Mener vindskatt rammer uheldig: – Forslaget bør utsettes og utredes

(E24: )Grunnrenteskatt på vindkraft kan gi dyrere strøm for industrien, og staten vil trolig få inn mindre penger enn ventet, ifølge Aneo-sjef Ståle Gjersvold. – Vi ønsker en utsettelse, sier han.

Sjefen for Trønderenergi og Hitecvisions energiselskap Aneo forsøker nå å forstå konsekvensene av grunnrenteskatten på 40 prosent som regjeringen har foreslått å innføre på vindkraft.

Ståle Gjersvolds konklusjon så langt er at skatten trolig vil gi langt mindre inntekter til staten enn ventet, og at industrien kan risikere dyrere strøm. Fra tidligere har flere aktører også advart mot at vindkraftanlegg kan gå konkurs.

Skatteforslaget skal gjelde fra nyttår, men sendes først på høring mot slutten av året. Bransjen er misfornøyd med regjeringens fremgangsmåte.

– Vi ønsker en utsettelse, så dette blir ordentlig utredet og ikke forutsettes innført som en del av statsbudsjettet. Vi må få en grundig høringsprosess og en grundig vurdering av konsekvensene av dette forslaget, sier Gjersvold til E24.

– Uklokt

Vindbransjen og Finans Norge frykter at grunnrenteskatten kan føre til konkurser for eksisterende vindkraftanlegg. Det vil også kunne true industriens langsiktige avtaler om kraftkjøp fra disse anleggene.

Flere store industriaktører kjøper vindkraft på langsiktige avtaler, som Alcoa, Hydro og Eramet.

– Konsekvensene av denne skatten for prosjekter som allerede er bygget ut er av flere grunner ukloke, og de bør skjermes. Man bør innføre en nøytral grunnrenteskatt på kommende prosjekter, men dette forslaget bør utsettes og utredes slik at man er sikker på at det er fornuftig, sier Gjersvold.

Ønsker økte investeringer

Norsk Hydro eier ikke selv vindkraftverk i Norge, og blir ikke direkte berørt av grunnrenteskatten. Men aluminiumsprodusenten er bekymret for tilgangen på kraft.

– Som en stor kraftforbruker med behov for vesentlig mer kraft i årene som kommer, er vi opptatt av at det legges til rette for investeringer i ny fornybar energi, skriver kommunikasjonssjef Maria Melfald Tveten i Hydro i en e-post til E24.

Hydro har langsiktige strømkjøpsavtaler med vindkraftverkene Tonstad og Fosen i Norge og Markbygden, Blakliden, Overtüringen og Stor-Skälsjön i Sverige. Men selskapet vil ikke spekulere i den økonomiske situasjonen til kontraktsmotpartene sine.

– På generelt grunnlag er vi bekymret over effekten av tilbakevirkende kraft av grunnrente, som med den foreslåtte innretningen vil falle urimelig ut for eksisterende vindparker med full grunnrente-eksponering, skriver Tveten.

Venter dyrere strøm til industrien

Med innføringen av grunnrenteskatt vil det trolig bli dyrere for industrien å sikre seg avtaler med vindkraftverk, tror Gjersvold i Aneo.

– Vi analyserer nå hva som vil skje med nye langsiktige kraftavtaler fra vindbransjen til industrien, sier han.

– Før hadde du priser på kanskje 30-35 øre kilowattimen. Nå er prisene på vei opp på grunn av høye stålpriser. Hvis du legger på skatten og med et avkastningskrav på kanskje seks til syv prosent så må du ha avtaler på 50-60 øre. Så kraftprisene for industrien vil øke, sier Gjersvold.

Alcoa sa nylig til E24 at selskapets verk på Lista trenger en ny kraftkjøpsavtale når den gamle utløper ved utgangen av 2023, men at det kan bli krevende å få en god avtale slik det ser ut nå.

– Ikke nødvendigvis konkurransedyktig

Også Hydro frykter at det kan bli dyrere for industrien å inngå langsiktige avtaler om kraftkjøp fra vindaktører.

– Vi vil ikke spekulere på prisnivå, men forslaget til grunnrentebeskatning slik det ligger per i dag kan resultere i betydelig høyere priser for lange kontrakter, til et nivå som ikke nødvendigvis er konkurransedyktig for eksempelvis vår type industri, skriver Tveten.

– Vi opplever at regjeringen og Stortinget forstår bekymringen fra industrien, og håper det er mulig å få til endringer slik at vindkraftbeskatningen ikke undergraver målene om å få inn mer fornybar kraft og utvikle mer grønn industri, skriver hun.

Årssnittet på strømprisen i Sør-Norge har vanligvis ligget på rundt 30-40 øre kilowattimen, men industrien har gjerne enda gunstigere priser i sine langsiktige avtaler.

Avviser milliard-regnestykke

Regjeringen mener grunnrenteskatten på vindkraft på usikkert grunnlag vil kunne dra inn 2,5 milliarder kroner i 2023. Etter å ha regnet på det mener Gjersvold at tallet trolig blir lavere.

– Vi sitter med tallmateriale for alle vindkraftutbygginger i Norge, og har gjort en relativt grundig analyse av alt som er bygget ut i Norge. Dette er også tall det hefter en viss usikkerhet ved. Men våre foreløpige beregninger viser at staten maksimalt vil få inn rundt regnet én milliard kroner, sier han.

Han tror at få av de prosjektene som er bygget ut så langt vil være i grunnrenteposisjon.

– Av de 16 TWh med vindkraft som er bygget ut, ligger 60-70 prosent i NO3 og NO4, områder med lave eller middels priser. Disse er ennå ikke i grunnrenteposisjon, sier han.

– De resterende som ligger i det sørlige Norge har ofte langsiktige kraftsalgsavtaler (PPA) med industrien, og der ligger markedet på maksimalt 30-35 øre. Ifølge våre beregninger blir inntektene lavere enn det Finansdepartementet har lagt til grunn, sier Gjersvold.

Aasland venter gode innspill

Det er Finansdepartementet som håndterer grunnrenteskatten. E24 har likevel spurt olje- og energiminister Terje Aasland om det er akseptabelt hvis skatten fører til dårligere vilkår for industrien, slik Ståle Gjersvold i Aneo og Norsk Hydro frykter.

– Jeg tror vel ikke Ståle eller Hydro er redde for grunnrenteskatten, men det er kanskje innretningen på skatten som gjør det krevende for dem, sier Aasland til E24.

– Vi har ikke sendt ut forslaget på høring ennå, jeg forventer at den type stemmer som gjerne vil bygge vindkraft på land, gjerne i kombinasjon med industri, kommer med kloke, gode innspill til oss slik at vi får satt et endelig, godt rammeverk for vindkraft på land, legger han til.