Statnett anbefaler tiltak for å hindre strømrasjonering i vinter
Blant tiltakene som skal forhindre strømrasjonering i vinter, inkluderer ikke Statnett noen form for eksportbrems. Informasjonskampanjer for å bruke mindre strøm er derimot blant forslagene.
– De tiltakene vi nå anbefaler skal forberede oss til å kunne ha god forsyningssikkerhet og god energisikkerhet hvis vi går inn i en situasjon hvor vi er i det vi kaller svært anstrengt kraftsituasjon. Der er vi ikke nå, men hvis vi kommer dit har vi byggeklossene på plass, og vi er godt forberedt fordi vi har satt i gang noe arbeid, som for eksempel med magasinrestriksjoner.
Det sier konsernsjef Hilde Tonne i Statnett til E24 etter å ha lagt frem forslag til tiltak som myndighetene nå skal se på.
Grunnet frykt for strømrasjonering, la Statnett i dag frem en rekke tiltak som skal kunne forhindre at deler av Norge blir mørklagt utover vinteren.
Bakgrunnen er kraftsituasjonen i Europa med de påfølgende rekordhøye strømprisene vi har i Norge.
I den ferske rapporten lister Statnett opp fem tiltak som kan motvirke rasjonering:
- Opprettholde og videreutvikle oppfølgingen av produsentene for å sikre at det holdes igjen tilstrekkelig med vann gjennom tappesesongen.
- Gjennomføre informasjonskampanjer for å redusere forbruket og innføre konkrete tiltak for redusere forbruket innen offentlig
- Inngå avtale om å kunne kjøre Energiverk Mongstad
- Inngå avtaler med industribedrifter om reduksjon i forbruk hvis faren for rasjonering øker utover vinteren (energiopsjoner)
- Aktivere energiopsjoner og/eller starte produksjon ved Energi Mongstad
Kan betale industrien for å skru av strømmen i vinter
Energimangel
– Vanlige folk merker allerede at energisystemet utfordres og at det er energikrise i Europa. Kjernen i dette er at det mangler energi, sier Tonne.
– Vi trenger å investere i ny energi i Norge og vi trenger å investere i ny energi i Europa, for å komme ut av det vanlige folk merker allerede nå.
De nye, store strømforbrukerne
Ingen eksportbrems
Det har vært diskutert om Norge kan kutte i eksporten av kraft til utlandet, men Statnetts konserndirektør for systemdrift, Peer Olav Østli, forklarer hvorfor han mener dette er en dårlig idé.
– Vi anbefaler ikke å innføre eksportrestriksjoner hva gjelder utenlandskabelen. Vi må redusere kapasiteten veldig mye for at det skal ha en virkning, og vi må forvente mottiltak ved at vi får redusert importmuligheten, sier han, og forklarer at man kan komme i en situasjon hvor man er avhengig av import fra Europa.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ba i sommer Statnett se på ulike Saks-tiltakSaks-tiltakSAKS står for "særlig anstrengt kraftsituasjon" og Saks-tiltak er dermed tiltak for å bedre denne situasjonen for å unngå strømrasjonering.
Forberedt i krisen
Et tiltak som foreslås er også såkalte opsjonsavtaler med industribedrifter, hvor staten betaler selskapene for å redusere forbruket i perioder.
– Dette vil være energiopsjoner, som vi drøfter med de aktørene som er aktuelle, sier Østli.
Statnett vil ikke utdype nærmere om hvilke selskaper de er i dialog med eller til hvilke priser det eventuelt er snakk om for disse opsjonene.
– Dette er forberedelser til en situasjon vi per nå ikke tror kommer til å oppstå, det er overveiende sannsynlig at det ikke vil skje. Men vi må være i forkant og være godt forberedt i en krise som Europa står i, og som også Norge er en del av, sier Statnett-topp Hilde Tonne.
Regjeringen forbereder seg på kraftrasjonering i vinter
Prislapp: Ukjent
Det følger ikke noe kostnadsanslag med forslagene fra Statnett.
– Vi er i vurderingsmodus selv og gjør våre analyser, modelleringer og evalueringer. Nå har vi levert fra oss våre faglige anbefalinger, og så får andre ta det videre og gjøre vurderinger ut fra hva de ønsker å implementere. Vi kommer til å bidra faglig når vi får spørsmål om det, sier Tonne.
Hva de ulike tiltakene vil koste, vil være en del av vurderingen av tiltakene som myndighetene skal se på.
– Det som er viktig i forhold til kostnadsbildet er at Saks-tiltak er et statlig ansvar som Statnett også er med å ta ansvar for hvis vi skulle bli bedt om det. Først må det besluttes av myndighetene om de ønsker å videreføre våre anbefalinger, og så må det gjøres et faglig stykke arbeid for å få konkrete elementene på plass.