DNB-sjefen ser svakere boligmarked: – Er lavere aktivitet
Det er fortsatt høy fart i økonomien, melder sjefene i to av Norges største banker. Men det kan gå mot tøffere tider for flere bransjer fremover, tror DNB-direktør.
– Vi ser at det er lavere aktivitet i boligmarkedet. Det ser vi på eiendomsmeglervirksomheten vår, sier DNB-sjef Kjerstin Braathen.
Hun la frem bankens kvartalsresultater torsdag.
Braathen sier at det er «god vekst og etterspørsel» etter lån, og at det ikke er «noe særlig økning i forespørsler om avdragsutsettelser»
– Men vi ser at prisene kjøles litt ned. Kredittveksten er noe ned. Og vi forventer lavere boligprisvekst, men fortsatt vekst, sier hun.
DNB tjente 7,6 milliarder i tredje kvartal
Torsdag kom også Norges Banks siste undersøkelser av etterspørsel og tilbud av lån til privatpersoner og bedrifter.
Den viser fallende boliglånsetterspørsel etter rentehoppene.
I september falt boligprisene mer enn ventet, og flere økonomer betegnet det som et vendepunkt i boligmarkedet.
– Et skifte i norsk økonomi
– Vi står midt i et skifte i norsk økonomi, der mange privatkunder ser på hva de skal gjøre fremover, sier Nordea Norge-sjef Snorre Storset etter tallslippet fra storbanken Nordea.
Storset sier det fortsatt er «god vekst» i utlån til bedrifter og høy aktivitet i norsk økonomi, men «litt mer dempet» vekst i utlånene til privatpersoner.
Han forteller at mange privatkunder nå tar kontakt for å diskutere den økonomiske situasjonen etter at rentene har steget i raskt tempo og prisveksten har skutt fart.
– Selv om fortsatt er mange som etterspør finansieringsbevis har vi hatt litt lavere aktivitet i år i boligmarkedet enn i fjor. På slutten av kvartalet gikk også boligprisene litt ned. Det påvirker lånebeløp.
Ifølge Storset var andelen kunder med avdragsfrihet fortsatt den samme i tredje kvartal, men i det siste har henvendelsene økt.
– De siste ukene har sett at det er flere som henvender seg til oss for å diskutere avdragsfrihet enn tidligere.
Inflasjonshopp øker risiko for ny «dobbel» renteheving
NHOs medlemsundersøkelser har vist mer pessimistiske bedrifter i kjølvannet av skyhøy prisvekst, rentehopp og «utsikter til nedgang i landene rundt oss.
Flere rapporter har varslet at svakere tider er på vei, både fra NHO, SSB og Norges Bank.
– Omslaget har ikke kommet enda, og så er det forventninger om lavere vekst, sier Braathen.
Ser gode tider for energi og sjømat
– Det store spørsmålet er hvor dyp resesjonen blir internasjonalt, og hvilken grad det vil påvirke Norge og de norske næringene, sier konserndirektør for bedriftsmarkedet i DNB, Harald Serck-Hanssen.
– Jeg tror vi må forvente en resesjon internasjonalt. På mange måter er det sunt. Vi har ikke hatt en korrigering i økonomien siden finanskrisen.
– Hva er sunt med det?
– Du kan ikke bare ha oppgang. Du får en korrigering av rentenivået tilbake til det som er et historisk normalnivå.
– Når du hadde negative renter og kvantitative lettelserkvantitative lettelserKvantitative lettelser er internasjonale sentralbankers kjøp av verdipapirer, et krisetiltak som blant annet ble tatt i bruk under pandemien. kombinert, så kjørte du hele økonomien på speed. Og det kan ikke fortsette over tid.
For øyeblikket går det bra i næringslivet, ifølge Serck-Hanssen, som sier at både energi, sjømat og maritime næringer i en «god oppgangssyklus».
– Det er egentlig ingenting som tyder på at de kommer til å treffes spesielt hardt av de endringene som vi ser internasjonalt.
Næringseiendom, entreprenørbransjen og deler av varehandelen er derimot bransjer som kan stå foran tøffere tider, tror han.
Serck-Hanssen sier at banken «følger næringseiendom tett», og viser til verdifall som har skjedd i Sverige.
– Vi mener at det norske markedet er ganske annerledes enn det svenske. Det er mye lavere belåning i det norske markedet, og det er mye mindre bruk av kapitalmarkeder.
I varehandel går fortsatt dagligvarer «så det suser», ifølge Serck-Hanssen.
– Der vi ser en nedgang i våre transaksjonsdata er på elektronikk, sport, nye bestillinger av biler og litt på møbler.
