Sjekk den bensinprisen: – Et populært fotomotiv

LONGYEARBYEN (E24): Et bilde av pumpeprisene på Svalbard ble spredt og diskutert så mye at Faktisk.no måtte verifisere det.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Og det er sant: Pumpeprisene på den arktiske øygruppen er faktisk så lave.

Onsdag ettermiddag viste prisene ved Svalbard Auto AS i Longyearbyen 10.35 for bensin og 10.55 for diesel, men noen timer senere hadde en tankbåt kommet med en etterfylling, og prisene «skjøt opp» over to kroner.

Samtidig, på fastlandet, var prisen godt over 20 kroner. Den har siden sunket til like over 18 kroner mandag.

Daglig leder Roger Eriksen i Svalbard Auto forklarer bakgrunnen.

– Svalbard er avgiftsfritt. Vi har ikke merverdiavgift og ikke særavgifter. Det gjelder alt av varer, ikke bare drivstoff, skriver Eriksen i en e-post til E24.

– Så er det i den samme sammenhengen innlysende at frakt- og logistikk-kostnader er betydelig høyere her enn på fastlandet. Det er derfor ikke mulig å ta prisene på fastlandet, trekke fra avgifter og få prisen i Longyearbyen, påpeker han.

Les også

Derfor ble dieselen plutselig dyrere enn bensin

Et bilde som viste drivstoffprisene på Svalbard 8. mars skapte mye engasjement i sosiale medier for en ukes tid siden.

Bildet fikk tusenvis av delinger, og mange kontaktet Faktisk.no for å spørre om det er ekte, skriver NTB.

Tredelt pris

Innkjøpsprisen, avgiftene og bruttoavansen er de tre hovedfaktorene som bestemmer hva det står på skiltet over bensinpumpene på fastlandet.

Innkjøpsprisen til bensinstasjonene er styrt av tilbuds- og etterspørselsforhold på verdensmarkedet og varierer mye, ifølge bransjeforeningen Drivkraft Norge.

I hovedsak er pumpeprisene delt opp i tre komponenter: Innkjøpsprisen, avgiftene og bruttoavanse.

I tillegg kommer et vell av kjente og ukjente faktorer, blant annet forhold i transportsektoren, valutakursene og drivstofflagrene.

Populært fotomotiv

Men på Svalbard er det altså ikke avgifter, noe som gir den bemerkelsesverdige prisen – selv om det ikke er hele svaret.

– Når det gjelder drivstoff så er tankene det lagres på synlig i «bybildet» i Longyearbyen. Tankanlegget og alt rundt det skal også betales. Det er også to tankbiler som er med i regnestykket, sier Eriksen.

Han opplyser at også Svalbard lar seg påvirke av oljeprisen, til en viss grad, men på grunn av at tankanlegget alltid har beholdninger, så har de ikke vært direkte påvirket i realtid.

– Er skiltet som en turistattraksjon å regne?

– Skiltet er en merking i forhold til en norm som Circle K også har på fastlandet. Det har selvsagt også blitt et populært fotomotiv, sier Eriksen.

Les også

«Næringslivskrig» i Arktis: Splid om russisk-eid turisme i Barentsburg

10 prosent til fortjeneste

En tommelfingerregel om drivstoffprisene på fastlandet er at cirka 60 prosent kommer fra skatter og avgifter, mens 30 prosent blir påvirket av oljeprisen og valutakurs, altså råstoffprisen. Til slutt går rundt ti prosent til drift og fortjeneste for bensinselskap, forklarer energianalytiker Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy.

Med andre ord, har du en dobling i oljeprisen så skal ikke bensinprisen nødvendigvis doble seg, forklarer han.

Intervjuet med Guldbrandsøy ble gjennomført tidligere i mars, da prisene var enda høyere enn nå.

Videre vil skatter og avgifter avta med økende råoljepris, da veiavgift og CO2-avgift ligger fast, mens det kun er momsen som øker med økende bensinpris, sier Guldbrandsøy.

Men det er mer som påvirker pumpeprisen.

– Det kan være hvor store lagre du har, om det er flaskehalser i transporten, alt dette vil påvirke prisene, sier analytikeren.

Går prisene for høyt, vil det komme en såkalt etterspørselsrespons – altså at forbrukerne velger andre alternativer enn det rekorddyre drivstoffet.

– Om det koster 20 eller 22 kroner har det kanskje ikke så mye å si. Men når det er snakk om forskjellen på 20 kroner eller 30 kroner så blir det betydelig.