Før var det lotto. Nå siles leger ut med IQ-nøtter.

Medisinstudenter som skal få turnusplass ved Haukeland sykehus må bestå en evnetest. - Helt feil vurderingsgrunnlag, mener studentene.

Publisert Publisert

FØLES LITE RELEVANT: Haukeland Universitetssjukehus har mottatt 366 søknader på 20 turnuslegestillinger. For å effektivisere utvelgelsesprosessen, har foretaket tatt i bruk en evnetest. - Mange studenter er forbannet og fortvilte på dette, sier Bjørg Bakke som er leder i Norsk medisinstudentforening. Foto: TOR HØVIK

iconDenne artikkelen er over seks år gammel

— En form for digital IQ-test sier overhodet ingenting om du er en flink lege. Det er helt feil utvelgelsesmåte, sier Bjørg Bakke, leder i Norsk medisinstudenters forening.

Den nye, søknadsbaserte turnusordningen trådte i kraft i år. Før var ordningen basert på loddtrekning, men nå må medisinstudentene søke på turnusplassene. I vår ble 15.000 søknader sendt inn til de 360 plassene over hele landet.

Mange av studentene er forbannet og fortvilte

Haukeland Universitetssjukehus har mottatt 366 søknader til sine 20 turnusstillinger. Etter at konsulenter silte ut de beste søknadene, ble de 64 som gikk videre testet gjennom en evnetest. I testen måtte studentene løse blant annet matte- og hukommelsesoppgaver. 36 kom videre til intervjuer etter testen.

- Lite relevant

Studenter som har tatt testen forteller om oppgaver der man skal se mønster i ulike tall- og bokstavkombinasjoner. Andre oppgaver er under tidspress, der studenten skal løse tre oppgaver simultant: et ballspill, et regnestykke og en bokstavrekke.

— Oppgavene føltes ikke så relevante for å bli en god lege. Det har mange av dem som har kommet videre til intervju, uttrykt på intervjuet, sier en anonym kilde til BT.

Flere av medisinstudentene som har tatt testen og som BT har vært i kontakt med, er kritiske til testingen. De ønsker ikke å stå frem fordi de er midt i søknadsprosessen, og er redde for å spolere sjansene om å få turnusplass på Haukeland.

— Mange av studentene er forbannet og fortvilte, sier studentforeningsleder Bakke.

- Effektivt men lettvint

Bakgrunnen for problematikken er omleggingen av turnusordningen. Mens det før var loddtrekning som avgjorde hvor studentene fikk turnusplass, må de nå sende jobbsøknad til de ulike helseforetakene. Hver medisinstudent har i gjennomsnitt sendt 18 søknader.

— Folk sender søknader over alt for å sikre seg turnusplass, sier Bakke.

Den søknadsbaserte turnusordningen gjør at helseforetakene trenger en effektiv måte å håndtere den enorme mengden søknader. Avgangsstudentene har rimelig lik bakgrunn, med samme type utdanning.

— Men at Haukeland baserer utvelgelsen på en slags IQ-test er altfor tynt. Det er en lettvint løsning. Skal man øve seg på matte- og hukommelsesoppgaver for å få seg en turnusplass?, spør hun.

- Vanlig i arbeidslivet

— Det er ikke en intelligenstest, men en evnetest. Det er vanlig å bruke i arbeidslivet i en ansettelsesprosess, sier Trond Søreide, personal- og organisasjonsdirektør i Helse Bergen.

Testen leveres av testleverandøren Cut-e. Den måler blant annet simultankapasitet, korttidshukommelse, resonnering og problemløsning

— Testen utgjør ikke ansettelsesgrunnlaget alene, men er et verktøy i utvelgelsen, sier Søreide.

Personaldirektøren sier søknadsmengden er så stor at de er nødt til å bruke slike tester for å velge ut søkerne som skal gå videre til intervju.

— Men jeg skjønner at medisinstudentene opplever dette som ukjent og krevende, sier han.

Annerledes på Haraldsplass

Også på Voss sjukehus benytter de evnetesten, men rådgiver Anna Ringheim Lid sier de ikke vektlegger den i særlig stor grad.

— Vi plukker folk ut på bakgrunn av CV, arbeidserfaring og søknadsteksten de leverer. Vi legger mye mer vekt på det, sier Ringheim Lid.

SER RØDT: At medisinstudentene som søker på turnusplass må bestå en intelligens- og hukommelsestest for å kunne jobbe som turnuslege på Haukeland sykehus, gjør Bjørg Bakke rasende. - Det har ingenting med legekunnskaper å gjøre, sier lederen i Norsk medisinstudenters forening. Foto: TOR HØVIK

— Er det da noen vits å ha evnetest i det hele tatt?

— Jeg vet ikke helt.

På Haraldsplass Diakonale sykehus går derimot en overlege gjennom de 140 beste søknadene uten noen evnetest, og velger ut 12 som går videre til intervju.

— Jeg har vurdert alle 140 ut fra relevant legeerfaring og attester, sier Julia Chelsom, personalansvarlig overlege ved Haraldsplass.

Chelsom forteller at hun brukte flere dager på å gå gjennom søknadene.

Krever ressurser

Anne Grethe Slåtten er prosjektleder i Helsedirektoratet for den nye turnusordningen.

- Blir det mye ekstra jobb for helseforetakene nå?

— De får en større jobb enn de hadde før. Men samtidig får de nå en mulighet til å sikre seg andre kandidater enn det de ville fått ved loddtrekning, sier Slåtten.

Slåtten er kjent med at Helse Bergen har sendt ut evnetest til sine søkere, men sier direktoratet ikke vil ta stilling til det.

— Hvert enkelt helseforetak må foreta utvelgelsen slik de selv mener er best, sier hun.

Studentforeningsleder Bakke mener imidlertid det er problematisk.

— Det er vanskelig for studentene at helseforetakene har så ulike utvelgelsesmetoder, sier hun.

Hva mener du om metoden som brukes?

Publisert