Strømprodusent tok tap på 200 millioner kroner på kraftsikringer
(E24): Kraftprodusenten Sogn og Fjordane Energi produserer strøm i et område med lav strømpris, men sikret prisene sine i et marked som følger de høye strømprisene i Norden. Det medførte en millionsmell, og at de nå forlater markedet.
Sogn og Fjordane Energi (SFE) tok et tap på 200 millioner kroner i fjor, etter at sikringskontraktene deres sluttet å fungere, skriver E24.
E24 omtalte tirsdag hvordan det finansielle kraftmarkedet, som egentlig skal gi aktørene forutsigbarhet, kan føre til store problemer for norske kraftprodusenter med dagens høye strømpriser.
På markedsplassen Nasdaq kan man kjøpe eller selge kraft frem i tid. Mange kraftprodusenter har sikret kraftsalget sitt på et visst prisnivå i fremtiden, for å vite omtrent hvor mye inntekter de får fra kraften sin.
Vedum slår kloa i hele Norges inntektsvekst. Vanlige folk må stramme inn.
Sikringen skal fungere slik: Dersom kraftprisene er høyere enn prisen man har sikret seg på, vil selskapet tjene penger på kraftproduksjonen, selv om de får en utgift fra sikringen. Dersom strømprisen er lavere enn nivået selskapet har sikret seg på, vil kraftprodusenten tjene på kontrakten, selv om de ikke får like mye inntekter fra kraftproduksjonen.
For SFE slo denne sikringen feil.
Milliontap
SFE produserer strøm i prisområdet NO3. Dette området dekker store deler av området nord for Sognefjorden, og hele Trøndelag. Dette området har hatt mye lavere strømpris det siste året enn resten av Sør-Norge.
SFE hadde prissikret seg. Men de fleste sikringskontrakter, også SFEs, er basert på den såkalte systemprisen.
Systemprisen er en pris som blir regnet ut av kraftbørsen Nord Pool, og har som forutsetning at det ikke er flaskehalser flaskehalser En flaskehals er en begrensing i overføringskapasiteten mellom ulike prisområder.mellom de ulike prisområdene. Systemprisen er felles for hele Norden.
Systemprisen og områdeprisen i NO3 har tradisjonelt sett ikke avviket stort fra hverandre.
Dette endret seg i 2021, forklarer Martin Holvik, konserndirektør for økonomi og finans i SFE:
– Vi har tradisjonelt sett, som mange andre produsenter, prissikret en andel av produksjonen vår mot systemprisen. Dette tjente oss godt, frem til 2021. Det som skjedde var at korrelasjonen mellom områdeprisen og systemprisen ble veldig mye svakere, og til dels forsvant, sier han.
Det betydde at systemprisen fløy til værs, samtidig som SFE ikke produserte strøm i et prisområde der de fikk godt betalt for kraften sin. Det ga dem «en smell», sier Holvik:
– Derfor kostnadsførte vi cirka 200 millioner kroner i 2021 knyttet til finansielle kraftkontrakter for levering i 2022 og senere.
Dette tapet har blitt enda større i 2022, opplyser Holvik.
Kan påvirke utbytter til stat og kommune
Da sikringene sluttet å fungere, sluttet også SFE å sikre seg mot systemprisen.
– Vi ser det som utfordrende å skaffe oss forutsigbarhet knyttet til fremtidige inntekter på kraftproduksjonen, særlig i NO3. Det er ikke noe godt finansielt marked for å prissikre den fremtidige produksjonen lenger.
Selskapet har inngått noen kontrakter som er rettet mer direkte mot området de har strømproduksjonen i.
E24 Forklarer: Markedet som kan velte kraftgigantene
– Prissikringen mot systemprisen var et godt sikringsinstrument til og med 2020, og var et godt instrument i mange tiår. Men nå er det ikke et instrument vi kan bruke, sier Holvik.
– Dette gir oss atskillig mindre muligheter til å skape forutsigbarhet og stabilitet.
– Og det vil også påvirke evnen til å lever jevne og stabile utbytter til eierne?
– Det vil påvirke stabiliteten og forutsigbarheten til eierne i utbyttebetaling, og långivere sitt ønske om stabilitet.
Sogn og Fjordane Energi er eid av blant andre Vestland fylkeskommune, en rekke kommuner i gamle Sogn og Fjordane fylke og kraftselskapet Eviny.
Etterlyser Norge-hjelp
Holvik mener feilen ligger i overføringskapasiteten mellom prisområdene.
– Det er nettbegrensingen som er en viktig grunn her. Manglende overføringskapasitet mellom de ulike prisområdene gjør at i enkelte prisområder får man faktisk ikke ut all kraften som er der, det er det vi har opplevd. Med bedre overføringskapasitet ville det avhjulpet situasjonen i Sør-Norge og gjort prisforskjellene lavere, sier han.
– Store vannmengder har gått tapt nord for prisskillet samtidig som Sør-Norge og kontinentet skriker etter kraft og prisene i sør har økt sterkt.
Han ønsker at Norge også skal komme med hjelp til markedet, slik Finland og Sverige gjorde i helgen, da de kom med likviditetsgarant til energisektoren.
– Vi har registrert at den svenske og finske staten kom på banen i helgen og ønsket å stille opp for Nasdaq. Det ønsker vi er velkommen og syns det er veldig flott om Norge kunne bidra til å sikre Nasdaq her. På tross av de forskjellene i områdepris er det viktig å kunne ha Nasdaq som en handelsplass for prissikring av produsenter og forbrukere.
