Den typiske bedrager

Den typisk korrupte svindler i en bedrift eller offentlig etat, er en mann mellom 36 og 45 år. Han jobber med finans, er leder, og har vært ansatt i virksomheten i mer enn ti år.

Publisert Publisert

BEDRAGERI: Underslag eller korrupsjon kan skje overalt, ifølge ekspert. Foto: NTB Scanpix

  • Kjell Østerbø
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Det er konklusjonen i en stor undersøkelse som revisjons— og rådgivingsgiganten KPMG har gjort fra 348 saker de har vært med å etterforske i 69 ulike land. Gjennom undersøkelsen har KPMG prøvd å tegne et bilde av den typiske bedrager, for å hjelpe virksomheter til å forhindre underslag, korrupsjon eller andre økonomiske misligheter.

Svindel kan skje overalt

— Når man oppdager underslag eller korrupsjon, så er gjerne første konklusjonen at internkontrollen er for dårlig. Ellers ville ikke dette skjedd, sier Ståle Christensen, som er partner hos KPMG her i Bergen.

Selv avviser han slik utsagn.

— Det er få internkontroller, om noen, som kan hindre alle former for underslag. Slike konklusjoner vitner om manglende innsikt. For underslag eller korrupsjon kan skje overalt, sier Christensen

Sjelden alene om svindelen

Undersøkelsen fra KPMG viser også at i flertallet av sakene har svindleren ikke vært alene om bedrageriet. I de fleste tilfellene har han hatt hjelp til å gjennomføre svindelen.

Motivet for de fleste bedragerier er personlig grådighet, slår rapporten fast. Det nest viktigste motivet er et sterkt press på bedrageren for å nå indviduelle mål, som gjerne er knyttet til budsjetter eller lønnsomhet.

Svak internkontroll i virksomheten er med på å gjøre bedragerier enklere å gjennomføre, skriver forfatterne av rapporten.

Ståle Christensen som også underviser i internkontroll ved NHH, peker på en del sentrale elementer som er viktig for kvaliteten på internkontrollen:

Viktig for internkontrollen

— Det første går på hvordan internkontrollen oppfattes internt i virksomheten. Er det for eksempel greit å ta med seg masse kulepenner eller kontorrekvisista med seg hjem? Hvordan er den generelle holdningen i virksomheten til å følge lover og regler?

Det neste går på risikovurdering. Og det gjelder alt fra mulighetene de ansatte har til å gjennomføre underslag, eller rutiner som skal forhindre store økonomiske tap. Slike risiki for tap kan for eksempel være muligheten for at en motebutikk brenner inne med gamle klesmodeller, sier Christensen.

Kontrollrutiner og regnskap

— Et tredje forhold er kontrollrutiner. Og det kan være noe så enkelt som at man sjekker faktura før man foretar utbetaling. For det fjerde er informasjonsflyt og regnskap viktig. For et konsulentselskap kan det være kontroll av kundetimer, for å sjekke hvor mye av arbeidstiden som går med til fakturerbart arbeid. Det sist forholdet går på overvåking.

Grovt sett er det disse tingene internkontroll handler rom, sier Christensen.

Kost og nytte

Og det er tre målsettinger som må være på pass for at disse tingene skal fungere.

— Det er lønnsom og effektiv drift, overholdelse av lover og regler og pålitelig regnskap, sier han.

Likevel vil ingen internkontroll kunne garantere at svindel og misligheter ikke foregår.

— For det vil alltid måtte være et forhold mellom kostnad og nytte. Systemene for internkontroll må ikke koste mer enn de smaker, sier han.

KAN IKKE FORHINDRES: - Få internkontroller, om noen, kan forhindre undersalg, sier partner i KPMG i Bergen, Ståle Christensen. Foto: Tor Høvik

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Forbud mot alkoholservering i hele Norge etter midnatt. Se regjeringens pressekonferanse.

  2. Frontkollisjon med lastebil på E39: – Fører av personbil alvorlig skadet

  3. Sportssjefen: Bare noen få, gode kandidater igjen

  4. Da koronaen slo til, tok skuespillerparet ekstra grep om hagen

  5. Lastebilvelt på Radøy

  6. – Jeg er 43 år og lurer ennå på hvorfor jeg ble forlatt