Handlet med russiske aksjer etter Ukraina-invasjon

Oljefondet gjorde 42 handler i russiske aksjer i dagene etter Russlands invasjon av Ukraina, ifølge finansministeren. Ifølge fondet var dette relativt små handler som gjøres i den daglige forvaltningen.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Oljefondet gjorde noen handler med russiske aksjer i dagene etter Russlands invasjon av Ukraina, ifølge finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Invasjonen skjedde 24. februar, og regjeringen varslet søndag 27. februar at fondets investeringer i Russland vil bli frosset og skal selges. I dagene før dette ble det gjort noen handler, men for relativt små summer sammenlignet med den totale verdien av fondets russiske aksjer.

«Norges Bank har ikke gjennomført handler i Russland etter at regjeringens beslutning ble offentliggjort. I perioden torsdag 24. februar og fredag 25. februar 2022, altså etter invasjonen ble kjent og før regjeringens beslutning ble kjent, handlet banken russiske verdipapirer», skriver Vedum i svaret.

Det kommer frem i et svar på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Marie Sneve Martinussen (R). Hun spurte om forvalterne i Norges Bank Investment Management (NBIM) hadde handlet i russiske verdipapirer etter invasjonen av Ukraina og før regjeringen ba fondet selge seg ut av Russland.

Oljefondet har tidligere kvittet seg med russiske obligasjoner, og de eneste verdipapirene fondet eier i Russland er aksjer.

42 handler etter invasjonen

Martinussen ba også Vedum om å redegjøre for hva slags handler Oljefondet gjorde etter invasjonen.

Statsråden understreker at Norges Bank hver dag har betydelige aksjehandler som del av forvaltningen av fondet. Ifølge Vedum gjorde Oljefondet 42 handler i russiske verdipapirer den 24. og 25. februar 2022.

«Disse omfattet kjøp for om lag 24 millioner amerikanske dollar og salg for om lag 25 millioner amerikanske dollar. Handlene omfattet selskaper i sektorer som finans, energi, industri og materialer. Det skjedde ingen handler i russiske verdipapirer etter 25. februar 2022», skriver Vedum.

Disse handlene er relativt små sammenlignet med den totale verdien på fondets russiske aksjer, som var på 27,4 milliarder kroner ved nyttår.

– Dette var relativt små handler som fondet gjør i sin daglige forvaltning, og det var ingen frys i russiske aksjer på dette tidspunktet. Etter regjeringens pressekonferanse søndag 27. februar har det vært full frys i fondets russiske eiendeler, sier presseansvarlig Line Aaltvedt i Norges Bank Investment Management til E24.

Oljefondet anslo i forrige uke at verdien av de russiske aksjene kan ha falt til rundt 2,5 milliarder kroner, altså et fall på nær 25 milliarder. Men tallet er usikkert så lenge det ikke er handel på Moskvabørsen. Oljefondet baserte sitt anslag blant annet på handelen i London, hvor flere russiske aksjer har falt kraftig.

– Riktig av regjeringen

Martinussen i Rødt mener svaret fra Vedum viser at det var riktig av regjeringen å gripe inn og fryse fondets russiske eiendeler.

– Vi tenker at dette viser at det var helt riktig av regjeringen å komme med et eget og tydelig vedtak om å fryse Oljefondets russiske aksjer. For på egen kjøl så handler Oljefondet som vanlig selv om det er krig og bombene regner, sier Martinussen.

– Vi mener at dette viser at det var viktig å komme med tydelig politisk styring av fondet, for disse vurderingene gjør ikke fondet selv. Mange vil jo mene at det er rart hvis fondet skal drive med spekulasjon i et land som er i krig. Det viser også at det er mulig for Norge å gjøre selvstendige tiltak mot den russiske økonomien og oligarker, sier hun.

Kan bli sittende med aksjene

I januar sa Oljefondet til E24 at det ville sitte stille i russiske verdipapirer, og ikke gjøre noen brå skift. Dette var også fondets strategi etter Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014.

Dette endret seg søndag 27. februar, da regjeringen varslet at Oljefondet skal trekke seg ut av Russland, og at Norge ville slutte seg til EUs sanksjoner mot Russland.

Mandag 28. februar sendte Finansdepartementet et brev til Norges Bank hvor det ba om en plan for hvordan Oljefondets nedsalg i Russland kan gjennomføres. Den planen skal Norges Bank levere innen 15. mars.

Ifølge ledelsen i fondet kan det imidlertid bli krevende å kvitte seg med fondets aksjer, så lenge Moskvabørsen holdes stengt og det er sanksjoner på pengeoverføringer til og fra Russland. Fondets leder Nicolai Tangen erkjenner at fondet risikerer å bli sittende med aksjene.

– Det kan i verste fall skje, hvis det ikke blir noen omsetning av de aksjene, sier Tangen.

Ventet ikke invasjon

Etter at regjeringen bestemte at fondet skulle ut, sa sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets at det trolig er for sent å selge, og at verdiene kan være tapt.

Moskvabørsen holdt åpent torsdag og fredag etter invasjonen, men har vært stengt siden mandag 28. februar.

I teorien kunne Oljefondet ha solgt seg ut av Russland før invasjonen uten å bryte med det rammeverket fondet har, ifølge fondets leder Nicolai Tangen. E24 spurte ham nylig hvorfor fondet ikke gjorde dette.

– Fordi vi ikke ventet at Ukraina skulle bli invadert, sa Tangen til E24 den 4. mars.