650 har tatt utdanningen siden 1995. Åtte har vært menn

Andelen mannlige assistenter i advokatbransjen er et av de tydeligste eksemplene på at vi har et kjønnsdelt arbeidsmarked, poengterer kultur- og likestillingsminister Abid Raja.

Denne artikkelen er over ett år gammel

– Det nåværende kullet er på omtrent 20 studenter, med én mann. Det er veldig representativt for hvordan det har vært siden oppstarten, sier Eric Roe.

Han er prosjektleder for advokatassistentstudiet hos Juristenes utdanningssenter, bransjens egen organisasjon for etterutdanning. Fullført grad gir rett til å benytte tittelen advokatassistent DNA, et stempel fra Advokatforeningen.

For å bli tatt opp på studiet kreves tre års erfaring fra advokatvirksomhet, typisk sett i en sekretærstilling. Det er det ikke mange menn som kan vise til.

Fordelt over 19 kull siden oppstarten i 1995 har omtrent 650 personer fullført studiet. Åtte av dem - eller i overkant av 1 prosent - har vært menn.

– Statistikken speiler det arbeidslivet som er der ute. Når de administrativt ansatte, som i hovedsak er kvinner, ønsker seg etterutdanning, blir rekrutteringen slik, sier Roe.

Den ene mannen sluttet

Samme bilde tegner seg ved Høyskolen Kristiania. Deres nettstudium «juridisk assistent» har nå to kull gående med omtrent 20 studenter til sammen.

– Det var én mann som startet i fjor høst, men han sluttet, forteller studieprogramleder Laila Småstuen.

Hun mener at å gjøre seg synlig for elever i videregående opplæring må være veien å gå for å nå ut til flere og henviser til høyskolens markedsavdeling for ytterligere spørsmål.

Der har de absolutt hatt kjønnsbalanse i tankene ved markedsføring av studiet, sier markedssjef Merethe Brenden.

– Én av tingene vi har gjort er å endre profil på studiet, og ikke lenger bruke ordet sekretær. Vi ønsker jo å vise til mangfold, men ser at vi med fordel kunne vært enda flinkere til det.

Mer fokus på partnernivå

E24 har i en kartlegging satt søkelys på en kraftig kjønnsubalanse i advokatbransjen.

Mens mer enn 8 av 10 partnere er menn, finnes det knapt en eneste mannlig assistent i landets største advokatfirmaer.

Eric Roe påpeker at skjevheten på toppen har blitt viet langt mer oppmerksomhet enn den blant assistentene.

– Advokatforeningen jobber med flere modeller for at kvinner ikke bare skal stoppe på seniornivå, men jeg har ikke hørt om tilsvarende tiltak for kontormedarbeidere, sier han.

Advokatassistent DNA-tittelen gir studenten grunnleggende kompetanse innen jusfaget. Inspirasjonen kom opprinnelig fra den amerikanske paralegal-rollen, forteller Roe.

– Enkelt forklart kan man beskrive stillingen med å si at advokatassistenten ikke kan ha signatur på en sak, men være en avlaster for advokaten.

Har gitt støtte til andre studier

Norske myndigheter har i en årrekke gitt millioner til studieretninger med formål å utjevne kjønnsbalansen.

NHOs kampanje «Jenter og teknologi» har siden 2016 fått statlig tilskudd på til sammen 14 millioner kroner. I 2020 utgjør tilskuddet 3,5 millioner kroner.

Lærerutdanningen er på sin side tildelt 21 millioner kroner de siste årene, med eksplisitte føringer om å prioritere arbeid for å rekruttere mannlige studenter.

E24 har bedt om et intervju med kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) for å svare på spørsmål om hvorfor ikke tiltak mot den kjønnsmessige skjevheten i sekretær- og assistentyrker er gitt samme type støtte.

Vi har fått beskjed om at statsråden er opptatt med tjenestereise og har fått tilsendt skriftlige svar.

Raja skal lage ny strategi

Her svarer ikke Abid Raja på nevnte spørsmål. Via kommunikasjonsavdelingen skriver han:

– Det finnes mange eksempler på at vi har et kjønnsdelt arbeidsmarked, og et av de tydeligste ser vi her når det gjelder mannlige advokatassistenter. Skjev kjønnsbalanse er en viktig likestillingsutfordring, uavhengig av hvilket yrke vi snakker om.

– Vi vet at kvinnedominerte yrker generelt har lavere gjennomsnittslønn enn mannsdominerte bransjer. Dette kan være en av årsakene til at menn ikke søker seg til jobber som sekretær eller advokatassistent.

– Regjeringen ønsker å gjøre noe med disse skjevhetene, derfor er vi i gang med å lage en strategi for et mindre kjønnsdelt utdannings- og arbeidsliv. Denne strategien skal legges frem våren 2021 og vil ha en varighet på fire år.