«Var det virkelig en slik hektisk hverdag feministene på 70-tallet mente ville frigjøre kvinnene?»

41 prosent av norske kvinner jobber deltid. Sosiolog Linn Stalsberg tror hovedgrunnen fortsatt er at det er slik kvinner får hverdagen til å gå rundt.

SA OPP JOBBEN: Sosiolog og journalist Linn Stalsberg «orket bare ikke barnehagetraumet rundt et så lite barn en gang til», og valgte heller å si opp jobben og livnære seg som frilanser.
  • Heidi Borud
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ni år gammel

Likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) etterlyser i dagens Aftenposten at man er ærlige om hva kvinner forsaker hvis de velger å gå hjemme istedenfor å jobbe. Hun advarer kvinner mot deltidsarbeid.

Men sosiolog Linn Stalsberg mener kvinner velger deltid av flere grunner. Nå kommer hun med ny bok om kvinneliv anno 2013, i anledning hundreårsjubileet for kvinners stemmerett.

Er jeg fri nå? er tittelen og hun tematiserer blant annet deltidsproblematikken, og mener det er mange grunner til at kvinner fortsatt velger reduserte stillingsbrøker. Det norske idealet er å klare omsorgsansvar og husarbeid, samtidig som vi har et lønnet fulltidsarbeid. Vi skryter av at denne hverdagen er likestillingens triumf og et gode for menn, kvinner og barn. Men er den det? undrer Stalsberg.

— Var det virkelig en slik hektisk hverdag feministene på 70-tallet mente ville frigjøre kvinnene? Er det bare som karrièreklatrende småbarnsmor dagens feminister mener vi kan leve vårt liv likestilt? Har vi virkelig et arbeidsliv som gjør det mulig å være et omsorgsmenneske?

Linn Stalsberg ser tilbake på den norske kvinnekampen og hva vi har oppnådd.

Et klassespørsmål

— Omsorgsansvar, for eksempel i forhold til egne barn eller eldre i familien, kan ligge bak ønsket om å jobbe deltid. Å få turnusarbeid, skiftarbeid, eller pendling til å gå i hop med barnehage og skole er en reell utfordring for mange. Hvem som velger deltid er i stor grad et klassespørsmål. Det er i hovedsak kvinner med lavere utdannelse som jobber deltid. Man må spørre seg om noen av disse jobbene rett og slett er for krevende å stå i på heltid uten å bli utslitt og syk. Dessuten er det sikkert en del som prioriterer mer tid med barna mens de er små og velger deltid av den grunn, sier Stalsberg.

— Deltid og behov for fleksibilitet er knyttet til kvinners omsorgsansvar både overfor barn og gamle foreldre. Hvorfor er det så truende for mange at noen våger å uttrykke seg kritisk til at 1-åringer skal være 8-9-timer i barnehagen?

— Kritikere av tidlig barnehagestart møtes ofte med argumentet om at «de gir folk dårlig samvittighet». Jeg skjønner ikke helt hvorfor vi alle er så redde for denne dårlige samvittigheten. Det finnes mye ny og spennende forskning på tidlig barnehagestart som er verdt å diskutere, ikke minst fordi den kan føre til konkrete endringer i hvordan vi tar vare på de minste i barnehagen og så videre. Men det er et politisk prosjekt i dag at ettåringer skal i barnehage og at foreldre helst skal jobbe fullt etter den tid, sier Stalsberg.

— Hva om forskning viset at denne løsningen ikke passer alle barn? Hva gjør vi da i praksis med dagens løsninger? Det kan jo være den konkluderer motsatt også, men vi er uansett pliktige til å snakke om ny viten og ta den på alvor, sier hun.

Orket ikke «barnehagetraume»

Sosiologen og journalisten sa selv opp fast jobb, og innrettet seg som fleksibel frilanser.

Hun «orket bare ikke barnehagetraumet rundt et så lite barn en gang til».

— Hvordan tenker du nå om din beslutning om ikke å jobbe full tid?

— Som frilanser jobber jeg fulltid og vel så det. Men jeg er fleksibel og kan jobbe på odde tider av døgnet, noe som betyr at ungene har kunnet være hjemme innimellom, de er blitt levert sent og hentet tidlig i barnehagen. Dette er en løsning som har passet godt i vår familie, men ikke dermed sagt at den er for alle. Ingen av ungene trivdes noe særlig i barnehagen de første par årene, og det å starte dagene med «må jeg i barnehagen i dag?», og deretter forlate en gråtende gutt dag etter dag, det er jeg glad jeg er ferdig med. Det var dette jeg litt sleivete kalte «barnehagetraumet», for det ble tunge dager på jobben når dagene startet slik.

— Da ungene ble eldre, fikk de det strålende i barnehagen de også. De begynte rett og slett for tidlig, i forhold til hva slags typer de var, legger hun til.

Den gode balansen

Å finne den gode balansen mellom arbeidsliv og familieliv er et mål for de fleste. Det er ulikt for ulike mennesker.

— Men å ha kontroll over egen hverdag gir nok mange en god følelse av frihet, sammen med verdigheten i å bidra og å bestemme i et demokratisk fellesskap. Så lenge man har både barn og jobb vil mange alltid føle at de er i en skvis og mister noe av kontrollen. Men vi kan kanskje tenke på løsninger sammen, som letter litt på skvisen for vanlige folk? Vi kan også begynne å sette spørsmålstegn ved at arbeidslivet så til de grader anses som den eneste arena for selvrealisering og personlig frihet, sier Linn Stalsberg.

Sosiolog Ingrid Wergeland er utreder hos Manifest senter for samfunnsanalyse, og jobber mye med deltidsproblematikk. Hun mener tiden er overmoden for en arbeidstidsreform.

— Om det er 6-timersdag eller tredvetimers uke som er best egnet kan variere fra arbeidsplass til arbeidsplass. Redusert normalarbeidstid vil fungere utjevnende og redusere slitasjen i tunge yrker. Vi kan få enda lavere sykefravær og færre kvinner som avslutter arbeidslivet som uføre, heller enn som pensjonister, sier Wergeland.

— Kvinners økonomiske selvstendighet er nødvendig for at kvinner skal være likestilt og ha frihet. Ufriheten kvinner i underbetalte stillinger – ofte på deltid – opplever ved dårligere økonomi, mindre innflytelse over egen hverdag, er en viktig utfordring, sier hun.

Publisert: