Vil bruke 6,9 mrd. på prestisjetung CO₂-lagring

Equinor, Shell og Total vil investere 6,9 milliarder kroner i første del av CO₂-lagringsprosjektet «Northern Lights». Fredag leverte de utbyggingsplanen.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Det opplyser Olje- og energidepartementet i en melding fredag.

Prosjektet «Northern Lights» skal lagre CO₂ som etter planen skal fanges på Fortums forbrenningsanlegg på Klemetsrud og Norcems anlegg i Brevik. Det kan også ta imot CO₂ fra europeiske industrianlegg.

– Nå er vi igjen ved en milepæl for norsk fangst og lagring av CO₂. Dette er kjempeviktig, for nå sier selskapene at de vil gjennomføre dette prosjektet hvis vi gjennomfører en investeringsbeslutning, sier olje- og energiminister Tina Bru til E24.

Prosjektet kan lagre 1,5 millioner tonn CO₂ årlig i første fase og mer i en eventuell andre fase med økt lager- og pumpekapasitet, nytt kaianlegg og flere brønner. I første fase kan det lagre inntil 40 millioner tonn CO₂.

Olje- og energidepartementet opplyser at anlegget kan være klart til bruk ved årsskiftet 2023–2024.

– Hva tenker du om kostnaden på 6,9 milliarder kroner?

– Vi er alle klare over at kostnadene knyttet til CO₂-fangst og -lagring er store. Derfor har vi jobbet systematisk med dette i flere år. Det er også derfor at disse prosjektene skal kvalitetssikres eksternt før vi tar stilling til dem, sier Bru.

Vil legge frem hele regningen

Regjeringen skal nå ta stilling til om den ambisiøse planen for fangst og lagring av CO₂ skal gjennomføres. Avgjørelsen kommer i forbindelse med statsbudsjettet for 2021, som legges frem i oktober, opplyser Bru.

Da kommer også hele regningen, som også inkluderer anlegg for CO₂-fangst hos Norcem Brevik og Fortums forbrenningsanlegg på Klemetsrud.

CO₂-rensing kan kutte utslipp i både Norge og Europa, og trengs ifølge IEA for at verdens klimamål skal nås. Regjeringen er under hardt press for å støtte prosjektet, etter at Norge i 2013 la bort sitt forrige fullskalaprosjekt i 2013.

– Vi jobber hele tiden med kostnadene. Det er ikke umulig å si nei, selvfølgelig. Men jeg kan ikke konkludere nå, sier Bru.

– Vi må bare jobbe for å få et best mulig beslutningsgrunnlag. Jeg registrerer at det er mange som ønsker vi skal få dette til. Oppmerksomheten i Europa har også økt, og flere er positive enn da vi begynte med dette i 2014. Det skjer mye i Europa med «Green Deal» som også spiller inn, sier hun.

Usikker kostnad per tonn

Equinor har ikke ønsket å opplyse hvor mye det vil koste per tonn CO₂ som fanges og lagres. Det spørs nemlig på hvor mange som bruker løsningen.

– Får vi mange aktører med på dette, så vil kostnaden gå ned. Så målet er lavest mulig, for å si det sånn, sa Equinor-sjef Eldar Sætre til E24 i høst.

Da hadde han nettopp skrevet under en avtale med syv europeiske industriaktører som ønsker å frakte CO₂ med skip til Norge og lagre den her.

På en CO₂-fangstkonferanse i fjor anslo flere aktører at prisen for CO2-rensing kan ligge på mellom 40 og 90 euro per tonn. Det øvre spennet var på 150 euro per tonn, ifølge Heidelberg Cement.

Det er langt mer enn det koster europeiske bedrifter for å slippe ut CO₂ i dag. Prisen på en utslippskvote for CO₂ i EU er på rundt 25 euro per tonn.

Må utløse flere prosjekter

Regjeringens kvalitetssikrere har pekt på at renseteknologi for CO₂ må kunne tas i bruk av flere aktører for at satsingen skal være samfunnsøkonomisk lønnsom. Det har vært lite sannsynlig grunnet høye kostnader, har de påpekt tidligere.

– Et storskala prosjekt i Norge må bli en katalysator for andre europeiske prosjekter, sa tidligere olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg i fjor.

Teknologimiljøene i oljeselskapene og industrien har på sin side argumentert for at det å senke kostnadene krever at noen går foran i utviklingen av ny teknologi, og sørger for at den tas i bruk.

Bru har tro på teknologien, men understreker at hun vil regne nøye på det før regjeringen tar sin beslutning.

– Hvis kostnadene blir avskrekkende, oppnår vi ikke noe med det. Vi må vise at dette er mulig å gjøre, at det er overkommelig, og at det er gjennomførbart på sikt, sier olje- og energiministeren.