Nybø om EUs klimapakke: – Må tjene penger samtidig som vi kutter utslipp
Norsk næringsliv frykter å miste gunstige kompensasjonsordninger når EUs nye klimatiltak legges frem. Næringsminister Iselin Nybø (V) sier tiltakene ikke må gå på bekostning av lønnsomheten til bedriftene.
Denne artikkelen er over ett år gammel– Det er ingen tvil om hvor Norge og EU skal. Jeg opplever at EU har satt seg i førersetet når det gjelder utslippskutt. Europa vet hvor de vil.
Det sier næringsminister Iselin Nybø (V) om EUs nye klimapakke som ble lagt frem av kommisjonen onsdag.
Pakken har fått navnet «Fit for 55». Den inneholder en rekke tiltak for å kutte utslipp i medlemslandene (se faktaboks).
Ambisjonen til EU er å kutte utslipp av klimagasser med 55 prosent innen 2030. Innen 2050, skal alle medlemslandene være helt klimanøytrale.
Frykter karbontoll kan skade norsk industri
Et av forslagene i reformpakken fra EU er å innføre toll på varer produsert i land med høyere klimautslipp.
Denne karbontollen, som på EU-språket heter CBAM, har allerede møtt mye motstand. For norsk næringsliv kan det bety at de mister flere milliarder i statsstøtte.
I dag får industriaktører kompensasjon for økte kraftpriser som følge av EUs kvotesystem for CO₂-utslipp. På statsbudsjettet for 2021 brukes det 2,52 milliarder kroner i CO₂-kompensasjon, fordelt på 46 virksomheter, skriver Energi og Klima.
Får kommisjonen det som de vil, kan denne ordningen forsvinne.
LO, Industri Energi, Fellesforbundet, Norsk Industri og NHO kom med en felles uttalelse i slutten av april, hvor de sier at en karbontoll kan komme til å skade norsk industri.
– Må ikke svekke konkurranseevne
– Det som er overordnet her er å nå klimamålene, samtidig som vi har økonomisk vekst. Det er ambisjoner vi deler, sier Nybø.
Hun sier at CO₂-prising er det viktigste virkemiddelet for å nå klimamålene. Det betyr at det man må betale for klimagass som slippes ut.
– Ideelt sett skulle vi hatt en global CO₂-pris, slik at alle konkurrerte på samme vilkår.
Statsråden sier CO₂-prising er avgjørende for å få industrien til å omstille seg til å bli mer klimavennlig.
– Samtidig er det viktig at vi ikke svekker konkurranseevnen til norsk industri, slik at det blir karbonlekkasje. Hvis vi ikke klarer å finne en mekanisme som ivaretar de to tingene, lykkes vi ikke helt med målet vårt, sier hun.
Karbonlekkasje betyr at utslippene øker utenfor Europa, som følge av klimapolitikk i Europa. Det kan også referere til at bedrifter flytter produksjonen ut av EU, for å unngå strenge klimakrav.
Har sendt brev til kommisjonen
Klimapakken er forventet å bli et av de mest dominerende spørsmålene i EU de neste årene. En rekke lobbyister, bransjeorganisasjoner, eksperter og aktivister har lenge forsøkt å påvirke utformingen av klimapakken, skriver NTB.
Den norske regjeringen har også sendt innspill til kommisjonen. Nybø forteller at regjeringen har valgt å legge seg på samme linje som Tyskland i sitt syn på saken.
– Vi er ikke negative til karbontoll, men mener at vi må ta dette litt om litt. Derfor må vi beholde CO₂-kvotene og kompensasjonsordningen frem til karbontollen er fullt rullet ut, og vi ser at det fungerer, sier hun.
– Ingen tvil om hvor vi skal
Næringsministeren er spesielt opptatt av at tiltakene ikke skal gå på bekostning av lønnsomhet.
– Vi må tjene penger samtidig som vi kutter utslipp, sier hun.
– Du er ikke redd for at disse innsigelsene som dere kommer med kan føre til at det tar enda lengre tid å gjennomføre klimatiltak i EU?
– Nei, vi er så tydelige på hvor vi skal. CO₂-pris er vårt viktigste virkemiddel. Men det er klart vi må være realistiske. Det gagner ikke klima hvis all kraftkrevende industri flyttes fra Europa og ut i resten av verden, sier Nybø.
