Oljefondet fikk en avkastning på minus 1637 mrd.

Oljefondets avkastning gikk i minus i 2022, et år som ble preget av nedtur på sentrale børser.

Det kommer frem i en oppdatering fra Norges Bank Investment Management (NBIM), som er den delen av sentralbanken som forvalter oljepengene på vegne av regjeringen og folket.

Oljefondets avkastning ble på minus 1.637 milliarder kroner i fjor, eller minus 14,1 prosent.

Dette er fondets største tap noensinne, målt i kroner.

Det nest største tapet var i finanskrise-året 2008 da avkastningen ble på minus 633 milliarder, og det tredje største tapet var på 485 milliarder kroner i 2018.

– 2022 ble et utfordrende år, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache på en pressekonferanse tirsdag.

Fondet har hatt positiv avkastning i de fleste årene siden det ble etablert i dagens form i 1998. Tapet i fjor kommer etter tre år på rad med positiv avkastning på over 1.000 milliarder kroner pr. år.

Fondet steg i verdi

På tross av negativ avkastning økte fondet likevel i verdi i fjor. Grunnen er at kronekursen gjorde utenlandske investeringer mer verdt, og at regjeringen i fjor sparte mer enn 1.000 milliarder kroner av sine olje- og gassinntekter i fondet.

Samlet bidro dette til at fondets verdi steg til 12.429 milliarder kroner ved inngangen til 2023, fra 12.340 milliarder kroner ved inngangen til 2022.

– Markedet har vært preget av krig i Europa, høy inflasjon, og stigende renter. Dette påvirket både aksjemarkedet og rentemarkedet negativt på samme tid, noe som er uvanlig. Samtlige aksjesektorer hadde negativ avkastning bortsett fra energi, sier Oljefondets leder Nicolai Tangen ifølge en melding.

Det var særlig amerikanske aksjer som gjorde det svakt i fjor, påpeker fondet.

Slik ble avkastningen på fondets ulike investeringer i 2022:

• aksjeavkastningen ble på minus 15,3 prosent i fjor
• renteinvesteringene hadde en avkastning på minus 12,1 prosent
• eiendomsinvesteringene fikk en avkastning på 0,1 prosent
• avkastningen på unotert infrastruktur (så langt ett havvindprosjekt) ble på 5,1 prosent

Teknologiselskapene bidro negativt

Teknologisektoren gjorde det svært svakt i fjor, og det preger også Oljefondets resultater.

Det var Amazon som bidro mest negativt til avkastningen i fjor, med minus 56 milliarder kroner. Facebook-eier Meta bidro med minus 52 milliarder, og Tesla med minus 47 milliarder kroner, opplyser fondet.

Google-eier Alphabet bidro med avkastning på minus 47 milliarder i fjor, Apple med minus 43 milliarder og Microsoft med minus 42 milliarder kroner.

Året før var teknologiaksjene derimot blant dem som bidro mest positivt, påpeker Oljefondets nestleder Trond Grande på en pressekonferanse.

– Det er det stikk motsatte av året før, sier han.

Sterke energiaksjer

Energiaksjene bidro mest positivt til Oljefondets avkastning i fjor.

Investeringene i Exxon Mobil Corp hadde en positiv avkastning på 27 milliarder kroner i fjor, mens Chevron bidro med 16 milliarder kroner, TotalEnergies med 14 milliarder kroner og Shell med 12 milliarder kroner, opplyser fondet.

– 2021 var et sterkt år for energi, og dette fortsatte i fjor, sier Stein Birkeland som er porteføljeforvalter for energi i Oljefondet under pressekonferansen.

Han påpeker at fondet økte sine beholdninger mot slutten av 2021. Mange energiselskaper steg mye i løpet av 2022.

– Dette betalte seg mye raskere enn noen forventet, sier han.

På listen over selskapene som bidro mest positivt er også den danske farmasikjempen Novo Nordisk med 15 milliarder og Astra Zeneca med 11 milliarder.

Sparer over 1.000 mrd. i fondet

På pressekonferansen tirsdag peker Tangen og fondets nestleder Trond Grande på at markedene preges av økende inflasjon og renter, høye energipriser og usikkerhet.

– Men hvem ville tro at i et slikt år, så holdt fondets verdi seg om lag uendret? spør Tangen.

Fondets ledelse forklarer at verdien av fondet ikke bare påvirkes av avkastningen, men også av utviklingen i kronekursen og hvor mye regjeringen sparer i fondet eller tar ut av fondet.

I fjor tilførte staten en rekordhøy sum på 1.085 milliarder kroner til fondet, fordi oljeinntektene til staten var betydelig høyere enn forbruket av oljepenger. Hvis de høye olje- og gassprisene vedvarer i 2023 ventes det også enorme overføringer fra staten til sparing i fondet.

– Den høyeste overføringen til fondet noensinne, sier Grande.

Svakere krone løftet verdien

Kronekursen bidro isolert sett til at fondets verdi ble økt med 642 milliarder kroner i fjor. Når kronen svekker seg mot dollar og euro, så blir fondets aksjebeholdninger i USA og Europa mer verdt målt i norske kroner.

Fondet har steget betraktelig i verdi siden nyttår, og startet denne uken med en verdi på over 13.300 milliarder kroner. Det skjer etter positiv utvikling på børsene og en svekkelse av kronen.

Blant annet har den brede amerikanske indeksen S&P500 steget med om lag seks prosent så langt i 2023.

Eier fortsatt russiske aksjer

De høye energiprisene som sender mer penger inn i fondet er knyttet til Russlands reduserte gassleveranser til Europa fra 2021, og sanksjoner mot Russland etter invasjonen av Ukraina i 2022.

– Det har et tragisk bakteppe, sier Tangen.

Fondet har hatt store papirtap på sine russiske aksjer, og har ikke klart å droppe sine eiendeler i landet selv om den norske regjeringen i fjor ba fondet om å gå ut.

– Vi er ikke ute av Russland. Vi er egentlig helt fastlåst på grunn av sanksjoner, sier Grande.

Han peker på at det depotet fondet bruker er stengt. Dermed kan fondet hverken selge eller kjøpe aksjene, eller stemme på generalforsamlinger. Det russiske oppgjørssystemet er også underlagt sanksjoner.

Slo markedet i 2022

Oljefondet måler sine prestasjoner opp mot en såkalt referanseindeks, og gjorde det bedre enn denne i fjor. Fondets avkastning var 0,88 prosentpoeng bedre enn referanseindeksens avkastning i fjor.

Meravkastningen var imidlertid negativ i fjerde kvartal, opplyser Oljefondet.

– Ja, den var negativ. Av flere grunner, sier Tangen under pressekonferansen.

– Én var det faktum at vi hadde en nedskrivning på unoterte aksjer, som vi typisk har mot slutten av året. Vi hadde også oppgang i aksjemarkedet, og da blir det rapporterte resultatet for eiendom også negativt, sier Tangen.

Slik var fondets penger plassert ved nyttår:

• 69,8 prosent i aksjer
• 27,5 prosent i rentepapirer
• 2,7 prosent i ikke-børsnotert eiendom
• 0,1 prosent i ikke-børsnotert infrastruktur for fornybar energi

Oljefondet skal over tid redusere antallet aksjer det eier fra over 9.000 til rundt 6.000 selskaper, opplyser fondets ledelse på pressekonferansen.

– Jeg ønsker velkommen en reduksjon i antallet aksjer, sier Tangen.