Gjennombrudd for bergensselskap: – Vi kommer på kartet i EU

Norwegian Electric Systems har fått sin største kontrakt noensinne. Etter tøffe koronaår er den maritime næringen i ferd med å få vind i seilene igjen.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Norwegian Electric Systems (NES) har gått fra å levere dieselsystemer til offshorenæringen, til å stå bak batteri- og elmotorsystemene i en rekke norske ferger.

Etter flere tøffe år har selskapet nå landet sin største kontrakt noensinne. Selskapet i Drotningsvik i Bergen skal levere fremdriftssystemet til en ny nullutslippsferge. Den skal gå mellom Danmark og Tyskland.

Kontrakten er verdt rundt 100 millioner kroner.

– Det er et stort gjennombrudd. For oss er det å få en elfergekontrakt mellom to EU-land som Danmark og Tyskland ekstremt viktig for potensialet vårt fremover. Vi kommer på kartet i EU, sier administrerende direktør Geir Larsen.

Selskapet har 54 ansatte i dag. Fremover vil de måtte ansette flere, sier Larsen.

Lokale ringvirkninger

Blant konkurrentene til NES er de internasjonale gigantene ABB og Siemens, samt norske Kongsberg.

Larsen sier erfaringene fra norske elferger har gitt dem innpass på det europeiske markedet. Fremover ser han muligheter i ferger og elvebåter i blant annet Storbritannia, Frankrike og Tyskland.

– Dette er et viktig skritt for å bli en betydelig aktør i det grønne skiftet i Europa. Den første ordren er som regel veldig viktig, sier han.

Kontrakten kan også være bra for den maritime klyngen på Vestlandet. NES har blant annet ofte kjøpt batteriene fra Corvus, et annet bergensbasert selskap.

– Dette vil gi ringvirkninger på Vestlandet, sier Larsen, uten å kunne gå ytterligere i detalj.

– Ser lysere på ting

Omstillingen fra offshore til elferger har imidlertid ikke vært enkel. Etter oljeprisfallet i 2014 forsvant mye av offshoremarkedet, og mellom 2016 og 2019 gikk selskapet i minus mens de omstilte seg til et nytt marked.

I 2020 noterte selskapet igjen et overskudd etter å ha fullført en rekke elfergeprosjekter. Samtidig har de nye ordrene latt vente på seg i koronaårene 2020 og -21.

– Vi har sett koronaeffekten, det har vært tørre år ordremessig, sier Larsen.

Nå beskriver han en generell økning i interessen fra mulige kunder.

– Verden ser nok litt lysere på ting nå, sier Larsen.

Oppgang i næringen

Stemningsendringen ser ut til å deles av flere deler i den maritime næringen. Etter at sysselsettingen falt med syv prosent i årene 2020 og -21, ventes utviklingen å reverseres frem mot 2024, ifølge en rapport utarbeidet av Menon for Maritimt Forum.

– Det er mange lyspunkter der ute nå, og den norske maritime klyngen vil få mer vind i seilene i årene som kommer. Driverne er grønn teknologiutvikling, investeringer i havvind, samt veksten i den maritime havbruksnæringen, sier daglig leder i Maritimt Forum, Ivar Engan.

En annen del av den maritime næringen som går bedre, er den såkalte nærskipsfarten. Bergensrederiet Misje har lagt inn ordre på hele seks nye skip, som skal gå på både diesel og batteri.

– Det reduserer utslippene med nær 50 prosent. Kontrakten med verftet er konfidensiell, men det koster noen hundre millioner. Det er en stor investering for oss, sier konsernsjef Nils Magne Fjereide.

Han legger til at de har jobbet med kontraktene helt siden det kom nye krav fra den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO i 2016.

Verre for verftene

Samtidig som det går bedre for flere, er situasjonen for verftene fortsatt dårlig. Samlet har ikke verftsnæringen i Norge vært lønnsom siden 2017, ifølge Menon.

Verftenes omsetning og sysselsetting ventes å falle i år, på grunn av «en totalstans» i bestilling av nye cruiseskip i 2020. Til neste år ventes sysselsettingen å øke igjen, grunnet forventninger om flere ordrer, ifølge rapporten.