor som Folketrygdfondet.

– Det er store kurssvingninger og mange enkeltaksjer som beveger seg veldig mye på kort tid. Det er veldig krevende å være aktiv forvalter og spesielt aktiv med en veldig stor portefølje, fordi vi tenker langsiktig og flytter ikke så mange prosent av gangen, sier han.

Solid avkastning

Folketrygdfondet hadde samlet sett likevel en solid avkastning i 2020, et år hvor markedene ble preget av coronasituasjonen.

– Vi gjorde det langt bedre enn markedet i 2020 og lykkes med vår aktive forvaltning. Det kommer fellesskapet til gode, sier Houg i en pressemelding.

Folketrygdfondet forvalter det som kalles Statens pensjonsfond Norge, og investerer pengene på de nordiske børsene.

Fondet økte kapitalen til 292,2 milliarder kroner ved utgangen av året, etter at det fikk en avkastning på aksjer og renter på 8,8 prosent.

Det er 0,9 prosentpoeng bedre enn markedet, og skyldes at investeringene i rentepapirer gjorde det bra.

Renteporteføljen slo markedet

Her slo fondet referanseindeksen med 2,5 prosentpoeng etter at det oppnådde en avkastning på 7,4 prosent.

– Dette er den høyeste meravkastningen oppnådd i renteporteføljen noen gang, skriver Folketrygdfondet.

Verdien av rentepapirer beveger seg motsatt av selve renten. I 2020 bidro dermed lavere renter til høyere verdi på rentepapirene. I tillegg gjorde fondet justeringer i porteføljen etter smellen i markedene i fjor vår, hvilket bidro til at porteføljen gjorde det bedre enn markedet.

– På absoluttavkastningen er det fallende renter som forklarer mye og inngangen i kredittspreader. Meravkastningen på 2,5 prosent skyldes justeringer vi gjorde i porteføljen i hovedsakelig mars og april, sier rentesjef Jørgen Krog Sæbø.

Les også

Solid avkastning for Oljefondet i 2020

Dette er Folketrygdfondet

Staten har delt opp pensjonsfondet i Statens pensjonsfond Norge og Statens pensjonsfond utland, eller Oljefondet.

Mens Oljefondet investerer i utlandet har Folketrygdfondet det meste av sine investeringer på Oslo Børs, blant annet i selskaper som Equinor, DNB og Telenor, og er blant de aller største investorene i det norske markedet.

Folketrygdfondet eier aksjer og obligasjoner i Norge, Danmark, Finland og Sverige. Investeringene er fordelt med 85 prosent i Norge og 15 prosent på resten av Norden.

Av fondet skal 60 prosent være plassert i aksjer, mens 40 prosent er i obligasjoner.

Det er også satt en øvre grense for hvor mye fondet kan eie av et enkelt selskap, som er satt til 15 prosent i Norge, og 5 prosent i de øvrige nordiske landene.