Krigen kan gi matprissjokk: – Fryktelig mange jokere

Høye matpriser vil trolig prege hele dette tiåret, men rammer fattige land hardest. Her hjemme krever alvoret en kraftig pott i jordbruksoppgjøret som starter denne uken, sier ekspert.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Etter invasjonen i Ukraina har den internasjonale prisveksten tiltatt ytterligere. Prisene på hvete har steget kraftig, samtidig som høye energipriser gjør det lite lønnsomt å produsere gjødsel.

Christian Smedshaug, daglig leder i AgriAnalyse, og inntil nylig statssekretær i Klima- og miljødepartementet (Sp), frykter at krigen kan føre til matprissjokk, særlig for de fattigste landene i verden.

– Høye matpriser kan komme til å prege mye av dette tiåret, sier han til E24 etter et seminar om konsekvensene av krigen, i regi av DNB Markets.

Ukraina og Russland betegnes som verdens brødkurv, fordi regionen står for en så stor andel av verdens hveteeksport, og er viktige også for mais og solsikkeolje.

Kommer kornet ikke ut av landene, kan det gi ytterligere prisøkninger som særlig rammer fattige og politisk ustabile land, og føre til sosial uro. I verste fall kan det ende med at folk sør i verden vil oppleve matmangel.

I tillegg kan situasjonen bidra til at den allerede høye inflasjonen øker ytterligere i vestlige land og forsterker fattigdomsproblemene her.

– Vi står midt oppi en masse vanskelige avveininger. Det er et stort utfallsrom og stor usikkerhet, sier han.

Les også

Venter ytterligere prispress på matvarene: – Europas kornkammer står i brann

Den største jokeren

– Det er så fryktelig mange jokere her nå som vi har dårlig kontroll over fram mot høsten og årets avling, sier han videre.

Matproduksjonen rammes både direkte av krigen, men også indirekte i form av høyere priser på energi, gjødsel fôr og høyere renter som gir dyrere finansiering.

– Den største jokeren er hvordan ulike land som normalt eksporterer jordbruksvarer reagerer hvis prisene stiger på hjemmebane. I verste fall kan de da ty til eksportforbud eller restriksjoner.

Selv om den vestlige verden har ganske stort produksjonsoverskudd, men spørsmålet fremover hvordan de nye handelsmønstrene etter krigen vil utspille seg, og det er uvisst, tilføyer han.

– Det må et tydelig løft til

I Norge vil vi særlig merke prisoppgangen på importerte produkter som kaffe, grønnsaker og matolje, men også på andre områder som norskproduserte husdyrprodukter (kjøtt og meieriprodukter), fordi fôret som importeres blir dyrere.

– Det er husdyrproduksjonen som blir mest skadelidende og som er den største utfordringen i den vestlige verden, sier Smedshaug.

Onsdag 27. april starter årets forhandlinger om jordbruksoppgjøret, ved at jordbruket leverer sine krav til myndighetene.

– Spørsmålet er om potten blir stor nok. Det må raske tiltak til, vi tåler ikke at det gjøres feil nå, for det er alvor i situasjonen, sier han.

Smedshaug mener det fullt mulig å unngå alvorlige konsekvenser for norsk mat, men det krever at myndighetene går inn med betydelig pengetilførsel på kort sikt for å sikre investeringer i norsk produksjon og øke lønnsomheten for alle grupper.

– Det er viktig at vi nå investerer mer i å forbedre kornproduksjonen og øke lager- og tørkekapasiteten både på kornmottak og enkeltgårder. I tillegg må vi sikre en best mulig satsing på norsk fôr og gressproduksjon, og støtter oss mindre på import av kraftfôr og melkeproduksjonen må få midler til å fornye fjøsene.

– Blir ikke dette veldig dyrt?

– Det er ikke gitt at det er så veldig dyrt, og staten har god inntektsvekst. Det må uansett ses i forhold til kostnadene og risikoen ved å la være. Det er en betydelig gevinst i å redusere importavhengigheten og bli mer selvforsynt. Det er et fellesgode som ikke er så lett å sette en verdi på.

Smedshaug viser også til at regjeringen har signalisert i Hurdalsplattformen at jordbruket skal styrkes i årets lønnsoppgjør.

– Det må et tydelig løft til i år, men det har Hurdalsplattformen lagt opp til, så det er lovende.

Neste «crunch» til høsten og neste vår

Mye av den matproduksjonen som foregår nå, både i Norge og verden ellers, er basert på innsatsvarer som er kjøpt inn før prisoppgangen, og det kan derfor ta litt tid før vi ser de største prisøkningene.

– Sommeren blir nok ikke den mest krevende perioden, men høsten og mot neste vår forventer vi neste «crunch», men det er et uvanlig stort utfallsrom og det er vanskelig å se hvordan situasjonen er om ett års tid.

Smedshaug trekker frem to hovedutfordringer.

– Matprisene må stige en del i butikk for ikke å svekke produksjonsgrunnlaget, samtidig må Norge og andre land tenke på hvordan de kan bli mindre importavhengige.

Mens man tidligere opererte med en forsyningsstrategi basert på «just in case», er mye nå basert på «just in time».

– Det er ikke lenger noe buffer, vi må litt tilbake til den «just in case»-tankegangen, sier Smedshaug.

– Hva kan gjøres for å bedre den situasjonen for de som blir hardest rammet?

– FNs World Food Program må gjøres i stand til å håndtere situasjonen i sør, ved å øke beredskapen internasjonalt, slik at de kan avhjelpe den situasjonen som kommer enten på grunn av pris eller manglende tilgang. Over tid blir viktigheten av jordbruket i bistandspolitikken også avgjørende.