Studenter taper stipend ved å jobbe mye: – Blir hindret av systemet

Studenter med studielån taper økonomisk dersom de har inntekt som overstiger Lånekassens grense. Student Benjamin Billington mener regelen går utover de som ønsker å spare til bolig.

Student Benjamin Billington mener man får et bedre utgangspunkt for arbeidslivet, en variert hverdag og gode referanser hvis man jobber ved siden av studiene.
Publisert Publisert

– Man kan sikkert forsøke å leve av studiestøtten, men da får man ikke gjort noe annet enn å studere, sier Benjamin Billington, som studerer finans på BI i Oslo.

Han mener dagens studiestøtte er for liten, og jobber derfor ved siden av studiene. To timer daglig, seks dager i uken: som avisbud.

Billington mottar i tillegg fullt lån og stipend fra Lånekassen. De siste par årene har han oversteget Lånekassens grense for hvor mye man kan tjene før man mister deler av stipendet.

– Det plager meg selvsagt i hverdagen, siden jeg taper mye penger på det, sier han.

Les også

Alle vil ha Anja, Brynjar, Ine og Marius

I undervisningsåret 2021–2022 får studenter utbetalt 126.357 kroner i basislån, fordelt over 11 måneder.

Av basislånet kan inntil 40 prosent bli omgjort til stipend. For å få fullt stipend må man bo borte, bestå utdanningen og ha inntekt og formue under en fastsatt grense.

For å få fullt stipend kan du ikke tjene mer enn 199.591 kroner i kalenderåret 2022, dersom du mottar studiestøtte i mer enn sju måneder.

Tjener du mer enn grensen, blir stipendet gradvis redusert etter hvor høy inntekt du har. Du får også redusert stipendet dersom du har mer enn 498.977 kroner i formue.

Studenter kan tjene inntil 281.409 kroner i 2022 før de mister hele stipendet.

Les også

Hvordan får jeg min første jobb?

– Går ut over boligsparing

Billington sier han har satt seg godt inn i Lånekassens regler for lån og stipend. Han mener at inntektsgrensen hindrer studenter fra å bygge seg opp egenkapital.

– Det går spesielt utover oss som vil spare til bolig. Det blir vanskelig når man blir hindret av systemet.

Oppsparte penger hindrer han også fra å motta fullt stipend, da formuen hans overstiger grensen.

– Før jeg begynte å studere har jeg hatt flere friår med jobbing, i tillegg til at jeg har vært i Forsvaret. Det at jeg har bygd meg opp kapital før jeg begynte å studere biter meg jo i baken nå, sier han.

– Noe som er godt kjent

16 prosent av studentene som fikk støtte fra Lånekassen i 2020 hadde inntekt over grensen, ifølge Hege Paulsen Bråtner, kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen.

Hvor mye studenter tjener eller har i formue, påvirker ikke hvor mye de får utbetalt fra Lånekassen, poengterer hun.

Det påvirker kun om man har rett på omgjøring av lån til stipend.

– Vi har inntrykk av at dette i all hovedsak er godt kjent blant Lånekassens kunder, skriver Paulsen Bråtner i en e-post til E24.

Hege Paulsen Bråtner, kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen, poengterer at høy inntekt ikke påvirker hvor mye studiestøtte en student får utbetalt.

Økt studiestøtte er en viktig sak for flere studentorganisasjoner.

For studieåret 2022–2023 er støttesatsen fra Lånekassen justert opp to prosent, til 128.887 kroner. Det betyr at studenter som mottar basislån får 230 kroner mer i måneden enn de har fått tidligere.

Les også

– Uten nettverk ville jeg ikke vært der jeg er

Vil ikke jobbe mindre

Billington peker på flere fordeler for studenter som velger å jobbe ved siden av studiene.

– Når man jobber får man et bedre utgangspunkt for arbeidslivet. Du får god erfaring, en variert hverdag og ikke minst gode referanser å ta med deg videre, sier han.

Bil er den store lidenskapen til student Benjamin Billington.

– Jeg synes det er rettferdig at de som ikke trenger å jobbe så mye ved siden av studiene slipper å betale tilbake alt som lån. Men når inntektsgrensa er så lav som den er, blir vi som ønsker å jobbe en del hindret av systemet, ved at vi taper økonomisk, legger han til.

Grunnen til at student Billington jobber så mye som han gjør, er at han driver på med biler, en hobby som koster ham en god del penger.

Han har aldri vurdert å trappe ned på hobbyen sin, selv om han taper stipend fra Lånekassen.

– Det er ikke noe alternativ for meg å gi slipp på hobbyen min. Det er også uansett vanskelig å leve på kun lånet, siden husleia er høyere enn det man får utbetalt i måneden, sier han.

– Gjør det mulig å kombinere jobb og arbeid

Signe Bjotveit, politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp), sier at inntektsgrensen er et fordelingspolitisk virkemiddel for å sikre alle lik rett til utdanning.

Hun skriver i en e-post til E24 at formålet med utdanningsstøtteordningene i seg selv er å bidra til og fjerne ulikheter på tvers av samfunnet.

– Da ordningene ble laget var den grunnleggende antagelsen at personer med god økonomi i mindre grad har behov for støtte fra det offentlige sammenlignet med personer med svak økonomi.

– Inntektsgrensene er i utgangspunktet satt likt for alle, uavhengig av hvor inntekten kommer fra, og hva slags bakgrunn den enkelte har, legger hun til.

Forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) og resten av regjeringen har ingen planer om å øke studiestøtten med det første.

Bjotveit skriver at studentene som jobber ved siden av studiene skaffer seg viktig arbeidserfaring som gjør dem godt rustet til arbeidslivet,

Samtidig mener hun at det bør være en god balanse mellom studieinnsats og tid brukt på arbeid.

– Inntektsgrensene gjør det mulig å kombinere utdanning med noe arbeid ved siden av og i sommerferien. Undersøkelser har vist at studenter kan jobbe i inntil ti timer i uka uten at det går ut over studiene. I snitt jobber studenter under denne grensen, og dette har holdt seg ganske stabilt over flere år, skriver hun.

Hun legger til at Kunnskapsdepartementet er opptatt av at studentene gjennomfører utdanningen og fullfører en grad. De som jobber mye ved siden av studiene kan få problemer med dette og bruke lengre tid på å bli ferdig med studiene, skriver hun.

Publisert