Powells «myke landing» kan bli vanskelig: – Den store utfordringen er inflasjonen

USAs sentralbanksjef må få ned inflasjonen, men vil unngå at økonomien havner i resesjon. Det kan bli vanskeligere enn tidligere, mener DNB Markets.

Jerome Powells våpen mot «altfor høy» inflasjon er rentehevinger. Nå må han finne ut hvor aggressivt sentralbanken skal gå til verks.
  • Ine Brunborg
Publisert Publisert

Inflasjonen er altfor høy og USAs sentralbank må handle raskt for å få pengepolitikken til et mer nøytralt nivå.

Det var budskapet til sentralbanksjef Jerome Powell da han talte på en konferanse i Washington mandag kveld.

Målet hans er å få renten opp og prisveksten ned, samtidig som han legger til rette for økonomisk vekst og et sterkt arbeidsmarked i kjølvannet av virustiltakene. En såkalt «myk landing».

I talen stilte Powell seg selv følgende spørsmål:

«Hvor sannsynlig er det at pengepolitikken kan senke inflasjonen uten å forårsake en resesjon?»

Her er det noen grunner til å være optimistiske, for relativt myke landinger har ikke vært altfor uvanlige i USA, sa Powell. Han trakk frem tre tilfeller: 1965, 1984 og 1999. I disse årene hevet Fed renten betydelig uten at en resesjon fulgte.

Men disse tre tilfellene skiller seg fra dagens situasjon, bemerker seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets.

– Den store utfordringen nå er inflasjonen på åtte prosent - mens i de tre tilfellene var den lavere. Og arbeidsledigheten var høyere, sier han.

Venter opp mot fem rentehevinger i Norge i år: – Begynner å se en lønns- og prisspiral

– Kan bli vanskeligere

Den tekniske definisjonen på en resesjon er to kvartaler på rad med økonomisk nedgang.

I et notat bemerker DNB Markets-økonomen at risikoen for dette sannsynligvis vil øke.

– Denne gangen vil det sannsynligvis bli vanskeligere å dempe inflasjonen ved å øke rentene moderat. Hvis den foreslåtte strategien mislykkes, og Fed blir tvunget til å heve mer aggressivt over en lengre periode, tror vi risikoen for en resesjon vil øke, skriver han i et notat.

Han utdyper overfor E24:

– Det er snakk om å «finetune» virkemidlene. Powell sa at renten er et litt sløvt og ikke så presist virkemiddel, og når inflasjonen er så høy som nå er faren at de går for aggressivt til verks og oppdaterer etter hvert.

– Mer aggressive rentehevinger vil gi kraftig fall i finansmarkedene og høyere kredittspreader og lånekostnader for både næringsliv og husholdningene. Boligprisene kan snu ned hvis rentene går opp, og da rammes boligformuen til mange – og det rammer husholdningene spesielt.

OECD varsler svakere vekst og enda høyere priser etter krigen i Ukraina

Flatere rentekurve

Under talen åpnet Jerome Powell for større renteøkninger enn tidligere varslet, dersom det blir nødvendig.

Det bidro å løfte renten på amerikansk statsgjeld. Disse rentene har fra før steget siden starten av året fordi markedet allerede forventer at det kommer rentehevinger fra Fed.

Samtidig har forskjellen på de lange og de korte rentene blitt mindre. Dette fenomenet har et dårlig rykte.

For når de korte rentene overstiger de lange – en såkalt invertering av rentekurven – tolker markedet dette gjerne som et signal om en kommende resesjon.

– Når Fed må stramme inn, så innser markedsaktørene at det kan bli for mye, og da faller de lange rentene fordi det kan gå dårlig i økonomien. Samtidig holdes de korte oppe av at renten heves, sier Magnussen.

En invertering har foreløpig ikke skjedd. Tirsdag kveld er forskjellen på de ti- og toårige obligasjonene på omtrent 0,2 prosentpoeng.

– Historisk har en invertert rentekurve vært et godt signal på at det kommer en resesjon, men ofte tar det en god stund til det faktisk materialiserer seg.

– Så gir det ikke alltid mening. Det skjedde jo før pandemien, men det hadde ingenting med pengepolitikken å gjøre.

Fed har fra før planer om å trappe ned balansen sin og å kutte ned på obligasjonene den eier. I den forbindelse kan Fed forsøke å påvirke markedet og presse de lange rentene oppover, sier Magnussen:

– Det vil kunne hindre invertering, men det vil jo bremse økonomien.

Han tror sentralbanken uansett er nødt til å adressere den høye inflasjonen – og at en mulig invertering ikke vil gjøre at den endrer på politikken.

– De kan ikke «backe» ut, selv om de ser at det går den veien.

Tre år – to prosent

I forrige uke satt sentralbanken renten opp for første gang siden 2018, og signaliserte den gang seks ytterligere hevinger i år – og tre neste år.

Etter mandagens tale forventer imidlertid DNB Markets at det kommer større rentehevinger enn tidligere valset.

– Veien blir litt til mens man går. Nå er det behov for å få til et løft, og de er åpenbart langt bakpå allerede. Da må de gå litt mer drastisk til verks i starten, sier Magnussen.

De større rentehevingene (for eksempel på 0,5 prosentpoeng) kan komme på det kommende møtet i mai – og sannsynligvis i juni, mener meglerhuset.

Samtidig har Powell sagt at han tror inflasjonen vil komme seg ned til to prosent i løpet av de neste tre årene.

– Det er tross alt en del tid å gjøre det på, og det er et argument for å prøve å gjøre det litt gradvis, sier Magnussen.

Derfor tror DNB Markets at rentehoppene vil være på 0,25 prosentpoeng fra og med juli – helt til renten til slutt kan legge seg på rundt 3,5 prosent på sommeren i 2023.

Publisert
  1. Jerome Powell
  2. Inflasjon
  3. DNB Markets
  4. Resesjon
BT anbefaler

I fjor ville mannen ha sønnen (7) til Norge. Nå er han siktet for å ha mishandlet ham.

Da faren møtte i retten i fjor, fortalte han at sønnen bodde i et annet land.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. – Fryktelig trist både for kundene våre og ansatte

  2. Flyplassvegen er stengt i helgen. Det skaper trøbbel her.

  3. – Glorifiseringen må ta slutt. Det var drit på 90-tallet også.

  4. – Vi håper at de med dårlig råd også kan føle på en stolthet

  5. Blir klærne rene på 30 grader? Vaskeeksperten svarer.

  6. Far og sønn driver siste gjenværende nærbutikk på Paradis