SSB: De rikeste betaler minst skatt

I en ny rapport fra SSB blir tilbakeholdt overskudd i bedriftene fordelt på de personlige aksjonærene. Det snur opp ned på skatteprofilen: De rikeste har den laveste skatten.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Forskjellene i inntekt har økt kraftig etter år 2000. Økt inntekt for de rikeste er den viktigste årsaken. Deres faktiske skatteprosent har falt og er svært lav for de aller rikeste.

Det er budskapet i en ny rapport fra fire forskere i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Den franske økonomen Thomas Piketty ble i 2014 verdensberømt med boken «Kapitalen i det 21. århundre». Mursteinen av en bok ble en bestselger verden over.

Torsdag kom SSB-forskerne med rapporten «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre». De tar det historiske suset fra Pikettys bok hjem til Norge.

– Det er forskjeller på Piketty og oss. Han ser på de lange linjene. Vi ser bare på Norge etter 2000. Men vi baserer oss på bedre data enn Piketty, sier professor Magne Mogstad. Han er professor ved University of Chicago og tilknyttet SSB.

Økonomiske forskjeller var et sentralt tema i høstens valgkamp. Mye av grunnlaget var forskning i SSB.

Det store grepet

SSB-rapporten utvider de tradisjonelle analysene av inntekt, formue og skatt. Disse er i stor grad basert på bruttoinntekter og formue slik hver enkelt rapporterer dem til Skatteetaten. Bruttoinntekt omfatter alle typer inntekt før fradrag.

Overskudd i selskaper blir rapportert som inntekt i eiernes skattemeldinger bare når det blir betalt ut som personlig utbytte.

Skattemeldingene er grunnlaget for de ordinære, årlige statistikkene for formue, inntekt, skatt og ulikhet.

I den nye rapporten blir bruttoinntekten definert mye videre. Særlig viktig er det at det tilbakeholdte overskudd i aksjeselskaper blir plusset på de personlige eiernes bruttoinntekt i tillegg til utbyttet. Tilsvarende blir skatten på selskapets overskudd regnet som skatt på aksjonærene.

Aksjer er skjevt fordelt. Svært mye av aksjene er eid av personer med de høyeste inntektene og de høyeste formuene.

Når en eierandel av overskuddet blir plusset på, blir derfor inntektsfordelingen før skatt mye skjevere enn den offisielle statistikken viser.

Beregner skatteprosenten

Mogstad mener det bør være ukontroversielt å tilordne tilbakeholdt overskudd til de personlige eierne.

– Tilbakeholdt inntektene i selskapene er eid av eierne, ingen andre. Dette gir et bedre mål på bruttoinntekt. Både direkte og indirekte inntekt bør med i fordelingsanalyser, sier han.

Forskerne vil så se hvordan skatteprosentene varierer med denne utvidede bruttoinntekten.

For å beregne den tilhørende skatten har forskerne i all hovedsak regnet på gjeldende skatteregler. Det betyr at tilbakeholdt overskudd ikke gir inntektsskatt hos aksjonæren. Det skjer først når det blir realisert som utbytte.

Skatteprosenten synker for noen

SSB-forskerne stiller knapt 4 millioner personlige skattyterne etter hverandre etter stigende bruttoinntekt. De blir delt inn i 100 like store grupper (prosenter). Hver prosent består av knapt 40.000 skattytere.

Deretter beregner de gjennomsnittlige skatteprosenter for alle trinnene på inntektsstigen. Momsen er også regnet inn og fordelt på skattyterne.

Et hovedresultat er at den gjennomsnittlige skatteprosenten med ett unntak har steget eller holdt seg stabil på alle inntektsnivåer fra 2001 til 2018.

Unntaket er den øverste prosenten: For denne gruppen har den gjennomsnittlige skatteprosenten falt fra drøyt 50 prosent i 2001 til knapt 30 prosent i 2018.

Skatten helt i toppen

Så tar de analysen ett steg videre og ser detaljert på skatteprosentene innenfor øverste prosenten i 2018, det vil si den 99. prosenten i inntektsfordelingen.

Frem dit stiger den gjennomsnittlige skatteprosenten jevnt med inntekten til nesten 55 prosent skatt.

Men innenfor den øverste prosenten av skattyterne endrer alt seg. Skatteprosenten faller dramatisk under de gjeldende skattereglene. For den øverste 0,01 prosenten av skattyterne er den gjennomsnittlige skatteprosenten i 2018 under 10 prosent. Dette dreier seg om 400 skattytere.

Civita kritisk

Samfunnsøkonom Steinar Juel i den liberale tankesmien Civita er kritisk til SSB-rapporten.

– En hovedkritikk mot denne analysen er at forskerne ikke tar med skatten som vil komme når eierne tar ut det tilbakeholdte overskuddet som utbytte, sier han.

Han mener derfor det ikke er samsvar mellom den inntekten de beregner og den skatten som hører til etter de gjeldende skattereglene.

Med skjerpet skatt på overskudd

Forskerne beregner skatteprosentene også med en hypotetisk skatt der hele overskuddet i selskapene hvert år blir skattlagt som utbytte.

– Hovedbildet er det samme. Ulikheten har økt fra 2001 til 2018 også etter en slik skjerpet skatt på eiernes inntekt. Økt ulikhet i det utvidede målet på bruttoinntekt driver opp forskjellene, sier Mogstad

Innenfor den øverste 0,1 prosenten i 2018 er resultatet med denne hypotetiske skatten det samme som ved gjeldende regler: Skatteprosenten faller med stigende bruttoinntekt.

Les også

Han kjemper for mer likhet. Piketty vil ha tilbake penger fra de rikeste.

Les også

Vedum kutter skatterabatter han mener går til dem med høy inntekt

Arbeid og kapital

Forskerne avslutter skatteanalysen ved å sammenligne skatteprosentene for «arbeidere og kapitaleiere».

Arbeidere har mest yrkesinntekt og offentlige overføringer. Kapitaleierne har mest eierinntekt.

Slik forskerne har regnet, er skatteprosenten til dels mye høyere for «arbeiderne». For «kapitaleierne» er den sterkt fallende for de høyeste bruttoinntektene