Norge står i spagat mellom olje og grønt. Slik vil DNB samle beina.
Sjefen for DNBs utlån til næringslivet ser et gap som åpner seg når oljeinntektene synker. Han ser behov for å doble eksporten fra fastlandet.

– Det er ikke tvil om at DNB står i en spagat. Vi skal både ta vare på våre kunder i oljesektoren, og vi skal leve opp til EU og Norges forventninger om å tilføre kapital til det grønne skiftet.
Det sier konserndirektør Harald Serck-Hanssen i DNB. Bankens spagat er et bilde på Norges spagat: Et oljeland med ambisiøse klimamål.
Men han er ikke uten videre enig i at dette er et valg mellom svarte onder og grønne goder.
– De fleste erkjenner at olje og gass er nødvendig i flere tiår fremover. Samtidig skal vi bidra med kapital til bedriftene som skal omstille seg og til alle de nye bedriftene som vil komme i det grønne skiftet, sier han.
Serck-Hanssen har ansvaret for DNBs storkunder i næringslivet og den internasjonale virksomheten. Han har 240.000 bedrifter i Norge og utlandet som kunder.
DNB prøver å gjøre spagaten mindre.
– Vi har halvert vårt samlede engasjement i olje og gass. Nå konsentrerer vi oss om norsk sokkel. Det hjelper på at den norske utvinningen har noen av de laveste utslippene i hele næringen, sier han.
Liker det han ser
Som bankforbindelse har han kontraktfestet tilgang til de innerste krokene i norsk næringsliv. Der diskuterer mange grønn omstilling.
Serck-Hanssen liker det han ser.
– Aldri før har det vært mer kapital tilgjengelig, aldri har vi hatt mer kunnskap og aldri har vi hatt mer nasjonal selvtillit, sier han.
– Oljejobbene som forsvinner erstattes allerede
Det store spørsmålet
På et mer overordnet plan foregår en beslektet debatt: «Hva skal vi leve av etter oljen?»
Serck-Hanssen er ikke i tvil: Vi skal fortsette å leve av havet.
For å utdype dette har DNB har bestilt en rapport fra konsulentselskapet Ny Analyse. Rapporten undersøker norske havnæringer og legger begrepet «havgapet» inn i debatten.
– Begrepet er uttrykk for at store inntekter fra olje- og gassutvinning i Nordsjøen vil falle bort i løpet av de neste 15–20 årene. Dette må erstattes med andre inntekter, sier han.
Dette er Norges største utfordringer frem mot 2060, ifølge finansministeren
Vil at staten skal være pådriver i grønt skifte: – Kan forene den rødgrønne siden
Gap i inntekt, jobber og eksport
I et «innsiktsdokument» DNB har skrevet, blir havgapet omtalt som et «faretruende gap». Hvorfor?
– Det er fordi oljevirksomheten utgjør en så stor del av samlet verdiskaping og sysselsetting. Gjennom Oljefondet er vi blitt mer rentenist enn oljenasjon. Men fondet skaper få arbeidsplasser, i alle fall direkte, sier han.
Gapet oppstår med andre ord ved at inntekter og sysselsetting faller bort når oljen gradvis tar slutt. Men Serck-Hanssen innrømmer at ingen andre næringer kan gi så store inntekter, regnet etter kostnader, som utvinningen av olje og gass.
Fallende oljeinntekter lager også et gap i utenriksøkonomien. Eksporten blir mindre. Det vil Serck-Hanssen erstatte med nye næringer og ny eksport.
– Frem mot 2040 må vi doble eksporten fra Fastlands-Norge. Det er nødvendig for å opprettholde dagens balanse i utenriksøkonomien, sier han.
Bremsekloss i det grøne skiftet: Næringslivet må venta i årevis på straum
Yara legger grønn ammoniakk i ny enhet: – Potensialet er stort
Norge har omstilt seg før
«Omstilling» er stikkordet for det som skal skje i norsk næringsliv fremover. Dette er kanskje det mest forslitte ordet fra seminarer og foredrag de siste årene. Men det er «omstilling» på seminar, og så er det er «omstilling» i praksis.
I årene 2014–2016 og i koronaåret 2020 fikk Olje-Norge testet omstillingsevnen da oljeprisen falt kraftig. Serck-Hanssen fulgte med fra orkesterplass i DNB.
– Norsk næringsliv er utrolig omstillingsdyktig. Kapital, kompetanse, akademia og myndigheter drar i samme retning. Vi har høy tillit til hverandre, og gründere har et sikkerhetsnett som gjør at de satser. Ingen land har bedre offentlige regler og reguleringsregimer for å drive næringsvirksomhet enn Norge, sier han.
Europas grønne skifte: Kraftkablene kan gi billig strøm inn i Norge
Enova gir 142 millioner til Freyr-pilotanlegg
Norge best på laks
Serck-Hanssen lar seg ikke lokke til å snakke om statens store kapital. I stedet peker han på myndighetenes ansvar for å lage skattesystemer og incentivregler som fremmer investeringer og god ressursbruk.
Incentivregler er regler som gir økonomiske motiver. Serck-Hanssen gir et eksempel på norske fortrinn:
– Vi er engasjert i lakseoppdrett både i Norge og Chile. Reguleringsregimene kan ikke sammenlignes. Norge er suverent mye bedre, sier han.
82 aktører vil kjempe om ny batterifabrikk og 2000 jobber
Serck-Hanssen vil lukke «havgapet» med mer hav. Alt dynket i grønt.
– Det er kanskje litt pompøst å si det, men likevel: I fremtiden må etikk og profitt gå sammen.