Sterkeste krone siden 2019 med forventninger om rentehopp

Sjefstrategen i SEB tror den siste tidens prissjokk fører til at Norges Bank må ty til mer aggressiv innstramming, og venter nå fem rentehevinger bare i år.

FEM RENTEHEVINGER: Sjefstrateg Erica Dalstø i SEB tror Norges Bank vil måtte heve renten fem ganger i år for å få bukt med inflasjonen.
Publisert: Publisert:

Kronestyrkingen har akselerert i forkant av neste ukes rentemøte i Norges Bank.

En euro kostet mandag morgen 9,65 kroner. Det er det laveste nivået siden juli 2019, og over 30 øre billigere enn det høyeste forrige uke, ifølge tall fra Infront.

SEBs sjefstrateg Erica Dalstø forklarer kronestyrkingen hovedsakelig med økende forventninger til rentehopp fra Norges Bank.

– Det er fremfor alt rentedifferansen og en bedring i risikoappetitten som nå er de kortsiktige driverne av kronen, sier hun.

Torsdag vil Norges Bank høyst sannsynlig heve renten til 0,75 prosent fra dagens nivå på 0,50 prosent, som varslet senest i januar.

I landene som bruker euro er renten fortsatt på minus 0,50 prosent, og det ventes ikke rentehevinger før tidligst i andre halvår.

Sterkere krone betyr at det blir billigere å handle fra utlandet, men samtidig blir norske eksportvarer dyrere for utlendinger.

Les også

Prissjokk øker risiko for fem rentehevinger i år

«Game changer»

Rett etter den russiske invasjonen var det en liten tvil i markedet om rentehevingen i mars kunne gjennomføres. Dette har nå snudd.

Dels kommer det av den overraskende kraftige prisveksten både ute og her hjemme i kjølvannet av pandemien og krigen i Ukraina. I februar så vi den høyeste prisveksten på 40 år for mat og drikke i Norge. I tillegg har vi sett rekordhøye strømpriser denne vinteren.

– Rapporten fra Norges Banks regionale nettverk var en «game changer», som antyder at inflasjonstrykket er sterkere, bredere basert og mer vedvarende enn tidligere ventet, og det er det som er bakgrunnen for at vi nå ser økende risiko for fem rentehevinger, sier Dalstø.

Det betyr i så fall at renten må heves på hvert av årets hovedmøter. I tillegg må banken ty til det noe unormale skrittet å heve renten på ett av mellommøtene.

I bankens siste prognoser fra desember, lå det inne tre hevinger i år, med videre oppgang til en topp på 1,75 prosent innen utgangen av 2024. SEB tror derimot toppen blir på 2,25 prosent allerede i 2023.

Kronen mot euro

Venter «haukaktig» beskjed

SEB-strategen ser begrenset mulighet for videre kronestyrking når rentehevingen faktisk leveres til torsdag.

– Den styrkingen vi har sett speiler jo at markedet allerede venter en «haukaktig» (i favør av høyere renter, journ.anm.) beskjed fra Norges Bank, sier hun.

– Men det er klart at «seeing is believing», så når Norges Bank leverer, kan det gi ytterligere litt støtte til kronen.

Dalstø tilføyer at markedet allerede priser inn fire og en halv renteheving i år, det vil si at det ventes 50/50 risiko for et femte rentehopp.

Sjefstrategen trekker også frem den økte risikoappetitten de siste dagene, som en viktig støtte til kronekursen. Børsene både i USA, Europa og her i Oslo steg markant forrige uke.

Danske Bank-analytiker Kristoffer Lomholt tror kronen vil svekke seg fremover, i takt med økt risiko for global resesjon.

Resesjonsrisiko

Danske Banks valutaanalytiker Kristoffer Lomholt tror stemningen i markedene vil være en av de viktigste driverne for kronen fremover.

– Vi venter at kronen svekker seg noe mot euro over de kommende månedene til 10.00, på bakgrunn av økende fare for global resesjon, skriver han i en fersk analyse.

Lomholt understreker at krigen har gjort utsiktene for kronen usedvanlig usikker, og at en global resesjon med risikofrykt i markedet kan sende kronen betydelig svakere enn dette.

I tider med mye uro, foretrekker investorene sikrere investeringer som gull, dollar og statsobligasjoner, til fordel for den relativt lille norske valutaen, som kan være vanskelig å komme ut av hvis det virkelig smeller.

Høy oljepris kan også være positivt for kronen, både direkte og indirekte. Når oljeselskapene på norsk sokkel får høyere inntekter fordi prisene har økt, må de også kjøpe mer kroner for å betale oljeskatt.

I tillegg er høyere oljepris generelt positivt for den norske økonomien, fordi statens inntekter øker, og dermed også synet på kronekursen.

Børs og oljepris

Vedskolen

Nyhetsbrev Gratis: Journalist Eir Stegane gir deg alt du trenger å vite om fyring og ved i tre leksjoner på e-post.
Publisert: