Svak krone gjør utenlands­ferien dyrere

Euroen er historisk dyr. De siste to månedene har prisen på ferier i Europa økt med fire prosent.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Én euro kostet fredag kveld 10,28 kroner, og har den siste uken vaket på sitt høyeste siden februar. Siden et bunnpunkt i april har prisen på euroen gått opp med fire prosent.

Kronekursen er prisen på norske kroner målt i utenlandsk valuta. En lav kronekurs betyr at man må ut med et høyere antall norske kroner for å få én amerikansk dollar eller én euro.

Priser i populære ferieland som Spania, Italia, Hellas og Frankrike er satt i euro. I disse landene vil et hotellopphold være dyrere for nordmenn nå enn det ville vært om kronekursen var sterk.

Siden bunnpunktet i april har euroen blitt merkbart dyrere, slik grafen under viser. Det gjør også ferier i euro-land dyrere.

Spesielt to kraftige økninger er synlig rundt 17. juni og siden 5. juli. Det har ekspertene gode forklaringer på.

Høyere rente hadde liten effekt

– Den høye kronekursen skyldes mer hendelser i utlandet enn i Norge, sier David Oxley, seniorøkonom i London-baserte Capital Economics.

Han tror begynnelsen på kronens fall først og fremst kom som følge av at dollaren styrket seg.

Én amerikansk dollar koster i dag 8,78 norske kroner. Det er den høyeste prisen siden desember i fjor.

Fra onsdag til torsdag falt kronekursen med 0,75 prosent, og totalt den siste måneden har kronekursen falt hele 6,5 prosent.

Oxley trekker særlig frem avgjørelsene til sentralbankene i Norge og USA i midten av juni. Her hjemme har Norges Bank varslet sannsynlig renteheving i september i år. Samtidig har sentralbanken i USA varslet to rentehopp i 2023.

Når en sentralbank øker styringsrenten, betyr det at de som sitter på valutaene til sentralbanken vil få mer igjen for å sitte på denne valutaen. Når Norges Bank øker rentene blir kronen derfor, isolert sett, verdt mer.

– Likevel så man at kronen ble svekket da Norges Bank nylig varslet en renteheving, siden avgjørelsen i Norge ble overskygget av det som skjedde i USA.

Grafen under viser prisen på én amerikansk dollar i norske kroner i løpet av juni. Den amerikanske sentralbanken varslet sannsynlig renteheving 16. juni, mens Norges Bank gjorde det samme 17. juni.

På en paradoksal måte tror Oxley at at Norges Bank kan selv ha forårsaket den svake kronen.

Norges Bank kan ha tiltrukket seg oppmerksomhet

– Jeg tror at når Norge gikk ut og gjorde det kjent at de kunne bli de første til å heve rentene, så fikk de alles øyne på seg. Norges Bank hadde et kontrært syn på ting og satte den norske kronen på radaren hos mange, sier Oxley.

En tidlig renteoppgang kunne gitt gevinst til investorene som tidlig kjøpte seg opp i kronen.

– Mange posisjonerte seg kanskje for en renteoppgang og videre styrking av kronen. Så ble det en selvforsterkende trend som nådde vendepunktet, sier Oxley.

Inntil nylig trodde han kronen ville styrke seg til at én euro kun ville koste 9,5 kroner. Nå spår han derimot at kronen ikke styrker seg mer enn at én euro koster rundt ti kroner. Desto sterkere kronen er, desto færre kroner vil én euro koste.

Euroen er i dag dyrere enn den noen gang var før corona traff.

Optimismen forsvant

– Året sett under ett, så var første kvartal særlig preget av stor optimisme. Det var veldig mye medvind og faktorer som ga en sterkere krone. Så har utviklingen nå blitt reversert, sier Nils Kristian Knudsen.

Han er rente- og valutastrateg hos Handelsbanken. Han peker spesielt på det sykliske oppsvinget og råvareprisene som steg kraftig i vår.

Den norske kronen omtales gjerne som en råvarevaluta, som beveger seg i takt med råvareprisene.

– Så har vi ikke sett den koblingen mellom råvarepris og råvarevaluta siden april. Det ga oss en forsmak på at oppsvinget allerede var priset inn, sier Knudsen.

Svekkelsen av kronen nå kan derfor skyldes at investorene ble skuffet, tror Knudsen, som også peker på at Norges Banks renteheving i september var ventet i markedet lenge før sentralbanken varslet om rentehoppet i juni.

– Veldig mye av optimismen og utviklingen ble reversert.

Oljeprisen kan kollapse

På toppen av det hele kommer et oljekartell som setter oljeprisen i fare.

– Vi har fått et moment til. Det som har preget de siste årene har vært en bred enighet innad i Opec+, sier Knudsen.

Den siste uken har derimot oljeprisen vært svært volatil etter at Opec+ avsluttet møtet mandag uten å ha kommet til enighet om produksjonsøkning eller om avtalene skal vare ut 2022.

Hvis forhandlingene bryter sammen kan oljeprisen rase nedover, muligens helt til 40 dollar fatet.

– Situasjonen er mindre forutsigbar, som fører til at det er ekstra risiko forbundet med å ha krone.

– Det gjør den sårbar, sier Knudsen.